Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-28T10:37:05Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 10:37
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Språkpuss

2025-08-30T08:45:47Z

Språkpuss

Ny side

{{Infoboks militær person
| tjenestetid = 1934–1974
}}
'''Sjur Normann Østervold''' (født [[27. januar]] [[1913]] i [[Austevoll]], død [[16. juni]] [[2004]] i [[Bergen]]) var en norsk offiser i [[Sjøforsvaret]]. Han er kjent for sin innsats under [[andre verdenskrig]], da han ble dekorert med [[Krigskorset]] med sverd, Norges høyeste utmerkelse. Etter krigen fortsatte han i [[Forsvaret]] og hadde en rekke sentrale stillinger inntil han i 1974 gikk av med pensjon som [[kommandør]].

== Utenriksfart og utdannelse ==
Østervold gikk til sjøs allerede som 16-åring i 1929 og seilte i utenriksfart.<ref>Ola Bøe Hansen: ''Et rikt liv i fedrelandets tjeneste. Portrett av kommandør Sjur Normann Østervold'', Hundvåg: Sjømilitære samfund ved Norsk tidsskrift for sjøvesen, 2001, s. 16.</ref> I 1930 tok han [[radioskole|radioutdanning]] ved Sjømannskolen i [[Bergen]].<ref>Hansen, s. 19.</ref>

Østervold begynte i oktober 1934 ved [[Sjøkrigsskolen]] i [[Horten]].<ref>Hansen, s. 25.</ref> Etter at utdanningen gikk mot slutten ble han i september 1939, som nestkommanderende på torpedojageren [[«Draug» (1908)|«Draug»]], satt inn i [[nøytralitetsvakt]].<ref>Hansen, s. 37, 39.</ref>

== Andre verdenskrig ==
Natten til [[Angrepet på Norge i 1940|9. april 1940]] var [[«Draug» (1908)|«Draug»]] i [[Karmsundet]], og tok det tyske forsyningsskipet «Main» i arrest. Det ble [[Bore i senk|senket av egen besetning]] og «Draug» tok opp mannskapet og førte det til [[Shetland]], dit skipet ankom 10. april.<ref>Hansen, s. 45–46.</ref> Østervold ble så stasjonert om bord HMS «Afridi» og vendte med denne tilbake til [[Norge under andre verdenskrig|Norge]] for å landsette britiske tropper.<ref>Hansen, s. 49.</ref> Han gjorde i midten av april en ny tur til Norge om bord HMS «Manchester» for å sette i land britiske tropper i «Molde». I mai 1940 ble Østervold utnevnt til sjef på «Draug» og beordret til tjeneste ved [[Portsmouth]]. Han var stasjonert der, i [[Lowestoft]] og i [[Grimsby]] til midten av 1941.

[[Fil:Svenner at Scapa Flow.jpg|thumb|Jageren [[Svenner (jager) (1944-1944)|«Svenner»]] i Scapa Flow]]
Østervold gjorde seg i 1941 bemerket som opphavsmannen til planen om å benytte «Draug» til å slepe nybygde norske [[motortorpedobåt]]er over [[Nordsjøen]] til Norge for at de der kunne operere i skjul.<ref>Hansen, s. 58–70.</ref> I oktober 1941 ble han gitt ansvar for gjennomføringen av [[Operation Barefoot]], det første forsøket på en slik operasjon. Draug slepte «MTB 56», der [[Per E. Danielsen]] hadde kommandoen, over til Norge. Der gikk den i skjul i [[Korsfjorden (Hordaland)|Korsfjorden]], før den senket tankbåten MT «Borgny», som var lastet med flybensin. Dette var det første angrepet med MTB på [[norskekysten]]. Den vellykkede operasjonen vakte oppsikt og interesse for hva MTB-våpenet kunne utrette. Østvold ble, sammen med andre involverte, tildelt både norsk og britisk krigsutmerkelse for operasjonen. I statsråd 19. juni 1942 ble løytnant Østervold tildelt [[Krigskorset]] med sverd «for utmerket planlegging og dyktig ledelse av krigsoperasjon på norskekysten i tiden 1.–4. oktober 1941.»<ref>Erik Gjems-Onstad (red.): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV54 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, s. 52.</ref> Han ble også tildelt det britiske [[Distinguished Service Cross]].

Østervold gjennomførte i 1942 britisk sambandskurs.<ref>Hansen, s. 86.</ref> Etter å ha arbeidet med planlegging av spesialoperasjoner var han fra 1943 sjef for den norske Sambandsskolen under [[Sjøforsvarets overkommando]] i [[London]]. I juni 1944 ble han utnevnt til nestkommanderende på den nye norske jageren [[Svenner (jager) (1944-1944)|«Svenner»]], som ble satt inn i [[Operasjon Overlord]], og som ble senket av en tysk torpedo på D-dagen.<ref>Hansen, s. 110–115.</ref> Østervold var blant de overlevende og gikk tilbake til tjeneste ved Sambandsskolen.

== Etter krigen ==
[[Fil:Norwegian frigate Haugesund (F312) c1960.jpg|mini|Østervold var sjef på [[KNM «Haugesund»]] 1954–55]]
Etter krigen fortsatte Østervold i [[Forsvaret]], der han spilte en viktig rolle særlig i utviklingen av sambandstjenesten.

I juni 1945 ble han sjef for Sjøforsvarets Sambandsskole i [[Bergen]].<ref>Hansen, s. 133.</ref> Tidlig i 1946 ble han gitt ansvar for koordinering av sambandstjenesten i Sjøforsvarets overkommando, en stilling som raskt ble omgjort til sjef for Sjøforsvarets sambandsinspeksjon og lagt til [[Horten]].<ref>Hansen, s. 138.</ref> I 1950-årene deltok Østervold også i komitéarbeid for sambandstjeneste i [[NATO]].<ref name="Hansen, s. 147ff">Hansen, s. 147ff.</ref> Han var sjef for Sjøforsvarets sambandsinspeksjon til 1953, da han ble avdelingssjef i Admiralstaben, en stilling han hadde til 1954.<ref name="HHH79" /> Deretter var han i [[Forsvarsstaben]] fra 1955 til 1958. I 1957 tok Østervold [[Forsvarets høgskole]]. I 1962 ble han sjef for Sjøforsvarets telekommunikasjonsvesen på [[Haakonsvern]] ved Bergen.<ref name="Hansen, s. 147ff" /> Han satt som sjef her til 1964, da han ble sjef for [[Kysteskadren]], noe han var til 1968.<ref name="HHH79" /><ref>Hansen, s. 175ff.</ref> Fra 1968 til 1971 var han sjef ved skolesenteret [[KNM «Tordenskjold»]].<ref>Hansen, s. 182.</ref>

[[Fil:Kong Haakons gravferd 1. oktober 1957, Robert Charles Wilse, Oslo Museum, OB.A01143.jpg|mini|Østervold var blant offiserene som eskorterte og bar kong Haakons kiste ved begravelsen 1. oktober 1957]]
Innimellom andre beordringer var Østervold sjef på en rekke av marinens skip.<ref name="HHH79">Bjørn Steenstrup: ''Hvem er Hvem? 1979'', Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 265–266.</ref><ref>Hansen, s. 135f, 140f, 151f, 169f.</ref> Fra oktober 1945 til 1946 var han sjef på jageren [[KNM «Stord» (jager) (1943-1959)|KNM «Stord»]], deretter var han i 1948 sjef på [[KNM «Oslo» (jager)|KNM «Oslo»]]. I 1954 ble han sjef på fregatten [[KNM «Haugesund»]], der han var til 1955, og fra 1961 til 1962 var han sjef på skoleskipet [[KNM «Haakon VII»]].

Østervold var to ganger stasjonert ved Norges [[ambassade]]r utenlands.<ref name="HHH79" /> I årene 1958 til 1961 var han i [[London]] som norsk [[attaché|marineattaché]] til Storbritannia. Han avsluttet sin karriere som [[forsvarsattaché]] i [[Moskva]] fra 1971 til 1974.

Fra 1949 til 1950 var Østervold adjutant hos [[Haakon VII|kong Haakon]].<ref name="HHH79" /> Ved kongens gravferd 1. oktober 1957 var Østervold en av de ti offiserene som eskorterte og bar kisten.<ref>Hansen, s. 160–163.</ref> Han representerte i 1967 Sjøforsvaret under marineseremoniell i forbindelse med bryllupet mellom [[Margrethe II av Danmark|prinsesse Margrethe]] av Danmark og [[Henrik av Danmark|Henri de Laborde de Monpezat]] i [[København]].<ref>Hansen, s. 180.</ref>

Etter å ha gått ut av tjeneste i Forsvaret seilte Østervold i fem år i utenriksfart i rederiet [[Star Shipping]].<ref>Hansen, s. 195–197.</ref> Han ble pensjonist i 1978.

== Utmerkelser ==
{{Krigsutmerkelser
|{{Stripe| Krigskorset med sverd|lenke=Krigskorset}}
|{{Stripe| Krigsmedaljen }}
|{{Stripe| Deltagermedaljen med rosett|lenke=Deltagermedaljen|bilde=Deltagermedaljen med rosett stripe.svg }}
|{{Stripe| Kong Haakon VIIs minnemedalje i gull|lenke=Kong Haakon VIIs minnemedalje|bilde=Haakon VIIs minnemedalje stripe.svg }}
|{{Stripe| Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955|bilde=Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955 stripe.svg }}
|{{Stripe| Haakon VIIs 70-årsmedalje }}
|{{Stripe| Distinguished Service Cross |bilde = UK_Distinguished_Service_Cross_BAR.svg }}
|{{Stripe| 1939–1945 Star |bilde = 39-45 Star BAR.svg }}
|{{Stripe| Atlantic Star |bilde =Atlantic Star BAR.svg }}
|{{Stripe| Kommandør av Dannebrogordenen|lenke=Dannebrogordenen|bilde=DNK Order of Danebrog Commander BAR.png }}
}}

Østervold ble tildelt en rekke [[Orden (utmerkelse)|ordener]] for sin krigsinnsats og sitt senere virke.<ref name="HHH79" /><ref>Hansen, s. 246.</ref> I tillegg til [[Krigskorset|Krigskorset med sverd]] og det britiske [[Distinguished Service Cross]], ble han tildelt [[Krigsmedaljen]], [[Deltagermedaljen]] med rosett, [[Kong Haakon VIIs minnemedalje]] i gull,
[[Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955]] og [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]]. Av britene ble han dessuten hedret med [[1939-1945 Star]] og [[Atlantic Star]]. Østervold ble også utnevnt til kommandør av [[Dannebrogordenen]].

Han ble tildelt minnemedalje for landgangen i Normandie 1944–1994.

== Biografi ==
* Ola Bøe Hansen: ''Et rikt liv i fedrelandets tjeneste. Portrett av kommandør Sjur Normann Østervold'', Hundvåg: Sjømilitære samfund ved Norsk tidsskrift for sjøvesen, 2001

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Østervold, Sjur}}
[[Kategori:Norske kommandører]]
[[Kategori:Norsk militært personell under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje]]
[[Kategori:Kommandører av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Personer fra Austevoll kommune]]
[[Kategori:Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955]]

Sjur Østervold - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Språkpuss