Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-16T19:24:44Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 19:24
(Ingen forskjell)

nb>Urielamauri7: /* Historikk */

2025-05-01T02:20:13Z

Historikk

Ny side

'''Skarre-r''' er en uttalevariant av [[Fonem|fonemet]] /r/ som er karakteristisk for [[dialekt]]er på [[Sørlandet|Sør-]] og [[Vestlandet]]. Skarre-r-en blir i [[fonetikk]]en kalt en '''stemt dorso-uvular frikativ'''. Lyden blir laget ved at [[drøvel]]en (uvula) vibrerer mot den bakerste delen av [[tunge]]ns ryggside ([[Dorsal (fonetikk)|dorsal]]). Fonetisk hører lyden til [[approksimant]]ene. Selv om skarre-r og [[rulle-r]] i norsk (og andre vesteuropeiske språk) er [[allofon]]e fonemer, er det ikke noe som sier at disse to lydene skal ha et slikt forhold til hverandre: [[Arabisk]] bruker lyder tilsvarende både norsk rulle-r og skarre-r.

Skarring kom til Norge på 1800-tallet. I dag er det omtrent ⅛ av Norges befolkning som skarrer. I 2005 gikk skarregrensa på Sørøstlandet på [[Songe]] mellom [[Risør]] og [[Tvedestrand]].

Skarre-r er lettere å lære enn rulle-r og i områder med rulle-r er det vanligere med henvisning til [[logoped]] for talefeil. I områder med rulle-r forekommer det at barn skarrer før de begynner på skolen der miljøpresset er sterkt.<ref name="Torp" />

==Historikk==
[[Fil:Guttural R used in Western Europe 2000s.png|thumb|Kart over utbredelse av skarring i Europa.]]

Skarring er relativt nytt i norsk sammenheng. Ifølge [[Arne Torp]] var det lite skarring i Norge før 1800. Omkring 1900 var skarring vanlig bare i noen spredte området på Sørlandet og Vestlandet og 100 år senere fantes skarring over et stort sammenhengende område.<ref name="Torp">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Språkleg regionalisering | isbn = 8291987033 | utgivelsessted = Bergen | forfatter=Arne Torp|forlag = Nordisk institutt, Universitetet i Bergen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016063008022 | side =63}}</ref> Mange forskere regner med at lyden dukket opp i byer som [[Bergen]] og [[Kristiansand]] på 1800-tallet, etter påvirkning fra [[dansk]] uttale. Skarringen kom opprinnelig fra [[Paris]], der den oppstod en gang på 1600-tallet. Den spredte seg til tyske byer og siden videre til blant annet [[København]] omkring 1780. Skarre-r-en så ut til først å være et særlig storbyfenomen, før den videre spredde seg til landsbygdene og rurale strøk. At den ikke spredde seg til Østlandet, men slo rot på eksempelvis Vestlandet, Danmark og Skåne, kan skyldes at Østlandet ikke hadde noen større byer av internasjonal betydning på tidspunktet.

Skarre-r er på rask frammarsj på [[Vestlandet]], og den tradisjonelle [[rulle-r]] er på vikende front. Til rundt 1900 fantes skarre-r på Sørlandet i byene på Sørvestlandet. For personer født rundt 1970 finnes skarre-r nord til [[Førde (tettsted)|Førde]]. Dette skyldes trolig at skarre-r er lettere å uttale enn en rulle-r{{Trenger referanse|dato=03.07.2024}}. Skarre-r har fått større utbredelse i tysktalende områder (Tyskland, Østerrike og deler av Sveits) og i det nordlige Belgia, mens utbredelsen Nederland har stagnert. Lyden er utbredt over hele Danmark og deler av Sverige, men finnes ikke i Finland og på Island. [[Arne Torp]] antydet i 2005 at skarre-r ville bli dominerende i det vestgermanske språkområdet unntatt Storbritannia og Nederland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.apollon.uio.no/artikler/2005/lyder-skarring.html|tittel=Skarre-r på frammarsj|besøksdato=2018-10-13|forfattere=|dato=|språk=no|verk=Apollon|forlag=UiO|sitat=Skarre-r er i dag på frammarsj i hele det området hvor tysk er standardspråk, det vil si Tyskland, Østerrike og deler av Sveits. I det nordlige Belgia ser også skarringen ut til å bli mer vanlig, mens den ser ut til å ha stagnert i Nederland. – Basert på de tendensene vi ser i dag, tror jeg at skarre-r vil kunne bli allmenn over hele det såkalte vestgermanske språkområdet, bortsett fra Storbritannia og deler av Nederland, spår Torp.}}</ref>

Språkforsker [[Arne Torp]] mener at skarre-r og retroflekse konsonanter motvirker hverandre, og at det derfor er lite sannsynlig at dialekter med retroflekser (kjennetegnet ved at ''r'' «smelter sammen» med lydene ''n'', ''l'', ''s'', ''d'' og ''t'') kommer til å ta til seg skarre-r-en.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2007/oktober/1192534571.52 Forskning.no: Kur mot skarre-r?] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2007/oktober/1192534571.52 |date=20131104192712 |df=iso }} besøkt 8. juli 2008</ref>

==Stemt dorso-velar frikativ på andre språk==
Skarre-r blir offisielt brukt på [[fransk]], [[tysk]], [[dansk]], og [[hebraisk]]. Den blir også brukt i dialekter på [[portugisisk]], [[italiensk]], [[nederlandsk]], [[norsk]] og [[svensk]]. [[Arabisk]] har både rulle-r og skarre-r. Skarre-r i arabisk [[transkripsjon (språkvitenskap)|transkriberes]] ofte som «gh».{{tr}} Arabisk og [[hebraisk]] skiller også mellom stemt dorso-uvular frikativ («skarre-r») og ustemt dorso-uvular frikativ; den første transkriberes som henholdsvis «gh» og «r», mens den siste vanligvis transkriberes «kh». Bokstaven g på [[nederlandsk]] representerer en stemt velar frikativ, og ligner på en norsk skarre-r. Det er dog verdt å merke seg at det finnes dialekter på nederlandsk der skarre-r brukes istedenfor rulle-r; denne er da et separat fonem fra lyden som skrives «g».

==Referanser==
<references/>

{{konsonanter}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fonologi]]
[[Kategori:Norske dialekter]]

Skarre-r - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Urielamauri7: /* Historikk */