Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-05T11:34:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 11:34
(Ingen forskjell)

nb>Botuluntu: endrer vitenskapelig navn på kategori til norsk navn etter artsdatabanken

2024-01-29T00:08:28Z

endrer vitenskapelig navn på kategori til norsk navn etter artsdatabanken

Ny side

{{Taksoboks
| navn=''Smilax''
| bilde=Smilax aristolochiifolia - Köhler–s Medizinal-Pflanzen-130.jpg
| bildetekst=''Smilax aristolochiifolia''
| norsknavn=
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[liljeordenen]]
| familia = [[Smilacaceae]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=ca. 210
| habitat=
| utbredelse=vidt utbredt i tropiske til varmt tempererte områder
| deler=art}}
{{Taksoboks-slutt}}
{{kursiv tittel}}
'''''Smilax''''' er ei planteslekt i familien [[Smilacaceae]].

== Beskrivelse ==
De fleste artene er [[klatreplante]]r, men noen har opprett vekst. De kan være urter, eller ha forvedet stengel. De har som regel en kort, tykk [[jordstengel]]. Noen har torner på stammen og greinene. Bladene sitter spredt, og plantene er [[Lauvfellende|løvfellende]] eller [[eviggrønn]]e. Det er tre–sju hovednerver som er forbundet med sidenerver til et rutenett, noe som er svært uvanlig blant [[enfrøbladete planter]]. Det er ofte to [[slyngtråd]]er ved basis av hvert blad.

Plantene er [[særbu]] med egne hann- og hunnplanter. [[Blomsterstand]]en sitter i bladhjørnene og er en kvast, klase eller skjerm. Blomstene er små, og de seks grønne, gule eller bronsefargede [[kronblad]]ene er hos de fleste artene ikke vokst sammen. Hannblomstene har som regel seks [[pollenbærer]]e. Hunnblomstene har oftest seks sterile pollenbærere (staminodier), tre [[Arr (botanikk)|arr]] og en tredelt [[fruktknute]]. Frukten er et svart, purpur, oransje eller rødt [[bær]] med som regel ett–to frø.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=2&taxon_id=130567
| tittel=''Smilax''
| besøksdato=2018-04-04
| verk=Flora of China}}</ref><ref name="fna" >{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=130567
| tittel=''Smilax''
| besøksdato=2018-04-04
| verk=Flora of North America}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=2&taxon_id=115355
| tittel=''Heterosmilax''
| besøksdato=2018-04-04
| verk=Flora of China}}</ref>

== Utbredelse og systematikk ==
Takhtajan mente i 1997 at slekta ''Smilax'' omfattet omtrent 350 arter. Artsbestemmelse er vanskelig ettersom plantene er særbu, blomstrer uregelmessig og har stor [[Fenotypisk plastisitet|fenotypisk variasjon]] innenfor populasjoner og til og med blant blader på samme plante. Cameron og Fu (2006) mener at det neppe er mer enn rundt 200 arter i slekta. Utbredelsen omfatter de fleste tropiske og subtropiske strøk, og noen arter finnes i kaldere områder som [[Canada]] og [[Ussuriland]]. De er blant de vanligste klatreplantene i mange [[økosystem]]er.<ref name="cfu06" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Kenneth M. Cameron og Chengxin Fu
| tittel=A nuclear rDNA phylogeny of ''Smilax'' (Smilacaceae)
| publikasjon=Aliso
| utgivelsesår=2006
| bind=22
| nummer=1
| side=598–605
| doi=10.5642/aliso.20062201.47
| issn=2327-2929}}</ref><ref name="qi13" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Zhechen Qi m.fl.
| tittel=Phylogenetics, character evolution, and distribution patterns of the greenbriers, Smilacaceae (Liliales), a near-cosmopolitan family of monocots
| publikasjon=Botanical Journal of the Linnean Society
| utgivelsesår=2013
| bind=173
| nummer=4
| side=535–548
| doi=10.1111/boj.12096
| issn=1095-8339}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.theplantlist.org/1.1/browse/A/Smilacaceae/Smilax/
| tittel=''Smilax''
| besøksdato=2018-04-04
| verk=The Plant List}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.theplantlist.org/1.1/browse/A/Smilacaceae/Heterosmilax/
| tittel=''Heterosmilax''
| besøksdato=2018-04-04
| verk=The Plant List}}</ref>

En gruppe [[Nord-Amerika|nordamerikanske]] arter som er urter og har illeluktende blomster, skilles av og til ut som en egen slekt, ''Nemexia''. De fleste botanikere anerkjenner ikke denne slekta og regner disse artene til ''Smilax''.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Robert L. Wilbur
| tittel=The subgeneric nomenclature for the herbaceous-stemmed ''Smilax'' species (Smilacaceae) of North America
| publikasjon=Brittonia
| utgivelsesår=2004
| bind=56
| nummer=2
| side=166–168
| doi=10.1663/0007-196X(2004)056[0166:TSNFTH]2.0.CO;2
| issn=1938-436X}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Chengxin Fu m.fl.
| tittel=Molecular phylogeny of the East Asian–North American disjunct ''Smilax'' sect. ''Nemexia'' (Smilacaceae)
| publikasjon=International Journal of Plant Sciences
| utgivelsesår=2005
| bind=166
| nummer=2
| side=301–309
| doi=10.1086/427200
| issn=1537-5315}}</ref><ref name="fna" /> Et annet forsøk på oppsplitting som ikke har fått gjennomslag, er å skille ut arter med mer enn seks pollenbærere (''Pleiosmilax'', ''Oligosmilax''). ''Heterosmilax'' i [[Sørøst-Asia]] har sammenvokste kronblad og regnes ofte som en egen slekt, selv om [[Molekylærgenetikk|molekylærgenetiske]] studier viser at den hører til midt i ''Smilax''.<ref name="cfu06" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Tetsuo Koyama
| tittel=A taxonomic revision of the genus ''Heterosmilax'' (Smilacaceae)
| publikasjon=Brittonia
| utgivelsesår=1984
| bind=36
| nummer=2
| side=184–205
| doi=10.2307/2806629
| issn=1938-436X}}</ref>

Den vanligste arten i Europa er ''[[Smilax aspera]]'' som vokser i alle [[middelhavslandene]]. I [[Hellas]], [[Bulgaria]], [[Tyrkia]], [[Kaukasia]], [[Syria]] og [[Iran|Nord-Iran]] finnes ''[[Smilax excelsa]]''. På [[Kanariøyene]] og [[Madeira]] vokser ''[[Smilax canariensis]]'' og på [[Azorene]] ''[[Smilax azorica]]''.<ref>{{Kilde www
| url=http://ww2.bgbm.org/EuroPlusMed/PTaxonDetail.asp?NameCache=Smilax&PTRefFk=8000000
| utgivelsesår=2010
| tittel=''Smilax''
| besøksdato=2018-04-06
| verk=Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity}}</ref> Molekylærgenetiske studier viser at ''S. aspera'' er [[Søstergruppe|søsterarten]] til alle andre arter i ''Smilax''. De andre tre søreuropeiske artene er derimot nært beslektet med arter i [[Den nye verden]] og må ha innvandret fra Nord-Amerika seint i [[miocen]].<ref name="qi13" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=T. Denk m.fl.
| tittel=''Smilax'' (Smilacaceae) from the Miocene of western Eurasia with Caribbean biogeographic affinities
| publikasjon=American Journal of Botany
| utgivelsesår=2015
| bind=102
| nummer=3
| side=423–438
| doi=10.3732/ajb.1400495
| pmid=25784476
| issn=1537-2197}}</ref>

== Nytte ==
Et ekstrakt fra røttene brukes til å lage leskedrikken [[sarsaparilla]]. Røttene til flere av artene brukes som en rotgrønnsak, og stengelen brukes på samme måte som asparges, eller i salater. Mange ville og tamme dyr eter disse plantene.<ref name="fna" /> ''Smilax'' er blitt brukt til medisinske formål av mange ulike kulturer i Europa, Amerika og Øst-Asia. [[Droge]]navnet er ''Sarsaparillae radix''. Planten brukes blant annet som et styrkemiddel og mot [[psoriasis]] og andre hudplager.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/smil_spp.htm
| tittel=Sarsaparilla
| utgiver=Urtekildens planteleksikon
| besøksdato=2018-04-06}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Liljeordenen]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Medisinplanter]]

Smilax - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Botuluntu: endrer vitenskapelig navn på kategori til norsk navn etter artsdatabanken