Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-23T19:35:23Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 19:35
(Ingen forskjell)

nb>JhsBot: bot: Fjerner lenker til Portal:Danmark

2025-03-18T10:16:43Z

bot: Fjerner lenker til Portal:Danmark

Ny side

{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Skagensbanen
| bilde = Bahnhof Skagen NJ 505.jpg
| bildetekst = Skagensbanetog på Skagen stasjon
| land = {{Flagg|Danmark}} Danmark
| type = Privateid regionbane
| system = [[Danske jernbaner]]
| status = I drift
| start = [[Skagen]]
| slutt = [[Frederikshavn]]
| stasjoner = 10
| åpnet = 24. juli [[1890]]
| nedlagt =
| eier = 1890 - 2001: SB<br />2001 - ––––: [[Nordjyske jernbaner|NJJ]]
| operatører = [[Nordjyske jernbaner]]
| type trafikk =
| lok =
| kjørestrøm = Ikke elektrifisert
| sporvidde = 1890 - 1924: 1 000 mm<br />1924 - ––––: 1 435 mm
| lengde = 39,7 km
| lengde dobbeltspor =
| minste kurveradius =
| største stigning =
| høydeforskjell =
| krysningsspor =
| broer =
| tunneler =
| planoverganger =
}}
'''Skagensbanen (SB)''', tidligere '''Frederikshavn-Skagen Jernbane (FSJ)''', er en 39,7 [[km]] lang privatbane i [[Vendsyssel]] fra [[Skagen]] til [[Frederikshavn]]. Skagensbanen fusjonerte i 2001 med Hjørring Privatbane (som drev [[Hirtshalsbanen]]), og dannet [[Nordjyske Jernbaner]] (NJJ).

[[Fil:Napstjært_stasjon.jpg|thumb|left|Napstjert stasjon på Skagensbanen.]]
Arbeidet med banen begynte [[26. juli]] [[1889]], og banen åpnet [[24. juli]] [[1890]]. Inntil [[1924]] var banen smalsporet (meterspor), og togene kunne kjøre i maks 30 km/t. I [[2005]] ble togene som nå går på strekningen, av typen [[Siemens Desiro]], tatt i bruk. De kjører i opptil 120 km/t mellom Skagen og [[Hulsig]], og dette er togenes maksimale hastighet.

== Historie ==
=== Spor ===
På [[1800-tallet]] var det vanskelig å komme seg til Skagen, da landeveien til Frederikshavn først ble bygget i [[1933]], og havnen i [[1907]]. Derfor foregikk all transport til Skagen med hest og vogn i strandkanten.

I slutten av [[1880-årene]] ble det bestemt å bygge en jernbane gjennom klittene, men grunnet den dårlige økonomien var det kun råd til en smalsporet bane.

Ettersom jernbanen var en stor suksess, med flere turister og fisketransporter, måtte den smalsporede banen ombygges for å kunne klare transportene. [[6. juni]] [[1924]] ble banen gjenåpnet etter ombyggingen med den nåværende traseen. I [[1931]] var det 10–12 avganger i begge retninger på søndager.

Fra [[1960]] til [[1973]] ble sporet fornyet, siden sporet fra [[1924]] var svært slitt mot slutten av [[1950-årene]].

Fra august [[2003]] til starten av [[2004]] kom det igjen nye skinner på strekningen. I motsetning til tidligere, ble disse skinnene sveiset sammen, for å senke støyen inne i vognene. Samtidig kunne hastigheten på banen økes til 100 km/t, og mellom Skagen og Hulsig opp til 120 km/t.

=== Materiell ===
[[Fil:Skagensbanen Godstog.jpg|thumb|left|Diesellokomotiv med Skagensbanens logo og farger i 2002.]]
[[Fil:Skagen station.II.JPG|mini|[[Skagen stasjon]]s hovedbygning er fra 1911 og er et typisk eksempel på retningen ''[[Bedre Byggeskik]]'']]
Fra begynnelsen i [[1890]] benyttet Skagensbanen [[damplokomotiv]]er. Først i [[1930-årene]] erkjente banen at bruken av damp ikke var lønnsom. I [[1935]] ble et [[diesel]][[lokomotiv]] ([[SB M 4]]) innkjøpt. Under [[2. verdenskrig]] stod damplokomotivene likevel for 75 % av transportene.

Da skinnebusser ikke passet til Skagensbanen, siden de ikke kunne få fiskevogner med, ble de gamle damplokomotivene renovert etter krigen. Dessuten ble det kjøpt et brukt damplokomotiv.

I [[1950]], [[1952]] og [[1960]] ble dieselmotorvogner innkjøpt. I 1952 ble det også kjøpt et nytt diesellokomotiv, [[SB M 6]]. Med denne vognparken ble damplokomotivene overflødige, og i [[1968]]–[[1971]] ble de skiftet ut.

På slutten av [[1960-tallet]] var lokomotivene og vognene så nedslitte at moderne [[Y-tog]] ble innkjøpt. [[1. mars]] [[1968]] ankom det første Y-toget til Skagen, og i de påfølgende årene ble i alt fire motorvogner, to mellomvogner og to styrevogner innkjøpt. Ytterligere en motorvogn og to mellomvogner ble kjøpt i [[1983]]/[[1984]].

I [[1969]] ble et [[Frichs]]-diesellokomotiv («Marcipanbrødet») kjøpt til de store skoletogene og som trekkraft til godstogene. Enda et «marsipanbrød» ble kjøpt i [[1991]], da godstransportene steg fra ca. 1 600 tonn til 72 000 tonn. Det ble også kjøpt to [[Litra MX 1001-1045|Mx-lokomotiver]] fra [[DSB (jernbaneselskap)|DSB]] i hhv. [[1992]] og [[1994]].

I [[1993]] ble en Frichs-[[rangertraktor]] kjøpt fra [[Mariager-Handest Veteranjernbane]], og året etter ble en nyere [[Köf III]]-rangertraktor anskaffet.

[[9. januar]] [[2005]] ble fire nye [[Desiro]]-togsett satt inn på Skagensbanen, og de gamle Y-togene ble solgt.

== Linjekart ==
{{BS-tabell}}
{{JBS|KBHFa|38,8|'''[[Skagen stasjon|Skagen]]'''}}
{{JBS3|KDSTaq|ABZg+r||||[[Nordjyske Jernbaner|NJ]] verksted}}
{{JBS3|d|ABZgl|dLSTRq|||[[Skagen Havnebane]]}}
{{JBS|HST|38,0|[[Frederikshavnsvej stasjon|Fredrikshavnvej]]}}
{{JBS|BUE|||{{vei-DK||40}} Fredrikshavnvej}}
{{JBS|eBHF||Højen}}
{{JBS|BHF|28,0|[[Hulsig stasjon|Hulsig]]}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{vei-DK||40}} Ålbækvej}}
{{JBS|HST|24,5|Bunken}}
{{JBS|BHF|19,8|[[Aalbæk stasjon|Aalbæk]]}}
{{JBS|HST|15,6|Napstjært}}
{{JBS|BHF|13,0|[[Jerup stasjon|Jerup]]}}
{{JBS|HST|9,5|Rimmen}}
{{JBS|BUE|||{{vei-DK||40}} Skagensvej}}
{{JBS|BHF|6,3|[[Strandby stasjon|Strandby]]}}
{{JBS|eHST||Apholmen}}
{{JBS3|dLSTRq|ABZg+r|d|||[[Vendsysselbanen]] fra [[Aalborg]]}}
{{JBS|STR|||}}
{{JBS3|d|ABZgl|dLSTRq|||[[Frederikshavn Havnebane]]}}
{{JBS|DST|||[[DSB (jernbaneselskap)|DSB]] verksted}}
{{JBS3|BOOT|BHF||0,0|'''[[Frederikshavn stasjon|Frederikshavn]]'''}}
{{JBS|LSTR|||[[Frederikshavn Havnebane]]}}
|}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanestrekninger i Danmark]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1890]]
[[Kategori:1890 i Danmark]]
[[Kategori:Byggverk i Frederikshavn]]

Skagensbanen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>JhsBot: bot: Fjerner lenker til Portal:Danmark