Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:01:47Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:01
(Ingen forskjell)

nb>Orland: /* Litteratur */ ikke relevant faglitteratur

2026-02-16T13:08:48Z

Litteratur: ikke relevant faglitteratur

Ny side

{{Infoboks slag
|navn = Slaget ved Hjørungavåg
|bilde=Ytterland Archive017 copy.jpg|center
|underskrift=Hjørungavågslaget av Bjarte Ytterland
|dato = Ca 986
|sted = Kysten av Sunnmøre
|resultat = Norsk seier
|part1 = [[Norge]]
|kommandant1 = [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]]<br />[[Eirik Håkonsson]]<br />[[Svein Håkonsson]]
|enhet2=|styrke1 = 180 skip
|tap1 = Ukjent
|part2 = [[Danmark]]
|kommandant2 = [[Sigvalde jarl]]<br />[[Vagn Åkesson]]<br />[[Bue Digre]]
|enhet1=|styrke2 = 60 skip
|tap2 = Ukjent
}}
{{koord|62|21|20.387|N|6|4|19.222|E|type:city|vis=tittel}}
'''Slaget ved Hjørungavåg''' (''Hjörungavágr'') var et sjøslag utenfor Sunnmøre, trolig rundt år [[986]], der [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]] og to av sønnene hans, [[Eirik Håkonsson|Eirik jarl]] og [[Svein Håkonsson]], lyktes i å beseire en invasjonsflåte bestående av [[daner]] og [[jomsviking]]er, sendt av den danske kongen [[Svein Tjugeskjegg|Svend Tveskjegg]].<ref>Viken, Øystein Lydik Idsø; ''[[Allkunne]]'': «slaget ved Hjørungavåg» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 17. januar 2025 fra [https://snl.no/slaget_ved_Hj%C3%B8rungav%C3%A5g]</ref>

== Samtidige og senere kilder ==
Slaget nevnes i flere samtidige [[skaldekvad]], noe som borger for at det faktisk fant sted. Men når det beskrives på 1200-tallet - av [[Snorre Sturlason]] i ''[[Heimskringla]]'', og av den danske kronikøren [[Saxo Grammaticus]] i ''[[Gesta Danorum]]'' - ser det ut til at begge bygger på ''[[Jomsvikingenes saga]]'' som er overlevert i flere versjoner, med innslag preget av [[sagn]] og [[eventyr]]. [[Skald]]en [[Tord Kolbeinsson]] beskrev slaget slik i ''Eiriksdråpa'' til Erik jarl:
:Langveisfra langs landet
:[[leidang]]en gled til kampen,
:mens de slanke danske
:skeider skrei imot den.
:Jarlen ryddet de fleste
:for rikt, gullsmykket mannskap;
:med varme lik lastet
:lå skip og drev rundt [[Møre]].<ref>[https://olhov.net/kvad.html «Før og etter slaget i Hjørungavåg», ''olhov.net]</ref>
Dette er første gang vi møter begrepet «leidang», en utskrevet flåtestyrke, i en samtidig kilde. Takket været leidangen skal Håkon jarl ha samlet en styrke på bortimot 180 skip. Danene skal ha hatt bortimot hundre. I så fall var det ett av [[vikingtiden]]s største sjøslag.<ref>Viken, Øystein Lydik Idsø; ''Allkunne'': «slaget ved Hjørungavåg» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 17. januar 2025 fra [https://snl.no/slaget_ved_Hj%C3%B8rungav%C3%A5g]</ref>
[[Fil:Olav Trygvasons saga - Uvaeret, Hjoerungavaag - G. Munthe.jpg|mini|left|Uværet i Hjørungavåg, vignett av Gerhard Munthe.]]
Ifølge sagaene var minst fire skalder til stede under slaget,<ref>Ifølge [[Wibeke Knagenhjelm]] (1918–2003) som på 1980-tallet skrev [[manus]] til [[sagaspill]]et ''Spelet om Hjørungavåg'', hadde Håkon ikke mindre enn seks skalder med, jamfør hennes artikkel ''Da Jonsvikingene mistet hodet'' i ''[[A-magasinet]]'' den 16. august 1986.</ref> iallfall på norsk side, deriblant [[Tind Hallkjellsson]] og Tord Kolbeinsson.
[[Fil:Olav Tryggvasons saga - Sigvalde jarl - H. Egedius.jpg|mini|Jomsvikingen [[Sigvalde jarl]] i [[gravøl]]et over sin far [[Strut-Harald]].]]
== Bakgrunn for slaget ==
Snorre presenterer en versjon der [[Svein Tjugeskjegg|Svend Tveskjegg]] holdt [[gravøl]] over sin far [[Harald Blåtann]] og over [[Strut-Harald]], en småkonge fra [[Skåne]]. Til stede var også Strut-Haralds sønner, de ledende jomsvikingene [[Sigvalde jarl]] og [[Torkjell Høge]]. Ved gravøl var det skikk å avlegge [[brage]]løfter om fremtidige bragder,<ref>[https://naob.no/ordbok/bragel%C3%B8fte «brageløfte», noab.no]</ref> og med rikelig drikke skal kong Svend ha lurt Sigvalde jarl til å skryte på seg at før tre år var gått, skulle han ha drept eller jaget Håkon jarl. Dette gravølet er trolig fri diktning, og tolket som Svend Tveskjeggs plan om [[hevn]] fordi Sigvalde angivelig hadde vanæret ham ved å ta ham til fange og tvinge ham til å si fra seg skatteretten over [[vendere|venderne]]. Resten av jomsvikingene avla lignende brageløfter. Neste dag angret de, men et brageløfte måtte holdes.<ref>Viken, Øystein Lydik Idsø; ''Allkunne'': «slaget ved Hjørungavåg» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 17. januar 2025 fra [https://snl.no/slaget_ved_Hj%C3%B8rungav%C3%A5g]</ref>
[[Fil:Hjoernungavaag.jpg|mini|350 px|Hjørungavågs plassering i forhold til dagens Ålesund.]]
Slaget var del av maktkampen mellom Håkon jarl i Norge og Harald Blåtann i Danmark, og må tidfestes etter 974, for da var jarlen i forbund med Blåtann i kampen mot den [[Otto II av Det tysk-romerske rike|tysk-romerske keiseren Otto 2.]] Om gravølet etter Blåtann fant sted før slaget, må slaget ha funnet sted etter 985 da han døde. Saxo hevder imidlertid at nettopp Harald Blåtann stod bak angrepet.<ref>Viken, Øystein Lydik Idsø; ''Allkunne'': «slaget ved Hjørungavåg» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 17. januar 2025 fra [https://snl.no/slaget_ved_Hj%C3%B8rungav%C3%A5g]</ref>

Keiser Otto hadde håpet å legge Danmark under seg, men trakk seg tilbake da Harald Blåtann fikk militær støtte fra Håkon jarl. Jarlen planla hjemreise til Norge da keiseren snudde og slo den danske hæren. I etterkant lot Blåtann seg døpe, og Håkon jarl som var tilkalt, ble også tvunget til å ta [[dåp]]en, og måtte ta med seg [[prest]]er hjem for å kristne Norge. Men før han la fra land, sørget han for å etterlate prestene,<ref>Krag, Claus: ''Aschehougs Norges historie, Vikingtid og rikssamling 800-1130'', bd 2 (s. 101), Oslo 1995</ref> og herjet de danske områdene på sin ferd nordover. Skalden [[Einar Skålaglam]] priser Håkon jarl for å forsvare Norge mot [[kristendom]]men:
:Hærens kloke herre lot de herjede [[hov (kultplass)|hov]]-land
:som Tor eide, atter aktes som guders templer.
:Og de nyttige æser atter kommer til bloting,
:mektig stridsmann øker slik sin egen heder.
:Nå gror det igjen på jorden.<ref>[https://www.olhov.net/vellekla.html «Einar Skålaglam om Håkon jarl», ''olhov.net]</ref>

Som danekongens undersått måtte Håkon jarl betale en årlig skatt i form av [[Haukefugler|jakthauker]], et [[symbol]] på underkastelse. (Blant annet i [[Sigvat Tordsson]]s ''Bersøglisviser'' («klar-tale-viser») fra rundt 1040 var «Haralds hauk-øy»<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Bers%C3%B6glisv%C3%ADsur ''Bersøglisviser''; de siste to linjene: ''Haralds varðar þú hjörvi / haukey lifa ok deyja''; ''heimskringla.no]</ref> en [[kjenning]] for «Norge».<ref>{{Kilde www |url=https://www.academia.edu/1761779/Iversen_Frode_2008_Eiendom_makt_og_statsdannelse_kongsg%C3%A5rder_og_gods_i_Hordaland_i_yngre_jernalder_og_middelalder_Bergen_Universitetet_i_Bergen_Arkeologiske_skrifter_UBAS_Nordisk_6_2008_416_pp |tittel=Frode Iversen: «Kongsgårder og gods i Hordaland i yngre jernalder og middelalder», UiB 2008 |besøksdato=2025-01-17 |arkiv-dato=2024-01-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240120202910/https://www.academia.edu/1761779/Iversen_Frode_2008_Eiendom_makt_og_statsdannelse_kongsg%C3%A5rder_og_gods_i_Hordaland_i_yngre_jernalder_og_middelalder_Bergen_Universitetet_i_Bergen_Arkeologiske_skrifter_UBAS_Nordisk_6_2008_416_pp |url-status=yes }}</ref>) Først i [[982]] var Danmark rustet til å forsøke å vinne Norge tilbake, for da var keiser Otto opptatt med et krigstog til [[Italia]]. Invasjonen i 982 var danekongens første forsøk på å erobre Norge. ''[[Fagrskinna]]'' skriver at Harald Blåtann bød ut leidang i hele Danmark og fór med danehæren til Norge, der han herjet helt fra [[Lindesnes]] og nordover til [[Stadlandet|Stad]], hvor han fikk høre at Håkon jarl lå med flåten sin ved Møre. Han dro da tilbake til Danmark (''Schreiner'' 1972, 95), og først i [[986]] var Danmark igjen i stand til å mønstre en ny stor flåte, ikke minst ved hjelp av [[leiesoldat]]er - dvs. jomsvikinger.

==Invasjon av Norge ==
Jomsvikingene skal ha herjet norskekysten på vei nordover, noe som passer dårlig med deres angivelig plan om å komme overraskende på jarlen. [[Lendmann]]en hans på [[Jæren]], Gjermund, rakk dermed å advare Håkon jarl som fikk forberedt seg på kamp. Ved Hjørungavåg på Sunnmøre gikk de i land etter et tips, og oppdaget jarlen i en vik med noen få skip. I virkeligheten var dette et [[bakhold]], for leidangsflåten han rådet over, var ifølge ''Fagrskinna'' tre ganger så stor. Den norske leidangsflåten nevnes i to kvad i forbindelse med dette slaget. [[Tind Hallkjellsson]] kveder: ''leiðangr hrauð Dana skeiðar'', og [[Tord Kolbeinsson]] sier: ''leiðangr rendi langt með landi''.

At hedningen Håkon jarl ble stående som nasjonalhelt, enda sagaskribentene var kristne, understreker slagets nasjonale betydning. Skalden Einar Skålaglam kvedet:
:Fra fire folkland kom de, fulgte ham til kampen.
:Slik brukte han sverdet, sloss for hele folket.
:Og til møtet suste sju jarler med fyrsten,
:rente på myke vannski, i [[ravner]]s sultne følge.
:Hele Norge gav ekko da heltene støtte sammen
:til sverdkrig. Utfor neset lå nok av lik og rekte.<ref>[https://www.olhov.net/vellekla.html «Einar Skålaglam om Håkon jarl», ''olhov.net]</ref>
[[Fil:Olav Tryggvasons saga - Uvaeret Hjoerungavaag - H. Egedius.jpg|mini|350 px|Uværet, som [[Halfdan Egedius]] tenkte seg det.]]

== Slaget ==
Jomsvikingene var ville krigere, og [[Vagn Åkesson]]s skip brøt opp Eirik jarls [[fylking]], mens Håkon jarl ble truffet av så mange [[spyd]] at han kastet av seg [[brynje]]n.
[[Fil:Valkyrie (Peter Nicolai Arbo) - Nationalmuseum - 18255.tif|mini|left|En [[valkyrie]].]]
Håkon jarl var i ferd med å tape kampen, og til sist så han ingen annen utvei enn å påkalle ættens [[fylgje]], [[Torgerd Holgebrud|Torgerd Hølgabrud]], som sammen med sin søster Irpa og guden Tor stod hjemme i hovet på Lade. Jarlen tilbød henne store ofre, men først da han angivelig tilbød å ofre sin syv år gamle sønn Erling, var hun fornøyd. Han skal da ha ofret gutten, og det brøt ut et voldsomt uvær, der Torgerd og søsteren Irpa viste seg på himmelen og skjøt en skur av piler over jomsvikingene,<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Næss, Ellen Marie: «Torgerd Hølgabrud» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 17. januar 2025 fra [https://snl.no/Torgerd_H%C3%B8lgabrud</ref> mens en skur av hagl «så svær at hvert haglkorn veide en øre»,<ref>Snorre, side 152. En øre tilsvarte ca. 27 gram]</ref> markerte et vendepunkt i slaget. Men menneskeofringer var den gang helt uvanlige og må anses som ett av ''Jomsviksagaens'' uhistoriske innslag.<ref>[[Gro Steinsland]]: ''Norrøn religion'' (s. 255)</ref> De eldste kildene forteller tvert om at Erling Håkonsson deltok i slaget, så påstanden om at han ble ofret, kan ha vært å påpeke hvor angivelig grusom [[norrøn religion|åsatroen]] hadde vært.<ref>Näsström: ''Blot'', s. 27-28</ref>
[[Fil:Sigurd faar grid av eirik jarl.jpg|mini|300 px|Eirik jarl gir [[grid (historie)|grid]] til Vagn og jomsvikingene.]]
Da uværet satte inn, skar Sigvalde jarl over fortøyningene og flyktet med 70 skip, en æreløs handling som fikk [[Vagn Åkesson]] til å kaste et [[spyd]] etter ham. [[Bue Digre]]s skip ble bordet, og Bue ropte: «''Over bord, alle Bues menn!''» før han kastet seg på sjøen. I Snorres versjon var angivelig Eirik jarl imponert over sine motstandere. Han ga motstanderen Vagn [[grid (historie)|grid]] og lot ham redde ansikt, mens Sigvalde jarl falt i vanære. I kvadet ''Jomsvikingedråpa'' heter det:
:Hørte jeg da at det harde Hølges datters uvær
:grusomt fra Norden raste, raslet på hjelmene haglstein;
:der hvor skyers steiner (''[[kjenning]] for «hagl»'') stormen førte i helters
:glitrende øyne; av sårgap sprutet hvislende [[blod]]et.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Jomsv%C3%ADkingadr%C3%A1pa_(Bjarni_(biskop)_Kolbeinsson) «Jomsvikingedråpa» ''heimskringla.no]</ref>

== Slagets betydning ==
Det er ulike forslag til hvor slagets historiske [[Hjørungavåg]] lå; problemet er de motstridende opplysningene.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Slagstaden._Kvar_m%C3%B8ttest_nordmenn_og_jomsvikingar Johan Ottesen: ''Slagstaden. Kvar møttest nordmenn og jomsvikingar?]</ref> Det heter at: «''Dei fór innetter langs med øya til dei kom på innsida av Hod, og i den vika ved nord�enden av øya som heiter Hjørungavåg.''» (Fidjestøl 1992, s. 178) I nyere tid fikk dette stedet på [[Hareidlandet]] navnet Liavågen, før det ble omdøpt til Hjørungavåg med tanke på to [[stedsnavn]] i området, som i 1723 var kjent som Jøringsnes og Jøringdahl.<ref>[https://userpage.fu-berlin.de/~alvismal/9slaget.pdf John Megaard: «Hvor sto ''slaget i Hjorungavágr''»? (s. 32)]</ref>

Ifølge Snorre rådet Håkon jarl etter dette over hele Norge langs vestkysten, og styrte i seksten [[fylke]]r. Etter [[Harald Hårfagre]]s ordning satt det en jarl i hvert fylke, og ifølge Einar Skålaglams kvad ''[[Vellekla]]'' hadde Håkon jarl «''seksten jarler under seg''».<ref>[https://www.olhov.net/vellekla.html «Einar Skålaglam om Håkon jarl», ''olhov.net]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Lunden, Kåre (1986): «Slaget ved Hjørungavåg: dikting, historie, nasjonal myte», i ''Middelalderforum'', 1986, nr. 3/4, side 86-96
* John Megaard, [http://userpage.fu-berlin.de/~alvismal/9slaget.pdf «Hvor sto 'Slaget i Hjörungavágr'?: Jomsvikingeberetningens stedsnavn og Sæmundr fróði»], ''Alvíssmál'' 9 (1999): 29–54 (English summary, p. 54).
* Slupecki, Leszek P.: ''Facts and Fancy in Jómsvíkinga saga''. [http://www.dur.ac.uk/medieval.www/absfile9.htm Abstrakt som PDF]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* Snorre Sturlasson (1979): Snorres kongesagaer, Gyldendal ISBN 82-05-31464-0
* [[Torgrim Titlestad]] (red), oversatt av Edvard Eikill: ''Fagerskinna. Sagaen om Norges konger'', Saga Bok, Stavanger 2008. ISBN 978-82-91640-28-0. [http://www.sagabok.no/ sagabok.no]
* Näsström, Britt-Mari: ''Blot – tro og offer i det førkristne Norden'', Pax 2001. ISBN 82-530-2146-1
* Steinsland, Gro: ''Norrøn religion. Myter, riter, samfunn'', Pax 2005. ISBN 82-530-2607-2
* Orning, Hans Jacob: ''Striden om stedet. Hjørungavåg-slaget i norsk historie og kulturdebatt'', Sunnmørsposten forlag 2006

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0928-slaget-ved-hjorungavag.html «Slaget ved Hjørungavåg»], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [https://web.archive.org/web/20070928020656/http://www.smp.no/default.asp?page=1024&item=608780%2C1&lang=1 «Gleden ved å diskutere»] (''[[Sunnmørsposten]]''s bokanmeldelse av ''Striden om stedet'')
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/program_nrk_more_og_romsdal/1.492216 NRK: «Kvar var Hjørungavåg?» (omtale av ''Striden om stedet'')]
* [https://web.archive.org/web/20110526163615/http://www.dur.ac.uk/medieval.www/sagaconf/finlay.htm ''History and Fantasy'' in ''Jómsvíkinga saga''] av Alison Finlay (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20150811014452/http://www.vikinglandet.com/ Hjørungavågspelet]
* [https://web.archive.org/web/20110724183850/http://www.soga.no/bjodale/kronologien/steinvaag.htm Vågen ved «stein»: Steinvågen] av Bjørn Jonson Dale
* [http://www.smp.no/nyheter/article287381.ece ''Sunnmørsposten'': Her er slagstaden] {{Wayback|url=http://www.smp.no/nyheter/article287381.ece |date=20120312131641 }} Om boka ''Slagstaden'' av Johan Ottesen konkluderer med at området Eiksund/Leikong passar best.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag i Norge|Hjørungavåg]]
[[Kategori:Vikingtiden i Norge]]
[[Kategori:Konflikter i 986]]
[[Kategori:Jomsvikingene]]
[[Kategori:900-tallet i Norge]]
[[Kategori:Vikingslag]]

Slaget ved Hjørungavåg - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Orland: /* Litteratur */ ikke relevant faglitteratur