https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Spartakistoppr%C3%B8retSpartakistopprøret - Sideversjonshistorikk2026-05-09T14:04:36ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Spartakistoppr%C3%B8ret&diff=194446&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-05-06T14:10:36Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 14:10</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-194445:rev-194446 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Spartakistoppr%C3%B8ret&diff=194445&oldid=prevnb>Spielvogel: liten skrivefeil og wikilink2023-02-11T21:23:14Z<p>liten skrivefeil og wikilink</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{referanseløs}}<br />
[[Fil:Alfred Grohs zur Revolution 1918 1919 in Berlin Große Frankfurter Straße Ecke Lebuser Straße Barrikade Kampf während der Novemberrevolution in Berlin 02 Bildseite Schaulustige.jpg|thumb|250px|Barrikade i Berlin under Spartakistopprøret{{Byline|Deutsches [[Bundesarchiv]]}}]]<br />
<br />
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-00539, Berlin, Revolution, Standrechtlich Erschossene.jpg|thumb|250px|Revolusjonære henrettet av [[frikorps]]{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]<br />
<br />
'''Spartakistopprøret''', også kjent som '''januaropprøret''', fant sted i Tyskland i perioden [[5. januar]] til [[12. januar]] [[1919]]. Det startet med en rekke spontane streiker som så utviklet seg til en [[generalstreik]], og til slutt væpnede kamper. Da opprøret ble slått ned, markerte dette samtidig avslutningen av [[novemberrevolusjonen]]. Benevnelsen Spartakistopprøret blir vanligvis benyttet, til tross for at opprøret ikke ble utløst av [[Spartakusforbundet]] eller [[Kommunistische Partei Deutschlands|kommunistpartiet]]. Disse sluttet seg derimot til opprøret etter at det kom igang.<br />
<br />
Opprøret begynte 4. januar da politisjefen i [[Berlin]], [[Emil Eichhorn]], ble avskjediget. Eichhorn, medlem av [[Det uavhengige sosialdemokratiske partiet i Tyskland]] (USPD), hadde nektet å sette inn væpnet politi mot streikende arbeidere under juleurolighetene like før, og statsministeren, [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|sosialdemokraten]] [[Friedrich Ebert]], som kontrollerte mye av det politiske arbeidet i Berlin, anså Eichhorn for å være upålitelig.<br />
<br />
En rekke spontane streiker brøt ut, og redaksjonslokalene til en avis i Berlin som hadde trykket lederartikler kritiske til Spartakusforbundet, ble stormet, samtidig som det ble reist barrikader i gatene utenfor. Flere sluttet seg til, og gatene i avisstrøket ble blokkert.<br />
<br />
Politiske ledere i USPD og kommunistpartiet oppfordret til generalstreik [[7. januar]], og rundt en halv million mennesker fulgte oppfordringen og strømmet inn i sentrum av Berlin. I de følgende to dagene klarte imidlertid ikke streikeledelsen, kalt ''Revolusjonskomiteen'', å bli enige om hva som skulle være neste skritt. Noen ønsket et væpnet opprør, mens andre ønsket forhandlinger med Ebert.<br />
[[Fil:Karl Liebknecht.jpg|thumb|left|[[Karl Liebknecht]]]]<br />
Også innen kommunistpartiet var det uenighet om hva de skulle gjøre. [[Karl Liebknecht]], i motsetning til [[Rosa Luxemburg]], ønsket væpnet kamp mot Eberts styre, også for å sikre at de var på linje med de arbeiderne som planla slike aksjoner. Samtidig ble det arbeidet for å skaffe støtte blant de militære avdelingene stasjonert i Berlin. Dette var imidlertid ikke vellykket.<br />
<br />
[[8. januar]] forlot kommunistpartiet ''Revolusjonskomiteen'' etter at USPDs representanter hadde invitert Friedrich Ebert til samtaler. Mens disse pågikk ble løpesedler distribuert blant arbeiderne i gatene. Løpesedlene hadde tittelen ''Die Stunde der Abrechnung naht!'' («Oppgjørets time nærmer seg») og fortalte om [[frikorps]]ene som ville slå til. De sosialdemokratiske myndighetene hadde engasjert frikorps for å slå ned opprøret, og Ebert beordret forsvarsminister [[Gustav Noske]] til dette. Da myndighetenes planer ble kjent, avsluttet Revolusjonskomiteen samtalene med sosialdemokratene. På dette tidspunktet sluttet Spartakistforbundet seg til det væpnede opprøret.<br />
<br />
Samme dag beordret Ebert ''[[frikorps]]ene'' til å angripe opprørerne. Frikorpsmedlemmene var veteraner fra [[første verdenskrig]] og hadde således både trening, våpen og utstyr fra krigen, noe som ga dem store fordeler i kampen. De slo hurtig ned opprøret og gjenerobret gater og bygninger. Hundrevis av opprørere ble drept, også etter at de hadde overgitt seg. Liebknecht og Luxemburg ble drept av frikorpsmedlemmer og dumpet i [[Landwehrkanal]]en i Berlin [[15. januar]] [[1919]].<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.historicaleye.com/bloodhounds.html The Battle for Berlin 1918-1919]<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Weimarrepublikken]]<br />
[[Kategori:Berlins historie]]<br />
[[Kategori:Hendelser i 1919]]<br />
[[Kategori:1919 i Tyskland]]</div>nb>Spielvogel