Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-14T17:20:49Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2026 kl. 17:20
(Ingen forskjell)

nb>12u: Tankestrek ved tilføyelser, ikke bindestrek

2025-10-10T08:17:21Z

Tankestrek ved tilføyelser, ikke bindestrek

Ny side

[[Fil:Naxos 24-09-2010 08-57-35.JPG|miniatyr|Sjøgraset ''[[Posidonia oceanica]]'' ved [[Naxos (øy)|Naxos]] i [[Hellas]].]]
[[Fil:Zostera.jpg|miniatyr|Ålegras]]
'''Sjøgras''', eller '''sjøgress''', er [[blomsterplanter]] som har tilpasset seg et liv helt neddykket i [[sjøvann]], etter å ha utviklet seg fra gress som vokser på land for mer enn 70 millioner år siden, og utgjør ett av de mest varierte og verdifulle marine [[økosystem]]er i verden.<ref>[https://news.un.org/en/story/2025/03/1160716 ''Oceans of opportunity squeezed dry by unsustainable use'',] [[FN]]</ref> Plantene trives i grunt [[brakkvann]] fra [[tropene]] til [[Polarsirkelen]], og har vært til nytte for mennesker de siste 10 000 år – som [[gjødsel]] på markene, til taktekking og isolering av hus, som fyll i [[madrass]]er.<ref>[https://ocean.si.edu/ocean-life/plants-algae/seagrass-and-seagrass-beds ''Seagrass and seagrass beds'',] [[Smithsonian]]</ref>

De omfatter omtrent 60 arter i familiene [[Froskebittfamilien|Hydrocharitaceae]], [[Cymodoceaceae]], [[Posidonia|Posidoniaceae]], [[Ålegrasfamilien|Zosteraceae]] og [[Havgras|Ruppiaceae]].<ref>[http://www.seagrassrecovery.com/ Seagrass Recovery] Besøkt 15. mai 2014.</ref> Alle tilhører ordenen [[Alismatales]] innenfor de [[Enfrøbladete planter|enfrøbladete plantene]]. De er altså ikke [[Grasfamilien|gras]] i egentlig betydning. Navnet skyldes at de har lange og smale [[blad]] og vokser i tette bestander som minner om [[eng]]er under vann. Noen egentlige grasarter, som ''[[Spartina]]'' og [[Saltgrasslekta|saltgras]] (''Puccinellia''), vokser med røttene i sjøvann, men de regnes ikke som sjøgras.

Sjøgras er festet til bunnen med [[Rot (plantedel)|røtter]] som går ned i bunnsedimentene. De vokser derfor helst på bløtbunn, mens [[Brunalger|tang og tare]] dominerer på hardbunn. En kraftig [[jordstengel]] ligger horisontalt nede i sedimentene. Korte, vertikale skudd med blad og blomster sitter med jevne mellomrom på jordstengelen.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=N. Marbà m.fl.
| tittel=Migration of large-scale subaqueous bedforms measured with seagrasses (''Cymodocea nodosa'') as tracers
| publikasjon=Limnol. Oceanogr.
| utgivelsesår=1994
| bind=39
| nummer=1
| side=126–133
| doi=10.4319/lo.1994.39.1.0126
| issn=1939-5590}}</ref>

Utbredelsen omfatter alle hav utenom polområdene. De er avhengig av lys for å drive [[fotosyntese]] og vokser derfor bare på grunt vann. [[Hydrogenkarbonat]] brukes som karbonkilde i stedet [[karbondioksid]], som landplantene bruker. Bladene er smale og tynne for å gjøre det lettere å ta hydrogenkarbonat ut av vannet. De har lyktes i å utvikle [[pollinering]] under vann, men [[Ukjønnet formering|vegetativ formering]] har likevel stor betydning for disse plantene.

Områder med sjøgras er produktive økosystemer, og en mengde dyrearter lever her. Dyr som [[beite]]r på sjøgras, er blant annet [[suppeskilpadde]], [[sjøkyr]], [[fisk]], [[gjess]], [[svaner]], [[sjøpiggsvin]] og [[krabber]].

Det eneste vanlige sjøgraset i Norge er [[ålegras]], som finnes langs hele kysten på bløtbunn ned til 10 m dyp. I noen brakkvannsområder finnes det enger med [[havgras]] og [[Tjønnaksfamilien|tjønnaks]]. Enger med [[dvergålegras]] er sjeldne og finnes bare i [[Oslofjorden]], [[Jæren]] og [[Sunnhordland]].<ref>{{Kilde www
| url=http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Miljoovervakning/Kartlegging-av-natur/Kartlegging-av-naturtyper/Marine-naturtyper/Oversikt-marine-naturtyper/Alegrasenger/
| tittel=Ålegrasenger
| utgiver=Miljødirektoratet
| besøksdato=2014-05-15
| dato=2010-01-29
| arkiv-dato=2014-05-17
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140517122126/http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Miljoovervakning/Kartlegging-av-natur/Kartlegging-av-naturtyper/Marine-naturtyper/Oversikt-marine-naturtyper/Alegrasenger/
| url-status=yes
}}</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*{{Kilde bok
| redaktør=E.P. Green og F.T. Short
| utgivelsesår=2003
| tittel=World Atlas of Seagrasses
| forlag=University of California
| isbn=978-0-520-24047-6}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sjøgras| ]]

Sjøgras - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Tankestrek ved tilføyelser, ikke bindestrek