Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-13T03:36:05Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 03:36
(Ingen forskjell)

nb>Avilena: /* Se også */

2025-12-11T20:15:48Z

Se også

Ny side

[[Fil:Valentiny János Cigányiskola.jpg|miniatyr|Gutt får undervisning i sigøynermusikk, Ungarn, malt av [[János Valentiny]]]]
[[Fil:Hungary-0225 - Gypsy Music at its finest..... (7338664104).jpg|miniatyr|Ungarsk sigøyner musikker]]
'''Sigøynermusikk,''' også omtalt som r'''omfolkets musikk''', er en musikkform som oppstod blant folkegruppen [[sigøynere]], et omvandrende folk i Europa. Noen anser sigøyner for å være nedsettende eller en etnisk fornærmelse, mens andre bruker begrepet om seg selv.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=m8W2AgAAQBAJ&pg=PA268&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=Encyclopedia of Music in the 20th Century|etternavn=Henderson|fornavn=Lol|etternavn2=Stacey|fornavn2=Lee|dato=2014-01-27|utgiver=Routledge|isbn=978-1-135-92946-6|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Gypsy, n. & adj.|url=https://oed.com/dictionary/gypsy_n|utgiver=Oxford University Press|oppslagsverk=Oxford English Dictionary|dato=2024-10-10|besøksdato=2025-12-10|doi=10.1093/oed/1201363216|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=The new Partridge dictionary of slang and unconventional English. 1: A - I|utgiver=Routledge|dato=2006|besøksdato=2025-12-10|isbn=978-0-415-25937-8}}</ref>

Historisk var de [[Nomade|nomadisk]], men nå er de stort sett bosatt, handelsreisende og underholdere i [[Europa]]. Mange av stedene der de bor har de blitt kjent som [[Musiker|musikere]]. De hadde vandret lange avstander gjennom mange land og kulturer noe som har påvirket musikken deres, den har elementer fra indisk, persisk, armensk, tyrkisk, balkansk, tysk og fransk musikk.<ref>{{Kilde bok|tittel=Dictionary of race, ethnicity and culture|dato=2003|utgiver=Sage publ|isbn=978-0-7619-6899-3|utgivelsessted=London Thousand Oaks New Delhi}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Gypsies of the White Mountains: History of a Nomadic Culture|etternavn=Heald PhD|fornavn=Bruce D.|dato=2012|utgiver=Arcadia Publishing Inc|isbn=978-1-61423-804-1|utgivelsessted=Chicago}}</ref>

Det er vanskelig å definere parameterne for en enhetlig musikkstil, fordi det er forskjeller i melodiske, harmoniske, rytmiske og formelle strukturer fra region til region. Tekster til sangene kan innlemme en eller flere språk og dialekter av [[Romfolket|rom]], [[sinti]], manouche, [[Romanichals|romanichal]], [[kalé]] eller andre. Det ble ofte danset til denne musikken.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=What is Romani music?|url=https://romanimusic.tumblr.com/whatisromanimusic|avis=Tumblr|besøksdato=2025-12-10}}</ref>

Dette er en [[folkemusikk]] som ikke baserer seg på tradisjonene fra landet de bor i men fra deres historie tilbake i tid som nomader. Den består av vokale langsomme, klagende sanger og av raske melodier som kan akkompagneres av dans. De raske melodiene akkompagneres av rytmisk, perkusjonsmessige teknikker som klikkelyder laget med tungen, munnlyder som imiterer bassrytmer, håndklapping, skjeer, tresleiv og andre redskaper.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Die Volksmusikinstrumente Ungarns|publikasjon=The Galpin Society Journal|doi=10.2307/842081|url=https://doi.org/10.2307/842081|dato=1970|fornavn=Jeremy|etternavn=Montagu|etternavn2=Sarosi|fornavn2=Balint|bind=23|sider=133|issn=0072-0127|besøksdato=2025-12-10}}</ref>

Det er regionale variasjoner i hvilke instrumenter som brukes. [[Fiolin]] er et av de mest sentrale instrumentene, brukt både til raske melodier og ornamenterte improvisasjoner. [[Gitar]] er særlig viktig i [[gypsy-jazz]], hvor rytmegitaren gir driv og sologitaren improviserer. [[Trekkspill]] gir både melodi og rytme, mye brukt i Balkan-tradisjonen. [[Cimbalom]] er et strengeinstrument som slås med små hammere, typisk i ungarsk og rumensk musikk. [[Kontrabass]] danner grunnrytmen og harmonisk fundament. [[Klarinett]] er ofte brukt i Balkan og Sentral-Europa, med raske løp og ornamenter. [[Tamburin]] og andre [[Rytmeinstrument|rytmeinstrumenter]] og små perkusjonsinstrumenter brukes som ekstra rytmisk akkompagnement.

Sigøynernes musikk på [[Balkan]] inneholder vanligvis, eller synges utelukkende på, romani-språket. I andre land har imidlertid kunnskapen om og bruken av språket blitt betydelig redusert gjennom århundrene, og mange sigøynere snakker ikke språket.<ref name=":2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=‘Gypsy’ [Roma-Sinti-Traveller] music|url=https://doi.org/10.1093/gmo/9781561592630.article.41427|utgiver=Oxford University Press|oppslagsverk=Oxford Music Online|dato=2001|besøksdato=2025-12-10|isbn=978-1-56159-263-0|fornavn=Irén Kertész|etternavn=Wilkinson}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sav.sk/journals/uploads/1205104102_Racova_Samko_P.pdf|tittel=ON THE VITALITY AND ENDANGERMENT OF THE ROMANI LANGUAGE IN SLOVAKIA}}</ref>

Det er fem hovedkomponenter i sigøyner-folkemusikk. Den første er bruken av tre stemmer eller deler: den melodiske linjen, tersen og femten, enten gjennom vokal eller instrumenter. Den andre er synkopering, der musikken starter rett etter et slag samtidig som den opprettholder en jevn rytme. Det tredje er å spille musikken i forskjellige fraser, som betyr at inngangen og utgangen av forskjellige musikalske temaer merkes til forskjellige tider gjennom en sang, enten gjennom rytme eller instrumenter. Det fjerde er harmoni, hvor et moll-senter ofte brukes i stedet for dur. Det siste er sang, hvor naturlige vokale evner vektlegges.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" />

Sigøynermusikken har også påvirket folkemusikken i flere land. Den spanske musikksjangeren [[flamenco]], som oppstod i [[Andalucía]] i Sør-Spania på 1700–1800‑tallet, er en blandingskultur hvor sigøynerkulturen hadde stor påvirkning. Fra 1800-tallet har sigøynermusikken hatt en sterk innflytelse på ungarsk folkemusikk, Rajkó Zenekar és Tánckar (Rajkó Orkester og Folkeensemble) er kjent for å bevare musikktradisjonen i Ungarn siden 1950. Gypsy-jazz ble populært i Frankrike i 1930-årene, ikke minst på grunn av sigøyner-gitaristen og komponisten [[Django Reinhardt]]. Senere har musikken påvirket chalga, en sjanger av bulgarsk pop-folk-musikk med elementer fra sigøynermusikk og på Balkan er det musikkformer som [[Tallava]] og [[Manele]].<ref>{{Kilde www|url=https://rajko.hu/en/rajko-folk-ensemble/|tittel=Rajko Folk Ensemble|besøksdato=2025-12-10|språk=en-US|verk=Rajkó Zenekar honlapja}}</ref>

Også i Norge har musikere og komponister blitt inspirert av sigøynermusikken. [[Raya Bielenberg]] er vel den mest kjente sangeren innen denne sjangeren. Innen gypsy-jazz er [[Hot Club de Norvège]] kjente, og [[Lillebjørn Nilsen]] sin låt «Tanta til Beate» er meget tett opptil gypsy-jazz. Musikeren [[Stian Carstensen]] ([[Farmers Market]]) har blitt internasjonalt anerkjent innen balkanmusikk som brukt sigøynermusikk som en sentral del av sitt uttrykk.

Sigøynermusikken har også inspirert en rekke klassiske komponister som [[Johannes Brahms]] – ''Hungarian Dances,'' [[Franz Liszt]] – ''Hungarian Rhapsodies,'' [[Pablo de Sarasate]] – ''Zigeunerweisen,'' [[Zoltán Kodály]] – ''Dances of Galánta,'' [[Béla Bartók]] – ''Dance Suite,'' [[Antonín Dvořák]] – ''Slavonic Dances,'' [[Maurice Ravel]] – ''Tzigane'' og [[Joseph Haydn]] – ''Gypsy Rondo'' for å nevne et lite utvalg.<ref>{{Kilde www|url=https://radio.nrk.no/serie/eureka/sesong/202010/MKKL34004220|tittel=Sigøynermusikk (1) - Eureka|besøksdato=2025-12-10|språk=no|verk=NRK Radio}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
*[[Sigøynerfestivalen]]

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sigøynere]]
[[Kategori:Musikksjangre]]

Sigøynermusikk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena: /* Se også */