Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T12:56:03Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 12:56
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: Tilbakestilte endring av ~2026-15652-87 (bidrag) til siste versjon av 1000mm

2026-03-12T08:20:38Z

Tilbakestilte endring av ~2026-15652-87 (bidrag) til siste versjon av 1000mm

Ny side

[[Fil:Socrates Louvre.jpg|thumb|Byste av Sokrates]]
'''''Sokrates forsvarstale''''', også kalt '''''Apologien''''' ([[gammelgresk]]: Ἀπολογία Σωκράτους; [[latin]]: ''Apologia Socratis'') er et skriftstykke av den greske [[filosof]]en [[Platon]] (lagt i munnen på hans lærer [[Sokrates]]), som vedrører rettssaken mot og [[henrettelse]]n av Sokrates i [[399 f.Kr.]], og særlig, som tittelen antyder, hans tale til sitt eget forsvar. ''Apologien'' anses generelt for å være en forholdsvis tro gjengivelse av begivenhetenes gang, og derfor en pålitelig kilde til den historiske person Sokrates.<ref>Brickhouse, Thomas & Smith, Nicholas: [http://www.iep.utm.edu/p/plato.htm «Plato»], ''The Internet Encyclopedia of Philosophy''</ref> Derimot er det antatt at Platon i mange av sine senere dialoger, i forskjellig grad bare benyttet Sokrates som et talerør for å uttrykke sin egen filosofi.<ref>Kraut, Richard: [http://plato.stanford.edu/archives/fall2009/entries/plato/ «Plato»], ''The Stanford Encyclopedia of Philosophy'', Edward N. Zalta (red.)</ref>

Spesielt er Sokrates apologi et forsvar mot anklagene om å «forderve ungdommen» og «ikke tro på gudene som byen tror på, men på andre [[Daimon|''daimonia'']] som er nye» for Athen (24b).<ref>Lindner, Doug (2002): [http://law2.umkc.edu/faculty/projects/ftrials/socrates/socratesaccount.html «The Trial of Socrates»], ''University of Missouri-Kansas City Law School''</ref> De primære kildene om rettssaken og døden til filosofen Sokrates, er Platons apologi som skildrer rettssaken, og er en av fire sokratiske dialoger, sammen med ''[[Eutyfron]]'', ''[[Faidon]]'' og ''[[Kriton]]'', der Platon beskriver Sokrates’ siste dager.<ref>[http://plato.stanford.edu/entries/socrates/ «Socrates»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''</ref>

Anklagerne het Meletos, Anytos og Lykon. Sokrates ble funnet skyldig i anklagene og dømt til døden ved å tømme giftbegeret.

== Forsvarstalen ==
''Sokrates forsvarstale'' som Platon (429–347 f.Kr.) skrev, er en av flere forklarende unnskyldninger om Sokrates’ juridiske forsvar mot anklager om korrupsjon og ugudelighet; de fleste unnskyldninger ble publisert i tiåret etter rettssaken mot Sokrates (469–399 f.Kr.).<ref>Schofield, Malcolm (2016): [https://www.rep.routledge.com/articles/biographical/plato-427-347-bc/v-1 «Plato (427–347 BC)»], ''Routledge Encyclopedia of Philosophy''. doi:[https://doi.org/10.4324%2F9780415249126-A088-1 10.4324/9780415249126-A088-1]. ISBN 9780415250696.</ref> Som sådan er Platons ''Apologien'' et tidlig filosofisk forsvar av Sokrates, presentert i form av en [[sokratisk dialog]]. Selv om [[Aristoteles]] senere klassifiserte den som en [[Skjønnlitteratur|skjønnlitterær]] [[sjanger]],<ref> Guthrie, W.K.C. (1986): [https://books.google.com/books?id=sLxO5QSGoHcC ''A History of Greek Philosophy: Volume 4, Plato: The Man and His Dialogues: Earlier Period'']. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-31101-4; s. 71–72.</ref><ref> Kahn, Charles H. (1998): [https://books.google.com/books?id=UCkF60ScADAC ''Plato and the Socratic Dialogue: The Philosophical Use of a Literary Form'']. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-64830-1, s. 46.</ref> er den fortsatt en nyttig historisk kilde om filosofen Sokrates.<ref>Brickhouse, Thomas; Smith, Nicholas D.: [http://www.iep.utm.edu/p/plato.htm «Plato»], ''Internet Encyclopedia of Philosophy''</ref> Aristoteles mente dialogen, særskilt scenen der Sokrates utspør sin anklager Meletos, representerte en god bruk av forhør.<ref>[[Aristoteles]]: [[Rhetorica|''Retorikken'']]</ref>

Med unntak av Sokrates’ to dialoger med Meletos, om karakteren og logikken i hans anklager om Sokrates påståtte ugudelighet, er teksten til Sokrates apologi i perspektivet i førsteperson og stemmen til filosofen Sokrates (24d–25d og 26b–27d). Dessuten, under rettssaken, i sin selvforsvarstale, nevner Sokrates to ganger at Platon er til stede under rettssaken (34a og 38b).

I sin forsvarstale tar Sokrates, i henhold til Platon, om opp spørsmålet om «det gode» (''agathón'') kan det synes som om at han snakker om noe som er verd å strebe etter, noe som innebærer at det er nyttig for å oppnå lykke. Det er hva den senere moralfilosofien [[utilitarisme]] knyttet til en lære om at det som er nyttig eller gavner har også en [[Etikk|etisk]] verdi. Det er ikke handlingenes motiver som bør vektlegges, men handlingenes konsekvenser.<ref name="arnenæss"> Næss, Arne (1967): ''Filosofiens historie: Fra oldtid til renessanse'', Universitetsforlaget, s. 103</ref> [[Arne Næss]] påpeker at «det er bare i sitater som kan gi et noenlunde fyldig bilde av Sokrates’ etikk», at intet ondt kan hende den som er god:<ref name="arnenæss"/>

{{sitat|(For) jeg gjør ikke annet enn å gå rundt og overtale deres alle, gamle som unge, til ikke å tenke på deres personer eller deres gods, men først og fremst på at sjelen skal bli så etisk dyktig som mulig. Jeg sier (nemlig) til dere: det er ikke ved penger at man blir etisk dyktig, men med etisk ferdighet følger det så vel penger som alt annet godt for menneskene, både sett fra fra samfunnets og fra individets synspunkt... Men også dere, dommere, bør være ved godt mot ansikt til ansikt med døden, og ha den sannheten i tankene, at intet ondt kan vederfares en god mann, hverken i livet eller i døden, og at det som hender ham, ikke er gudene likegyldig.<ref name="arnenæss"/>}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Brickhouse, Thomas C.; Smith, Nicholas D. (1990): [https://books.google.com/books?id=P59mWE3G0GwC ''Socrates on Trial'']. Clarendon Press. ISBN 978-0-19-823938-3.
* Feaver, Douglas D. & Hare, John E. (1981): [https://www.jstor.org/stable/26308118 «The ''Apology'' as An Inverted Parody of Rhetoric»], ''JStor'', Johns Hopkins University Press, '''14'''(2), s. 205-216

== Eksterne lenker ==
*[[Project Gutenberg]] har engelske oversettelser av Platons ''Apology of Socrates'':
**[https://www.gutenberg.org/ebooks/1656 Oversatt av Benjamin Jowett, 1891]
**[https://www.gutenberg.org/ebooks/13726 Sammen med Platons ''Crito'' & ''Phaedo'', oversatt av Henry Cary, innledning av Edward Brooks Jr., 1901]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Taler]]
[[Kategori:Platons dialoger]]

Sokrates’ forsvarstale - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: Tilbakestilte endring av ~2026-15652-87 (bidrag) til siste versjon av 1000mm