Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T17:17:47Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:17
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: autoritetsdata mm. using AWB

2021-09-01T08:30:11Z

autoritetsdata mm. using AWB

Ny side

[[Fil:Olav den helliges saga - Skaldene kveder for Kong Olavs haer - H. Egedius.jpg|thumb|350px|''Skaldene kveder for Kong Olavs hær'', illustrasjon til [[Olav den helliges saga]] av [[Halvdan Egedius]] (1899).]]
'''Skáldatal''' (''«liste over skalder»'') er en [[island]]sk liste over norske og islandske [[skald]]er fra de tidligste tider fram til 1200-tallet, ordnet etter hvilke konger, jarler og høvdinger som de var i tjeneste hos og diktet om. Listen er delt inn i fire seksjoner: en for hver av de svenske, danske og norske kongsskalder, og en fjerde for skalder som var hos jarler, høvdinger og andre stormenn. Innenfor hver kategori er høvdinger og skalder oppført i noenlunde kronologisk rekkefølge.

== Innhold ==
Til sammen er det navngitt 148 forskjellige skalder som har vært i tjeneste hos, eller diktet om, 89 forskjellige nordiske konger og stormenn.

De eldste skaldene i fortegnelsen er mer eller mindre mytiske; For eksempel nevnes [[Starkad den gamle]] (Starkaðr inn gamli) som får æren av å ha innført versemålet [[fornyrdislag]]. [[Brage den gamle]] (Brage Boddason), den første [[dróttkvætt]]-skalden, som er listet, har blitt hirdskald hos de litt usikre svenske kongene [[Östen bele]], [[Ragnar Lodbrok]] og [[Bjørn på Håga]]<ref>Ifølge Hervors saga skal Bjørn på Håga være sønnesønns sønn av Ragnar Lodbrok - og skal dessuten ha levd så tidlig som 835. Kronologien stemmer derfor ikke. Historikeren [[Sophus Bugge]] betviler i det hele tatt at Ragnar var en historisk person, jf. Sophus Bugge, ''Bidrag til den ældste Skaldedigtnings Historie'', Aschehoug (1894), s 89-90</ref>. Lista avsluttes med datidens (1200-tallets) samtidige skalder som godt kan være identisk med Skáldatals forfatter, slik som [[Snorre Sturlason]] og [[Olav Tordsson]]. Også Snorre står på lista, han har diktet om seks konger og jarler.

== Manuskriptet ==
Skáldatal antas å være påbegynt i Snorre Sturlasson tid, kanskje av Snorre selv, men har trolig blitt fullført av en av hans nevøer [[Sturla Tordsson]] eller [[Olav Tordsson]]. Det viktigste grunnlaget for denne antagelsen er at Skáldatal bare har blitt bevart i manuskriptene til Snorres egne verk, i den såkalte [[Codex Upsaliensis]] fra tidlig på 1300-tallet med betegnelsen DG 11<ref>Forkortelsen betyr at dette er den ellevte håndskrift i [[Magnus Gabriel De la Gardie]]s samling av gamle skrifter, som på 1600-tallet ble donert til [[Universitetet i Uppsala]]</ref> som er en av de viktigste versjonene av [[Den yngre Edda]] og hovedmanuskriptet til Snorres [[Heimskringla]] fra 1250-tallet. Dette dokumentet ble ødelagt i [[Københavns brann i 1728]], men manuskriptet var blitt kopiert av professor [[Árni Magnússon]], og er nå i et manuskript merket AM761 4to<ref>Manuskriptet tilhører [[Den arnamagnæanske samling]]en, og AM står for Árni Magnússon</ref>. I denne versjonen av Skáldatal er det også satt inn poetiske vers som fullstendig mangler i Uppsalamanuskriptet. En vitenskapelig utgave av Skáldatal er publisert i det tredje bindet av ''Edda Snorra Sturlusonar'', utgitt av Arnamagnæanska Legatet i København i 1887.

== Troverdighet ==
Skáldatals opplysninger overensstemmer i stor grad med det som er kjent fra andre, ofte helt uavhengige kilder. Men lista er på ingen måte komplett. Vi vet at ikke alle hirdskalder er inkludert, men på den annen side inkluderer Skáldatal flere skalder som i dag er helt ukjent i andre kilder.

== Skaldenes bevarte dikt ==
Mesteparten av skaldediktningen som lå bak Skáldatals lange navneliste har nå gått tapt. Men de fleste av skaldene som er inkludert i lista har i det minste fått enkelte strofer bevart, ikke minst fordi Snorre i sine kongesagaer brukte skaldekvadene som kilder<ref>Jf. Snorres egen fortale til Heimskringla: ''«Og vi hentet mest kunnskap fra det som er fortalt i de kvedene som ble kvedet for høvdingene sjøl eller sønnene deres. Alt det som fins i disse kvedene om deres ferder og kamper, tok vi for sant.»''</ref>, men også fordi han i prosa-Edda, spesielt i [[Skaldskaparmål]], så ofte valgte å eksemplifisere skaldenes ulike versemål med sitater fra de daværende skaldediktene.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://heimskringla.no/wiki/Sk%C3%A1ldatal Skáldatal (norrønt), heimskringla.no]
* [http://heimskringla.no/wiki/Skaldatal Skaldatal (dansk), heimskringla.no]
* [https://web.archive.org/web/20160217003734/http://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?if=default&table=skalds Fortegnelse over nordiske skalder, Scaldic poetry]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skalder]]
[[Kategori:Skaldekvad]]

Skáldatal - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: autoritetsdata mm. using AWB