Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-12T08:58:06Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 08:58
(Ingen forskjell)

nb>Anne-Sophie Ofrim: Tilbakestilte endring av ~2025-8962 (bidrag) til siste versjon av Marterum

2025-01-18T16:03:57Z

Tilbakestilte endring av ~2025-8962 (bidrag) til siste versjon av Marterum

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Fiordland penguin (Mattern).jpg
| bildetekst=
| norsknavn=skogpingvin, <br />Fiordlandpingvin, <br />tawaki
| vitenskapsnavn=''Eudyptes pachyrhynchus''
| autor=[[George Robert Gray|Gray]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1845|1845]]
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="IUCNRedlist">[http://www.iucnredlist.org/details/22697776/0 BirdLife International 2012. ''Eudyptes pachyrhynchus''. In: IUCN 2014. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2015.2.<www.iucnredlist.org>.] Besøkt 2015-07-14.</ref>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Pingviner]]
| familia = [[Pingvinfamilien]]
| genus = ''[[Eudyptes]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=marin og terrestrisk
| kart=Fiordland Penguin distribution map.png
| karttekst=[[Fiordland]]skysten på [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]] og [[Stewart Island]]
}}
'''Skogpingvin''' (''Eudyptes pachyrhynchus'') er en flygeudyktig [[sjøfugl]] i [[slekt (biologi)|slekten]] ''Eudyptes'' ([[toppingviner]]) og tilhører [[pingviner|pingvinfamilien]]. Skogpingvinen ligner [[hornpingvin]]en (''Eudyptes sclateri''), men er fysisk en del mindre enn den. Navnet kommer av at den holder til langs skogvokste strender sør på [[New Zealand]].

== Etymologi ==
Skogpingvinen er navngitt slik, fordi den ofte bygger rede slik at det beskyttes av trær, busker eller steiner. Den er også kjent som ''Fiordlandpingvin'' og, blant [[maorier|maoriene]], ''tawaki''. Det vitenskapelige navnet betyr ''god dykker med tykt nebb''.

== Beskrivelse ==
Skogpingvinen er sort på oversiden og hvit på undersiden. Hodet er sort og nebbet brun-oransje. Fra nebbroten på overnebbet løper det øyenbrynlignede gule [[fjær]] over øynene og bakover i et halvmånemønster, som ender opp i hengende fjærdusker i bakkant av hodet. Som hos andre pingviner er [[ving]]ene omdannet til [[luffe]]lignende svømmeredskaper som fuglene bruker til å skape framdrift med under [[dykking]].

Arten blir cirka 3,5-4,5 kg tung og cirka 60 cm høy.

== Utbredelse og habitat ==
Skogpingvinen er [[endemisk]] for New Zealand. Den [[Hekking|hekker]] bare langs [[Fiordland]]skysten på [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]] og på [[Stewart Island]] og noen småøyer rundt denne. Utenom hekkesesongen hender det imidlertid at fuglene besøker både [[Argentina]] og [[Australia]].

Totalbestanden ble i 1997 anslått til cirka 2 500–3 000 par.<ref>McLean, I. G.; Abel, M.; Challies, C. N.; Heppelthwaite, S.; Lyall, J.; Russ, R. B. 1997. The Fiordland Crested Penguin (Eudyptes pachyrhynchus) survey, stage V: mainland coastline, Bruce Bay to Yates Point. Notornis 44: 37-47.</ref>

== Atferd ==
Skogpingviner hekker i løst sammensatte kolonier og redene bygges i skjul for andre par. Redene bygges gjerne i ly av trær og buskas, under stokker eller i små huler av stein eller lignende.

Skogpingvinen holder til på havet om vinteren. Der lever den solitært i flere måneder. I juli søker pingvinene mot land, der de oppholder seg under hekkesesongen. Hannene ankommer cirka to uker før hunnene. Hekkingen starter straks etter at hunnen har ankommet. Arten er [[Nattdyr|nattaktiv]] i denne perioden. Om dagen gjemmer denne sky arten seg for andre og blir ved redet, som ligger i skjul.<ref>Sparks, J., T. Soper. 1987. Penguins. New York City, New York, USA: Facts on File Publications.</ref>

Hunnen legger to blekgrønne egg som ruges i 4–6 uker. Det er uvanlig at begge eggene klekker, men om de gjør det, så klarer allikevel foreldrene sjelden å oppfostre mer enn en av kyllingene. Den minste dør som regel. I de første to til tre ukene etter klekking vil hannen vokte over kyllingen ved redet, mens hunnen jakter og mater den daglig. Etter ytterligere to uker vil begge foreldrene dra ut for å jakte etter mat, mens kyllingen må klare se alene eller i små ungfuglgrupper. Når avkommet er omkring 75 dager gammelt vil kyllingen [[myting|myte]] og dra på sjøen.<ref>Simpson, G. 1976. Penguins: Past and Present, Here and There. London, U.K.: Yale University Press, Ltd.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Pingviner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pingviner]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1845]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av George Robert Gray]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:New Zealands endemiske fugler]]

Skogpingvin - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Anne-Sophie Ofrim: Tilbakestilte endring av ~2025-8962 (bidrag) til siste versjon av Marterum