Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T20:38:09Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 20:38
(Ingen forskjell)

nb>M14: /* Sagnkongen */ Omlenker

2025-06-24T08:41:19Z

Sagnkongen: Omlenker

Ny side

[[Fil:G Lejre skibssætning P3190026.JPG|thumb|[[Skipssetning]] i steiner og gravhauger ved [[Gammel Lejre]] der Skjold var konge.]]
'''Skjold''' ([[norrønt]] ''Skjöldr''; [[latin]] ''Skioldus'') er en [[Danmark|dansk]] sagnkonge fra forhistorisk tid og er i [[norrøn mytologi]] en av [[Odin]]s sønner med [[Rind]]. Skjold giftet seg med [[Gjevjon]] og ble konge av Danmark. Han regnes som stamfar til den danske kongeætten [[skjoldungene]].<ref>Lind, Idar: ''Norrøn mytologi frå A til Å''. Det Norske Samlaget 2005. Side 184</ref>
[[Fil:Landung_der_Flotte_Skiolds.jpg|thumb|Kong Skjolds flåte ankommer [[Jylland]].]]

== Sagnkongen ==
I sagnet om Skjold fortelles om lovløse tider, nød og elendighet blant danene da de en dag fikk øye på et skip med kurs mot kysten. Det hadde ingen årer ute, og hverken mannskap eller styrmann. Da skipet la til land, fant folk en liten gutt liggende alene på dekk. Som hodepute hadde han et kornnek, og rundt ham var det stablet opp [[våpen]]. Danene bar det lille barnet i land og førte ham til [[Ting (forsamling)|tinget]] der han ble satt på den hellige steinen og utropt til konge. Som voksen ble han en mektig fyrste, æret både i Danmark og nabolandene. Da kong Skjold var død, bar hans menn ham ned til kysten, slik han hadde ønsket det, og la ham i skipet hans og stablet opp våpen og [[gull]] rundt ham på alle sider. Skipet la ut, og ingen har hørt fra det siden.<ref>[http://www.lejre-historiske-forening.dk/cms/myter-sagn/myte1/ Myten om kong Skjold]</ref>

Senere beretninger hevder at det Skjolds far Skeaf som var blitt sendt av gudene. [[William av Malmesbury]] nevner ingen våpen i skipet, men hevder at den lille gutten sov på et kornnek (''skeaf''). I ''[[Beowulfkvadet]]'' beskrives Skjold slik: «Godt var hans styre, han selv vennekjær og viden kjent.» [[Saxo]] kjente ikke fortellingen om barnekongens ankomst til Danmark og lot ham være sønnesønn av kong Dan, og hevder at Skjold som barn møtte en diger [[Bjørnefamilien|bjørn]] i skogen og klarte å holde den bundet med beltet sitt til jegerne kom dit og fikk den drept. Ifølge Saxo hadde Skjold kjempekrefter alt som 15-åring, og nedla beryktede kjemper som tyskeren Skate som også beilet til den vakre Alvhild. Ingen kunne kappes med Skjold i gavmildhet eller storsinn, og i [[Snorre]]s verker er Skjold forfremmet til sønn av [[Odin]], bosatt i [[Lejre]] og gift med [[Gjevjon]]. Bare det engelske [[kvad]]et forteller om Skjolds død, da han etter eget ønske bæres ned til skipet sitt og sendes alene til havs, slik han ankom som lite barn, men nå i døden omgitt av rike skatter.<ref>Anders Bæksted: ''Guder og helte i Norden'' (s. 267-68), Politikens forlag 1965</ref>

''Beowulfkvadet'' forteller mest om Skjolds avreise. Her omtales han ikke som død da han drar bort, tvert om beskrives han som ''felahror'' (= livskraftig).<ref>Andreas Haarder: ''Det episke liv'' (s. 48), Berlingske forlag 1979, ISBN 87-19-35709-5</ref>

[[Langobarder|Langobardenes]] opphavslegende er påfallende lik, gjenfortalt i det gammelengelske kvadet ''[[Widsith]]''. Her heter sagnskikkelsen Sceafa (Skiff).

== Historisk bakgrunn ==
Skjold er en sagnskikkelse, for i ''Beowulfkvadet'' er «skjoldunger» en betegnelse på daner generelt, trolig med helt bokstavelig betydning av «skjoldmenn», «krigere med skjold». Som særlig betegnelse for den danske kongeslekten har betydningen «Skjolds etterkommere» senere gjort det nærliggende å skape sagn om [[ætt]]ens [[stamfar]].<ref>Anders Bæksted: ''Guder og helte i Norden'' (s. 268)</ref>

De bevarte [[sagn]]ene framstår usammenhengende og motstridende. Skjold har betydning som stamfar, den første i senere kongerekker. I både ''[[Skjoldungesaga]]en'' og Snorre Sturlasons ''[[Ynglingesagaen]]'' inngår han i [[skald]]enes [[euhemerisme]], der gudene tenkes som opprinnelig historiske personer som etter sin død ble opphøyd til guder og gjenstand for dyrkelse; alternativt skimter vi en [[Pythagoras|pythagoreisk]] [[reinkarnasjon]]slære. Snorre forteller at Odin kom fra [[Asia]], at [[Åsgard]] var [[Troja]], og at [[Priamos|kong Priam]] var Odin, mens [[Tor]] var Trojas grunnlegger, også reinkarnert som prinsen av [[Etiopia]], [[Tros]], under [[Trojakrigen]]. Siden ble Odin den fiktive stamfar til Europas kongeslekter, inkludert de danske [[skjoldungene]].<ref>[http://www.olhov.net/danmark.html Den danske kongerekke, medregnet sagnkongene det ikke er historisk belegg for]</ref> I det norrøne samfunnet var det viktig å kunne føre sin ætt tilbake til et opphav i gullalderen, i det minste til før krigen mellom [[æser]] og [[vaner]], da mennesker og guder levde sammen, og således rettferdiggjøre sitt krav på kongemakt, et trekk som går igjen i legitimeringen av et [[aristokrati]] i ulike kulturer.<ref>Steinsland, Gro (2000): ''Den hellige kongen. Om religion og herskermakt fra vikingtid til middelalder''. Pax Forlag. ISBN 82-530-2227-1</ref>

== Kildene ==
Som sagnkonge blandes fortellingene om Skjold [[Sagalitteratur|sagaer]], [[myte]]r og legender fra norrøn mytologi med tidlige elementer fra dansk kongerekke. Ifølge ''Skjoldungesagaen'' var Skjold sønn av Odin og Rind. Som konge av [[Sjælland]] og stamfar til dronningen til kong [[Dan den storlåtne]] (den andre konge som het Dan), som ble den første konge over hele Danmark. Skjold regjerte sitt rike fra [[kongsgård]]en på [[Lejre]] som antagelig lå i nærheten av det landsbyområdet som i dag kalles for [[Gammel Lejre]]. Lejre ble kongssete for de forhistoriske kongene som etterfulgte Skjold. Den tolvte, i noen kilder den fjortende, kongen som etterfulgte Skjold av hele Danmark, var [[Rolf Krake]]. Om Skjold var den første, har Rolf Krake neppe bygd Lejre opp fra grunnen, slik krøniken forteller, men kun forskjønnet, utvidet eller muligens gjenoppbygget stedet.

I innledningen til ''[[Den yngre Edda]]'' nevnes Skjold som far til Fridleiv, og at Odin satte Skjold til å styre over Reidgotaland. Han nevnes også i innledningen til ''[[Grottesangen]]'', i ''[[Skaldskaparmål]]'', òg i ''[[Ynglingesagaen]]'' fortelles det at Skjold ble gift med [[åsynje|åsynja]] [[Gjevjon]] som ifølge [[Brage Boddason Den Gamle|Brage Boddasons]] ''Ragnarsdråpa'' og Snorre pløyde nok land ut av Sverige til å skape Sjælland<ref>https://denstoredanske.lex.dk/Gefion</ref> der Lejre ligger, hvor hun bygde høysetet for seg og sin kjære Skjold.

Skjold opptrer også i krøniker som ''[[Lejrekrøniken|Chronicon Lethrense]]'', eller ''[[Lejrekrøniken]]'' som den også kalles; i [[Arngrímur Jónsson]]s latinske sammendrag av ''den tapte Skjoldungesaga'', og i Saxo Grammaticus' ''[[Gesta Danorum]]''. Under navnet Scyld finner vi ham igjen også i det [[Gammelengelsk|angelsaksiske]] ''Beowulfkvadet''.

== I litteraturen ==
[[N.F.S. Grundtvig]] skrev diktet ''Skjold'' i 1834 med ordene «I gamle dage det var en gang».<ref>Andreas Haarder: ''Det episke liv'' (s. 48)</ref> Sten Lerche har satt melodi til diktet.<ref>[https://www.discogs.com/Esther-Traneberg-Sten-Lerche-Rolf-Krake/release/14641920 Sten Lerches CD]</ref>
[[Fil:Skjold kåres til konge (17007).tif|thumb|''Skjold kåres til konge'', [[litografi]] av Alfred Jacobsen.]]
I 1840 skrev H.P. Holst (1811-93) et dikt om barnekongen kong Skjolds komme.<ref>https://heimskringla.no/wiki/Kong_Skjold_(Holst)</ref> I 1885 fikk Jenny Blicher-Clausen (1865-1907) trykt diktet ''Kong Skjold''.<ref>https://heimskringla.no/wiki/Kong_Skjold</ref>

En gang var landet kongeløst, men så kom Skjold over havet. [[Johannes V. Jensen]] skildrer i diktet ''Stæren'' fra 1925 barnekongens ankomst som et bilde på vårens komme:
:Meg er fortalt et forårssagn
:om barnekongen, kong Skjold
:fra tøbruddsvann til Danmarks strender
:han kom, en vårvind i vold.
:På skipets mast var heist en krans.
:Av løv var på dekket et telt.
:Medbør og bølge var skipets følge
:inn gjennom sund og belt.
:Så la det til - og i samme stund
:var kysten og skogen grønn!<ref>http://www.nomos-dk.dk/skraep/1920_1939/v-jensen7.html</ref>

== Se også ==
* [[Danske sagnkonger]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Saxo Grammaticus: [https://runeberg.org/saxo/saxo06.html Skjold og Gram] fra Gesta Danorum, dansk tekst
* Davidson, Hilda Ellis (red.) & Peter Fisher (overs.) (1999): ''Saxo Grammaticus : The History of the Danes : Books I-IX''. Bury St Edmunds: St Edmundsbury Press. ISBN 0859915026. Første gang utgitt 1979-1980.
* Olrik, J. & H. Ræder (1931). ''Saxo Grammaticus : Gesta Danorum''. [http://www.kb.dk/elib/lit/dan/saxo/lat/or.dsr/index.htm Kan leses på nettet]

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20091022120602/http://www.cphpost.dk/culture/denmark-through-the-looking-glass/47182-ancient-cult-of-the-viking-kings.html Ancient cult of the Viking kings], Copenhagen Post Online (engelsk)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skjoldungeætten]]
[[Kategori:Danske sagnkonger]]

Skjold (sagnkonge) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>M14: /* Sagnkongen */ Omlenker