<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Singapore</id>
	<title>Singapore - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Singapore"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Singapore&amp;action=history"/>
	<updated>2026-05-03T08:33:26Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Singapore&amp;diff=19753&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Singapore&amp;diff=19753&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-02-11T16:46:06Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 16:46&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-19752:rev-19753 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Singapore&amp;diff=19752&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;JhsBot: Bot: Fjerner sporingsparametre fra URL-er</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Singapore&amp;diff=19752&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2025-07-16T13:25:20Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Bot: Fjerner sporingsparametre fra URL-er&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;{{koord|1|18|26|N|103|50|34|E|type:country_region:SG_scale:100000|vis=tittel}}&lt;br /&gt;
{{Infoboks land2&lt;br /&gt;
| lokalt navn = {{språk|en|Republic of Singapore}}&lt;br /&gt;
| lokalt navn språk = engelsk&lt;br /&gt;
| lokalt navn2 = {{språk|zh-Hans|新加坡共和国}}&lt;br /&gt;
| lokalt navn2 språk = kinesisk&lt;br /&gt;
| lokalt navn2 transkripsjon = Xīnjiāpō Gònghéguó&lt;br /&gt;
| lokalt navn3 = {{språk|ms|Republik Singapura}}&lt;br /&gt;
| lokalt navn3 språk = malayisk&lt;br /&gt;
| lokalt navn4 = {{språk|ta|சிங்கப்பூர் குடியரசு}}&lt;br /&gt;
| lokalt navn4 språk = tamilsk&lt;br /&gt;
| lokalt navn4 transkripsjon = Ciṅkappūr Kutiyarasu&lt;br /&gt;
| norsk navn = Republikken Singapore&lt;br /&gt;
| flagg = Flag of Singapore.svg&lt;br /&gt;
| våpen = Coat of arms of Singapore (blazon).svg&lt;br /&gt;
| motto = {{språk|ms|Majulah Singapura}}&lt;br /&gt;
| motto språk = malayisk&lt;br /&gt;
| motto oversettelse = Frem, Singapore&lt;br /&gt;
| nasjonalsang = [[Majulah Singapura]]&lt;br /&gt;
| nasjonalsang språk = malayisk&lt;br /&gt;
| nasjonalsang oversettelse = Frem, Singapore&lt;br /&gt;
| plassering = Location Singapore ASEAN.svg&lt;br /&gt;
| plasseringstekst = Singapores (grønt) beliggenhet innen [[ASEAN]] (mørkegrått)&lt;br /&gt;
| hovedstad = Singapore&amp;lt;sup&amp;gt;1&amp;lt;/sup&amp;gt;&lt;br /&gt;
| offisielle språk = [[Engelsk]]&amp;lt;br /&amp;gt;[[Kinesisk]]&amp;lt;br /&amp;gt;[[Malayisk]]&amp;lt;br /&amp;gt;[[Tamilsk]]&lt;br /&gt;
| innbyggernavn = singaporsk, singaporer&lt;br /&gt;
| styreform = [[Enhetsstat|Enhetlig]] [[parlamentarisk republikk]]&lt;br /&gt;
| leder1t = [[Liste over Singapores presidenter|President]]&lt;br /&gt;
| leder1p = [[Tharman Shanmugaratnam]]&lt;br /&gt;
| leder2t = [[Liste over Singapores statsministre|Statsminister]]&lt;br /&gt;
| leder2p = [[Lawrence Wong]]&lt;br /&gt;
| leder3t = [[Liste over Singapores parlamentsordførere|Parlaments-&amp;lt;br /&amp;gt;ordfører]]&lt;br /&gt;
| leder3p = [[Seah Kian Peng]]&lt;br /&gt;
| leder4t = [[Liste over Singapores høyesterettspresidenter|Høysteretts-&amp;lt;br /&amp;gt;president]]&lt;br /&gt;
| leder4p = [[Sundaresh Menon]]&lt;br /&gt;
| lovgivende forsamling = [[Singapores parlament|Parlament]]&lt;br /&gt;
| historie1v = [[Grunnleggelsen av moderne Singapore|Grunnlagt]]&lt;br /&gt;
| historie1h = 6. februar 1819&lt;br /&gt;
| historie2v = [[Selvstyre i Singapore|Selvstyre]]&lt;br /&gt;
| historie2h = 3. juni 1959&lt;br /&gt;
| historie3v = Uavhengighet fra&amp;lt;br /&amp;gt;[[Storbritannia]]&lt;br /&gt;
| historie3h = 31. august 1963&lt;br /&gt;
| historie4v = [[Singapore i Malaysia|Sammenslåing med&amp;lt;br /&amp;gt;Malaysia]]&lt;br /&gt;
| historie4h = 16. september 1963&lt;br /&gt;
| historie5v = Separasjon fra&amp;lt;br /&amp;gt;Malaysia&lt;br /&gt;
| historie5h = 9. august 1965&lt;br /&gt;
| valuta = [[Singaporsk dollar]]&lt;br /&gt;
| valutakode = SGD&lt;br /&gt;
| tidssone = [[Singaporsk standardtid|SST]] ([[UTC+8]])&lt;br /&gt;
| ISO 3166 = SG&lt;br /&gt;
| toppnivådomene = [[.sg]]&lt;br /&gt;
| telefonnummer = +65&lt;br /&gt;
| kart = CIA World Factbook map of Singapore (English).png&lt;br /&gt;
| merknader = &amp;lt;sup&amp;gt;1&amp;lt;/sup&amp;gt; Singapore er en [[bystat]].&lt;br /&gt;
}}&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Singapore&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er en republikk i [[Sørøst-Asia]]. Landet danner en kombinert øy- og bystat ved sørspissen av [[Malayahalvøya]], adskilt fra denne gjennom [[Johorestredet]], der dette utgjør en naturlig grense til Malaysia. [[Singaporestredet]] og den sørøstlige enden av [[Malakkastredet]] danner en naturlig grense til Indonesia.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I 1819 etablerte [[Det britiske ostindiske kompani]] en handelspost på øya, som ble brukt som en handelspost langs [[silkeveien]]. Singapore ble et av de viktigste kommersielle og militære sentre for det [[britiske imperiet]]. Under [[andre verdenskrig]] ble den britiske kolonien okkupert av japanerne etter slaget om Singapore, som daværende statsminister [[Winston Churchill]] kalte «Storbritannias største nederlag». Singapore vendte tilbake til britisk styre umiddelbart etter andre verdenskrig.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Byen oppnådde uavhengighet fra [[Storbritannia]] i 1963, og Singapore fusjonerte med [[Malayaføderasjonen]], [[Sabah]] og [[Sarawak]] for å danne [[Malaysia]]. Fusjonen mislyktes, og mindre enn to år senere trakk Singapore seg ut/ble kastet ut av føderasjonen og ble en uavhengig republikk innenfor [[Samveldet av nasjoner]] den 9. august 1965. Singapore ble dermed verdens eneste stat som er selvstendig mot sin vilje. Singapore ble tatt opp i FN 21. september 1965.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
74 % av befolkningen er av kinesisk bakgrunn. Byen Singapore trekker til seg handelsfolk og turister fra hele verden, er et av de store finanssentrene i Asia og har en av de travleste havner i verden.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Navnet Singapore stammer fra det gammelindiske litteraturspråket [[sanskrit]]. «Simha» (eller «singha») betyr «løve» på språket, og «pura» er «by» på sanskrit. Dette blir til sammen «Løvebyen». Det er litt underlig at Singapore har denne betydningen. En forklaring er denne: En legende fra 1100-tallet sier at da en fyrste fra Sumatra hadde kommet til Singapore hadde han sett en svartfjeset tiger, noe fyrsten trodde var en svart løve, og dermed ble navnet «Løvebyen».&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Naturgeografi ==&lt;br /&gt;
Singapore består av 63 [[liste over øyer i Singapore|øyer]], inkludert hovedøya (kjent som Singapore Island, men også som Pulau Ujong). Det finnes to menneskeskapte landbruer til [[Johor]] i [[Malaysia]]. Johor-Singapore Causeway i nord og Tuas Second Link i vest. [[Jurong Island]], [[Pulau Tekong]], [[Pulau Ubin]] og [[Sentosa]] er de største av Singapores mindre øyer. Det høyeste naturlige punktet i Singapore er [[Bukit Timah Hill]] på 166 m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Landgjenvinning har økt Singapores areal fra 581 km² i 1960-årene til dagens 705 km². Det er planlagt at Singapore skal vokse med nye 100 km² frem til 2030{{bestfør|01012030}}. Noen av prosjektene innebærer å fylle igjen for å slå sammen mindre øyer for å skape større øyer. Rundt 23 % av Singapores areal består av skog og naturreservater. Mesteparten av regnskogen har måttet vike plass for urbaniseringen. Naturreservatet [[Bukit Timah Nature Reserve]] er den eneste større skogen igjen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det finnes flere parker langs den sørlige åsryggen i Singapore. Parkene forbindes av en 10 kilometer lang gangvei, [[Southern Ridges]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Singapore har et tropisk regnskogsklima uten særskilte årstider. Temperaturen, fuktigheten og nedbøren er jevnt over den samme året rundt. Temperaturene varierer mellom 23 og 32 grader.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det tamilske kongeriket utvidet seg til Burma, Malaysia, Indonesia og Singapore.&lt;br /&gt;
Det kjente symbolet for Singapore, en «merlion» («havløve»), et fabeldyr med løvehode og fiskehale, er blitt et landemerke i form av en stor skulptur ved munningen av Singapore-elven.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Den tamilske innvandringen har spredd seg fra India og Sri Lanka.&lt;br /&gt;
Det bor flest i Serangoon ( området ).&lt;br /&gt;
Det bor 200 000 tamiler i Singapore.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det har også kommet tamiler til Malaysia, hvor det bor to millioner tamiler.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Demografi ==&lt;br /&gt;
Befolkningen i Singapore er på {{formatnum:5076700}} (juni 2010). Av disse er {{formatnum:1305000}} (ca. 25,7 %) utlendinger som arbeider, studerer eller bor i Singapore, men som ikke har permanent oppholdstillatelse. Av den fastboende befolkningen er 74,1 % etniske kinesere, 13,4 % malaysiere og 9,2 % indere. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Klima ==&lt;br /&gt;
{{Klimatabell|&lt;br /&gt;
|sted= Singapore&lt;br /&gt;
|dataperiode=1990−2020&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
| Jan maks C= 30&lt;br /&gt;
| Feb maks C= 30&lt;br /&gt;
| Mar maks C= 31&lt;br /&gt;
| Apr maks C= 31&lt;br /&gt;
| Mai maks C= 31&lt;br /&gt;
| Jun maks C= 31&lt;br /&gt;
| Jul maks C= 31&lt;br /&gt;
| Aug maks C= 31&lt;br /&gt;
| Sep maks C= 31&lt;br /&gt;
| Okt maks C= 31&lt;br /&gt;
| Nov maks C= 30&lt;br /&gt;
| Des maks C= 30&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
| Jan min C= 25&lt;br /&gt;
| Feb min C= 25&lt;br /&gt;
| Mar min C= 25&lt;br /&gt;
| Apr min C= 26&lt;br /&gt;
| Mai min C= 27&lt;br /&gt;
| Jun min C= 27&lt;br /&gt;
| Jul min C= 26&lt;br /&gt;
| Aug min C= 26&lt;br /&gt;
| Sep min C= 26&lt;br /&gt;
| Okt min C= 26&lt;br /&gt;
| Nov min C= 26&lt;br /&gt;
| Des min C= 25&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
| Jan nedbør mm=165&lt;br /&gt;
| Feb nedbør mm=107&lt;br /&gt;
| Mar nedbør mm=128&lt;br /&gt;
| Apr nedbør mm=151&lt;br /&gt;
| Mai nedbør mm=118&lt;br /&gt;
| Jun nedbør mm=90&lt;br /&gt;
| Jul nedbør mm=72&lt;br /&gt;
| Aug nedbør mm=82&lt;br /&gt;
| Sep nedbør mm=75&lt;br /&gt;
| Okt nedbør mm=133&lt;br /&gt;
| Nov nedbør mm=198&lt;br /&gt;
| Des nedbør mm=233&lt;br /&gt;
|kilde= [https://www.vaeret1.com/asia/singapore været i Singapore]&amp;lt;!-- kilde (valgfri) --&amp;gt;}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Historie ==&lt;br /&gt;
Thomas [[Stamford Raffles]] oppdaget og grunnla Singapore som et britisk støttepunkt i [[1819]] da han ønsket en trygg havn og en handelsstasjon. Singapore var en betydelig malayisk havneby i eldre tid, men byen gikk til grunne en gang på [[1300-tallet]]. Singapore fungerte som frihavn og var på 1800-tallet den dominerende handels- og havnebyen i hele Sørøst-Asia.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Singapore var under britisk kontroll på begynnelsen av [[1900-tallet]] og frem til øya ble erobret av japanerne i [[februar]] [[1942]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Britene bygget i 1936 [[Changi Prison]]. Det opprinnelige fengselet ble imidlertid revet i år 2000, etter at et nytt fengsel var bygget opp ved siden av det gamle.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://placeandsee.com/no/wiki/changi-prison|tittel=Changi Prison|besøksdato=2. august 2022}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Med nederlaget for japanerne i 1942 tapte britene mye av sin prestisje og anseelse i Asia som de aldri helt klarte å gjenopprette. Etter at [[Den japanske okkupasjonen av Singapore‎‎|den japanske okkupasjonen]] var over ble øya en britisk koloni igjen i [[1946]]. I [[1959]] fikk Singapore til en viss grad et indre selvstyre, blant annet bestående av et valgt parlament. Singapore ble i 1965 proklamert som en selvstendig republikk med sin egen president, valgt av parlamentet.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det venstreradikale politiske partiet [[People&amp;#039;s Action Party]] (PAP) fikk flertall i parlamentet ved de aller første valgene som ble gjennomført i [[1959]]. Lee Kuan Yew var leder for dette partiet og under hans ledelse fikk partiet den dominerende posisjonen i  parlamentet. Partiet vant også de kommende valgene i 1968, 1972 og 1978. Partiet forlot sin sosialistiske plattform og meldte seg i 1976 ut av [[Sosialistinternasjonalen]]. Det var først på 1980-tallet at den politiske opposisjonen fikk innen enkelt representant i parlamentet. Ved hvert valg siden 1984 har oppslutningen blant befolkningen rundt PAP blitt litt mindre. Den politiske opposisjonen har fått rundt 30 % av stemmene, men har i lengre tid blitt endel svekket på grunn av indre stridigheter og uenighet.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Lee Kuan Yew gikk av som statsminister i [[1990]] etter å ha ledet regjeringen sammenhengende i hele 31 år, men han beholdt et overoppsyn med den nye statsministeren [[Goh Chok Tong]] og hans nye regjering i sin nye posisjon som senior-minister. Etter 14 år som statsminister overlot Goh Tong makten til [[Lee Hsien Loong]], sønn av «landsfaderen» Lee Kuan Yew. Sistnevnte fortsatte som veiledende minister i sønnens regjering.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Politikk og administrasjon ==&lt;br /&gt;
Singapore er en [[parlamentarisk republikk]] basert på [[Westminster-modellen]] med ett kammer. Representativt demokrati er nedfelt i [[Singapores grunnlov]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Den utøvende myndigheten ligger hos regjeringen som blir ledet av en statsminister. Singapores president kan nedlegge veto i enkelte saker. Presidentembedet er i stor grad symbolsk. Presidenten blir direkte valgt.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Parlamentet er den lovgivende myndigheten. Parlamentsmedlemmene består av valgte, stemmekretsfrie og nominerte representanter. valgte representanter blir stemt inn ved flertallsvalg. [[People&amp;#039;s Action Party]] har hatt flertall i parlamentet siden selvstendigheten i 1959. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Singapore bruker rundt 4,9 % av bruttonasjonalprodukt på [[Singapores forsvar|forsvaret]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Justis og menneskerettigheter ===&lt;br /&gt;
Det juridiske systemet i Singapore er basert på [[engelsk lov|britisk lov]] med noen lokale forskjeller. Juryordningen ble avskaffet i 1970. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Singapore praktiserer dødsstraff for en rekke lovbrudd. Blant annet kan man få dødsstraff for smugling av narkotika&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde avis|tittel=Singapore gjennomfører ytterligere to henrettelser|avis=VG|url=https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/singapore-gjennomfoerer-ytterligere-to-henrettelser.HxJHqpQ-q|dato=14.07.2022}}&amp;lt;/ref&amp;gt; Singapore hadde fengselsstraff inntil to år for homofili frem til 2022.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://edition.cnn.com/2022/11/29/asia/singapore-gay-sex-ban-intl-wellness/index.html|tittel=Singapore repeals gay sex ban but limits prospect of legalizing same-sex marriage|besøksdato=2024-11-28|dato=2022-11-29|etternavn=Reuters|språk=en|verk=CNN}}&amp;lt;/ref&amp;gt; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Utdanning ==&lt;br /&gt;
* [[ESSEC Business School]]&lt;br /&gt;
* INSEAD&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Næringsliv ==&lt;br /&gt;
{{utdypende|Singapores økonomi}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{| class=&amp;quot;wikitable&amp;quot;&lt;br /&gt;
! Økonomiske nøkkeltall&lt;br /&gt;
! Verdi&lt;br /&gt;
! % av BNP&lt;br /&gt;
! År, kilde&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| BNP &lt;br /&gt;
| 132,2 mrd US$&lt;br /&gt;
|&lt;br /&gt;
| 2006, &amp;#039;&amp;#039;Verdensbanken&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Industriprod&lt;br /&gt;
| -2,8 %&lt;br /&gt;
| &lt;br /&gt;
| Q3 2007, &amp;#039;&amp;#039;The Economist&amp;#039;&amp;#039; Nov 2007 &lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Konsumpriser&lt;br /&gt;
| 2,7 %&lt;br /&gt;
| &lt;br /&gt;
| Q3 2007, &amp;#039;&amp;#039;The Economist&amp;#039;&amp;#039; Nov 2007 &lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Renter 3 mnd&lt;br /&gt;
| 2,50 %&lt;br /&gt;
| &lt;br /&gt;
| Q3 2007, &amp;#039;&amp;#039;The Economist&amp;#039;&amp;#039; Nov 2007 &lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Børsindeks 1. jan-7. mai 2008&lt;br /&gt;
| -6,8 %&lt;br /&gt;
| &lt;br /&gt;
| &amp;#039;&amp;#039;The Economist&amp;#039;&amp;#039; mai 2008&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Arbeidsløshet&lt;br /&gt;
| 1,7 %&lt;br /&gt;
| &lt;br /&gt;
| Q3 2007, &amp;#039;&amp;#039;The Economist&amp;#039;&amp;#039; Nov 2007 &lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Handelsbalanse 12 mnd&lt;br /&gt;
| 38,5 mrd $ &lt;br /&gt;
| &lt;br /&gt;
| Q2 2007, &amp;#039;&amp;#039;The Economist&amp;#039;&amp;#039; Nov 2007 &lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Betalingsbalanse&lt;br /&gt;
| 41,6 mrd $&lt;br /&gt;
| 27,4 %&lt;br /&gt;
| Q2 2007, &amp;#039;&amp;#039;The Economist&amp;#039;&amp;#039; Nov 2007 &lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Budsjettbalanse 12 mnd&lt;br /&gt;
| &lt;br /&gt;
| 0,3 %&lt;br /&gt;
| 2007, &amp;#039;&amp;#039;The Economist&amp;#039;&amp;#039; Nov 2007 &lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| BNP per innb&lt;br /&gt;
| 26&amp;amp;nbsp;997 US$&lt;br /&gt;
| &lt;br /&gt;
| 2005, &amp;#039;&amp;#039;UNDP Database&amp;#039;&amp;#039; &lt;br /&gt;
|}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Samfunn ==&lt;br /&gt;
=== Høytider og fridager ===&lt;br /&gt;
[[Fil:1 singapore national day parade 2011 fireworks.jpg|mini|Fyrverkeri på nasjonaldagen 9. august i 2011]]&lt;br /&gt;
Landet har elleve offentlige fridager.&amp;lt;ref name=&amp;quot;Public Holidays&amp;quot;&amp;gt;[http://www.mom.gov.sg/newsroom/press-releases/2016/0405-singapore-public-holidays-2017 «Singapore Public Holidays 2017»] {{Wayback|url=http://www.mom.gov.sg/newsroom/press-releases/2016/0405-singapore-public-holidays-2017 |date=20171019215719 }}, Ministry of Manpower. Lest 18. desember 2016.&amp;lt;/ref&amp;gt; I tillegg til de elleve, er valgdager også offentlig fridag.&amp;lt;ref&amp;gt;[http://www.mom.gov.sg/employment-practices/~/link.aspx?_id=E1DD1564FBFC4403A184FC9A24CACA4B&amp;amp;_z=z «Public Holiday on Polling Day - 11 September 2015»] {{Wayback|url=http://www.mom.gov.sg/employment-practices/~/link.aspx?_id=E1DD1564FBFC4403A184FC9A24CACA4B&amp;amp;_z=z |date=20161221033555 }}, Ministry of Manpower. Lest 18. desember 2016.&amp;lt;/ref&amp;gt; Dersom en bevegelig høytidsdag faller på en søndag, er påfølgende mandag offentlig fridag. Flere av de faste fridagene er knyttet til forskjellige kulturelle og religiøse tradisjoner.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Første nyttårsdag]] er årets første fridag.&amp;lt;ref name=&amp;quot;Public Holidays&amp;quot;/&amp;gt; [[Kinesisk nyttår]] markeres med to fridager. Arbeidernes dag, 1. mai, markeres også som offentlig fridag. Nasjonaldagen feires 9. august.&amp;lt;ref&amp;gt;[http://www.yoursingapore.com/festivals-events-singapore/cultural-festivals/national-day.html «National Day»], Singapore Tourism Board. Lest 18. desember 2016.&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Den [[Buddhisme|buddhistisk]] feiringen av [[Buddha]], [[vesak]], og den [[Hinduisme|hinduistiske]] lysfesten [[divali|divali (ev. dipavali)]], er fridager. Slutten på [[Islam|muslimenes]] fastemåned [[ramadan]], [[id al-fitr]], har en offentlig fridag kalt &amp;#039;&amp;#039;Hari Raya Puasa&amp;#039;&amp;#039;. Også [[id al-adha]] er offentlig fridag. To fridager er knyttet til [[kristendom]]men, [[langfredag]] og [[første juledag]].&amp;lt;ref name=&amp;quot;Public Holidays&amp;quot;/&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Oppføring på UNESCOs lister ==&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Verdensarvsteder&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* [[Singapore botaniske hage]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* 2021 – [[Hawker-kulturen]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
* [https://web.archive.org/web/20071015081105/http://www.visitsingapore.com/publish/stbportal/en/home.html www.visitsingapore.com] Offisiell turistinformasjon for Singapore.&lt;br /&gt;
* [http://www.singstat.gov.sg/]&lt;br /&gt;
* {{Wikivoyage|Singapore}}&lt;br /&gt;
{{globalis|Singapore}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{asia}}&lt;br /&gt;
{{Samveldet av nasjoner}}&lt;br /&gt;
{{ASEAN}}&lt;br /&gt;
{{AOSIS}}&lt;br /&gt;
{{WTO}}&lt;br /&gt;
{{APEC}}&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Singapore| ]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Øystater]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Republikker]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1965]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;JhsBot</name></author>
	</entry>
</feed>