https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Speillitteratur 2026-04-15T11:41:54Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.45.1 https://www.wikisida.no/index.php?title=Speillitteratur&diff=140554&oldid=prev 2026-04-13T06:16:19Z

<p>Én sideversjon ble importert</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 06:16</td> </tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div> </td></tr> <!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-140553:rev-140554 --> </table>

Wikisida https://www.wikisida.no/index.php?title=Speillitteratur&diff=140553&oldid=prev 2022-08-17T00:37:54Z

<p><span class="autocomment">Innhold og former: </span>endel -&gt; en del using <a href="/index.php?title=Wikisida.no:AWB&amp;action=edit&amp;redlink=1" class="new" title="Wikisida.no:AWB (siden finnes ikke)">AWB</a></p> <p><b>Ny side</b></p><div>&#039;&#039;&#039;Speilitteratur&#039;&#039;&#039; er en tekstgruppen innenfor den europeiske [[middelalderen]]s litteratur der helst ordet speil inngikk i verktittelen (for eksempel på [[latin]]: &#039;&#039;speculum&#039;&#039;). I disse &#039;&#039;speilene&#039;&#039; / &#039;&#039;specula&#039;&#039; gjennomgåes de forskjelligste livsområder, som for ensempel rett, regjeringskunst, moral, religion ov verdensviten / naturfilosofi (naturvitenskap). Speillitteraturen spenner mellom eller kombinerer oppbyggelse og læring; den informerer og belærer.<br /> <br /> == Innhold og former ==<br /> [[Fil:Seite aus der Oldenburger Bilderhandschrift.jpg|mini|Fra Eike von Repgows &#039;&#039;Sachsenspiegel&#039;&#039;: Landerett og lensrett; nedenfor er adelsfamiliers våpen. Blad fra &#039;&#039;Oldenburger Bilderhandschrift&#039;&#039;, 1336. [[Landesbibliothek Oldenburg]]]]<br /> Til den tidligere speillitteratur tilregnes høymiddelalderske [[middelalderlatin]]ske verker som for eksempel &#039;&#039;[[Speculum regnum]]&#039;&#039; [[Gottfried av Viterbo]] (ca 1185) som tar for seg paver og konger, &#039;&#039;[[Speculum stultorum]]&#039;&#039; av [[Nigellus de Longchamp]] (ca 1180) som er et [[Narr-litteratur|narrespeil]], og &#039;&#039;[[Speculum maius]]&#039;&#039; av [[Vincent av Beauvais]] (ca 1250) som var middelalderens største [[encyklopedi]].<br /> <br /> De første speilverker på tysk var for det meste sammenstillinger av rettskilder, og er de første bevarte prosatekster på folkespråket: det av [[Eike von Repgow]] kompilerte [[mellomnedertysk]]e &#039;&#039;[[Sachsenspiegel|Spegel aller Sassen]]&#039;&#039; (&#039;&#039;Sachsenspiegel&#039;&#039;) fra tidlig 1200-tall, og det ca.&amp;nbsp;1275 derutav utviklede [[middelhøytysk]]e &#039;&#039;[[Deutschenspiegel|Spiegel aller deutschen Leute]]&#039;&#039;, [[Conrad Heyden]]s &#039;&#039;[[Klagspiegel]]&#039;&#039; (1436) og [[Ulrich Tengler]]s &#039;&#039;[[Laienspiegel]]&#039;&#039; (1509). Man har også &#039;&#039;[[Schwabenspiegel]]&#039;&#039; fra 1200-tallet, men dette navn ble ikke benyttet om verket før senere, fra 1600-tallet.<br /> <br /> På tysk og latin var det også en del oppbyggelseslitteratur, som for eksempel &#039;&#039;Spiegel des Sünders&#039;&#039; og &#039;&#039;Spiegelbuch&#039;&#039; (1400-tallet), en rekke [[Fyrstespeil|fyrste-]] og [[frelsesspeil]]; dessuten [[Stenderordning|stenderlærer]] som [[Johannes Rothe]]s &#039;&#039;Ritter-Spiegel&#039;&#039; (ca 1410). Så var det verker av medisinsk art (&#039;&#039;Spygel der gesuntheit&#039;&#039;, &#039;&#039;Der frawn spiegel&#039;&#039;, begge fra 1300-tallet og [[fabel]]&lt;nowiki/&gt;samlinger (&#039;&#039;Spygel der Wyßheit&#039;&#039;, 1520).<br /> <br /> I form og oppbygning var &#039;&#039;speilene&#039;&#039;, skjønt oftest i [[bundet tale]], ikke innskrenket. Anliggendet er ikke den språklige form, men formidlingen av et &#039;&#039;panorama&#039;&#039; med innblikk i enkeltscener uten fast komposisjon&lt;ref&gt;Gero von Wilpert: &#039;&#039;Spiegel&#039;&#039;. I: &#039;&#039;Sachwörterbuch der Literatur&#039;&#039;. Kröner, Stuttgart 1969. s. 722&lt;/ref&gt;. &#039;&#039;Jomfruspeilet&#039;&#039;, latin &#039;&#039;[[Speculum virginum]]&#039;&#039; fra 1100-tallet er for eksempel i form av en dialog. Fra 1500-tallet kunne man også ha speillitteratur med dramatisk sceniske fremstillinger, et eksempel på dette er [[Ferdinand II (Tirol)|erkehertug Ferdinand II]]s &#039;&#039;Speculum vitae humanae&#039;&#039; (1534).<br /> <br /> == Litteratur ==<br /> * Herbert Grabes: &#039;&#039;Speculum, Mirror und Looking-Glass&#039;&#039;.Tübingen 1973 (= Buchreihe der Anglia, 16)<br /> * Uta Störmer-Caysa: &#039;&#039;Spiegel&#039;&#039;. In: &#039;&#039;[[Reallexikon der deutschen Literaturwissenschaft]]. Neubearbeitung des Reallexikons der deutschen Literaturgeschichte.&#039;&#039; Berlin; New York: de Gruyter 1997–2003: Bd. 3: &#039;&#039;P-Z&#039;&#039; (2003), S. 467-469; zum Begriff „Spiegelliteratur“: S. 469.<br /> * Gunhild Roth: &#039;&#039;Spiegelliteratur&#039;&#039; (&#039;&#039;I. Mittellateinische Literatur&#039;&#039;). In: &#039;&#039;[[Lexikon des Mittelalters]]&#039;&#039;, Jg. 7 (1999), Sp. 2101–2102.<br /> <br /> == Referanser ==<br /> &lt;references /&gt;<br /> <br /> {{Autoritetsdata}}<br /> <br /> [[Kategori:Litterære begrep]]<br /> [[Kategori:Litteratur fra middelalderen]]</div>

nb>4ingBot