Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-15T18:15:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2026 kl. 18:15
(Ingen forskjell)

nb>EspenFJ på 4. aug. 2025 kl. 21:53

2025-08-04T21:53:55Z

Ny side

{{Infoboks vannmasse
| navn = Sperillen
| bilde = Sperillen, Ringerike 2.jpg
| bildetekst = Sperillen, mot nordvest
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Buskerud]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Ringerike]]
| vassdrag = [[Begnavassdraget]]
| areal = 37,32
| areal_ref = <ref name="Magasin"/>
| hrv = 150,25
| lrv = 147,95
| høyde_ref = <ref name="Magasin" />
| magasinvolum = 86,8
| magasinvolum_ref = <ref name="Magasin" />
| omkrets = 68,00
| dybde = 129
| dybde_ref = <ref name="Dybdekart"/>
| volum = 1,615
| volum_ref = <ref name="Dybdekart" />
| nedbørfelt = 4 601,14
| nedbørfelt_ref = <ref name="Nedbørfelt"/>
| tilløp = [[Begna]], [[Urula]], [[Tosevikelva]], [[Skarrudelva]], [[Bjonelva]], [[Rindeelva]]
| utløp = [[Ådalselva]]
| posisjonskart = Buskerud
| breddegrad = 60.49
| lengdegrad = 10.05
| koordinatregion = NO-06
}}
'''Sperillen''' (av [[norrønt språk|norr]]. ''Sperðill'', trolig fra ''spǫrðr'' som betyr ''hale'') er en [[innsjø]] i [[Begnavassdraget]] og ligger geografisk i [[Ådal]] i [[Ringerike|Ringerike kommune]] i [[Buskerud|Buskerud fylke]]. Innsjøen har et flatemål på cirka 37 km² og strekker seg omkring 26 km i lengde. Vannspeilet ligger cirka 150 moh. (variabelt) og største dybde er cirka 129 m, mens middeldypet er 44 m. Rundt innsjøen finnes en rekke badeplasser og noen campingplasser. [[E16]] følger Sperillen langs hele østsiden. I nordenden av innsjøen ligger tettstedet [[Nes i Ådal]].

== Tilsig og utløp ==
I nord har innsjøen tilsig fra de større elvene [[Begna]] og [[Urula]]. Langs vestsiden av fjorden fra de to småelvene [[Tossevikelva]] og [[Skarrudelva]], og langs østsiden fra de to småelvene [[Bjonelva]] og [[Rindeelva]]. I tillegg faller en rekke større og mindre [[bekk]]er ut i innsjøen.

Ved utløpet i sørenden dannes [[Ådalselva]], som nedstrøms Sperillen har en normal vannføring på 88 m³/s.<ref name="FBR"/> Ådalselva renner mot [[Hønefoss]], der den renner sammen med [[Randselva]] og danner [[Storelva (Ringerike)|Storelva]]. Storelva drenerer til [[Tyrifjorden]], Norges femte største innsjø.

== Regulering ==
Sperillen har vært regulert med demning ved [[Killingstrømmen]] siden 1906 og er således det eldste [[reguleringsmagasin]]et i hele [[Drammensvassdraget]]. I 1888 ble brukseierne, [[Kanalvesenet]], og jernbanen, som drev dampskiptraﬁkk på Begna og Sperillen, enige om å be [[Regjeringen]] framlegge for [[Stortinget]] og søke tilskudd for bygging av en [[demning|dam]] ved utløpet av Sperillen. Søknaden ble sendt i 1890, men først i 1903 bevilget Stortinget midler. Staten skulle dekke 1/4 og brukene 3/4 av kostnadene. Dammen ble bygget i årene 1903–1905.<ref name="FBR100år" /> En ny dam ble bygget i perioden 1961–1964.<ref name="FBR100år"/>

Reguleringshøyden for innsjøen er 2,3 meter.<ref name="FBR100år" /> Magasinvolumet utgjør cirka 86,8 millioner m³.<ref name="FBR100år" />

== Naturen rundt ==
Langs østsiden av fjorden stiger landskapet raskt opp mot det naturskjønne området rundt [[Fjorda]] i [[Gran (kommune)|Gran kommune]] på [[Hadeland]], omkring 389 moh. Det regnes som et eldorado for [[kano]]entusiaster. Langs vestsiden stiger landskapet enda brattere mot fjelltoppene i [[Ådalsfjellene]]. Både [[Gyranfisen]] og [[Treknatten]] stiger til over 1 100 moh. Området er et populært rekreasjonsområde både sommer og vinter. Det har også en del hytter og en rekke gode fiskevann.

== Trafikken på fjorden ==
[[Fil:Sperilbanen near Sperillen.jpeg|thumb|[[Sperillbanen]] 1926 {{Foto|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
Ådalselva var tidligere farbar med båt fra [[Hen (Ringerike)|Hen]], og derfor utgangspunkt for skipstrafikken til og fra Sperillen i tiden før det ble vanlig med bil, blant annet med dampskipet [[DS «Bægna»]]. Båten gikk også opp Begna til [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]]. Den fraktet folk og varer. Da [[Sperillbanen]] ble bygget fram til [[Finsand]] på østsiden av innsjøen, fikk dampskipstrafikken ny brygge der, men etter hvert tok bilen over mer og mer av transporten.

Sperillen var også en viktig innsjø under tidligere tiders [[tømmerfløting]], og det ble også benyttet båt til transportoppdrag av tømmer over fjorden. [[Hengsleøya (Ådal)|Hengsleøya]] i utløpet av Urula er et bevis for fløtingens betydning i tidligere tider. Ved [[Tømmerhengsle|hengsle]] ble tømmeret samlet fra vassdragene rundt og buntet til [[tømmerflåte]]r, før det ble fløtet over fjorden og videre som løstømmer nedover Ådalselva mot [[Hønefoss]]. Fløtingen stoppet opp mot slutten av [[1960-tallet]].

== Fiske ==
Innsjøen er kjent for [[sik]] og [[ørret]] av svært høy kvalitet. Det finnes en god stamme med [[storørret|fjordørret]] (''Salmo trutta lacustris'') der. Sperillørret (også kalt ''spirilaure'') er typisk markant prikket og har gytevandring opp i Urula og Begna på høstparten. I tillegg til sik og ørret fiskes det også [[abbor]], [[røye]], [[gjedde]] og [[brasme]] der. Det finnes dessuten [[krøkle]], [[ørekyt]], [[niøye]], [[trepigget stingsild]] og [[nipigget stingsild]] i innsjøen. I tillegg finnes det [[edelkreps]] (''Astacus astacus'') der.

Det drives også profesjonelt fiske i innsjøen. Fiskekort er obligatorisk for sportsfiskere ettersom grunneiere besitter fiskerettighetene.

== Etymologi ==
Navnet Sperillen stammer fra det norrøne ordet ''Sperðill'', som er beslektet med det gammelsvenske ''spǫrðill'' og det norrøne ''spǫrðr'', som betyr «hale», «stjert» eller «(spyd)spiss». Dette tyder på at navnet opprinnelig kan ha referert til en form som minner om en hale eller et smalt, forlatt område.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Store norske leksikon|etternavn=Lauritzen|fornavn=Per Roger|år=2024}}</ref>

Det er usikkert om navnet beskriver selve innsjøens utstrekning, eller om det viser til det bratte og smale terrenget rundt. Sperillens langstrakte form blir først og fremst tydelig i kartet, mens det som skiller seg ut i landskapet er det til dels ulendte, bratte og smale terrenget langs både øst- og vestbredden. Det skiller seg fra for eksempel den nærliggende [[Randsfjorden]] som også er lang og smal, men hvor landskapet rundt er mer åpent med slake jordbruksbygder langs begge bredder.<ref name=":0" />

== Se også ==
* [[Liste over innsjøer i Buskerud]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Dybdekart">{{NVE Atlas|kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart |dato=7. april 2014}}</ref>

<ref name="FBR">[http://www.begna.no/vannstand.asp Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR). ''Vannstander''. FBR nettsider] {{Wayback|url=http://www.begna.no/vannstand.asp |date=20130819084022 }} Besøkt 2013-05-26</ref>

<ref name="FBR100år">[http://www.begna.no/dokument/Jubileumsbrosjyre-2008.pdf Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR). ''Regulering av Begnavassdraget i 100 år''. FBR, Hønefoss] {{Wayback|url=http://www.begna.no/dokument/Jubileumsbrosjyre-2008.pdf |date=20110910070948 }}. Besøkt 2013-05-26</ref>

<ref name="Magasin">{{NVE Atlas|kartlag=Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin |dato=12. februar 2015}}</ref>

<ref name="Nedbørfelt">{{NVE Atlas|kartlag=Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet|dato=13. april 2015}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1983-10-26-1618 Forskrift for fisket i Sperillen med Ådalselva, Begna og Urula opp til Åmundsfoss, Ringerike kommune, Buskerud.]
* [https://www.inatur.no/ Inatur] (salg av fiskekort)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Begnavassdraget]]
[[Kategori:Innsjøer i Ringerike]]
[[Kategori:Ådals geografi]]
[[Kategori:Reservoarer i Buskerud]]

Sperillen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>EspenFJ på 4. aug. 2025 kl. 21:53