Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T12:55:11Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 12:55
(Ingen forskjell)

nb>Andewa: Fjernet Kategori:Romerske filosofer fra antikken; La til Kategori:Stoikere via HotCat

2026-03-13T20:47:27Z

Fjernet Kategori:Romerske filosofer fra antikken; La til Kategori:Stoikere via HotCat

Ny side

{{Infoboks filosof}}
'''Lucius Annaeus Seneca''' ('''Seneca den yngre''') (ca. 4 fvt.–65) var en [[romersk]] [[dramatiker]], og i et verk [[humor]]ist, [[filosof]] og [[politiker]], sønn av [[Seneca den eldre]] og yngre bror av Junius Gallio som henla [[jøde]]nes anklager mot [[apostelen Paulus]] (''[[Apostelgjerningene]]'' 18:12–17).<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Junius-Gallio|tittel=Junius Gallio {{!}} Proconsul, Roman Governor & Apostle Paul {{!}} Britannica|besøksdato=2024-05-14|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> Seneca var i 14 år lærer for keiser [[Nero]] som tvang ham til å ta sitt liv da keiseren mistenkte ham for å være med i [[Gaius Calpurnius Piso|Pisos]] sammensvergelse for å myrde keiseren. Det er mulig at Seneca var uskyldig mistenkt.<ref>Fitch, John (2008): ''Seneca''. Oxford University Press, USA. ISBN 9780199282081. s. 32.</ref>

== Liv ==
Som ung studerte Seneca [[filosofi]] og [[retorikk]], og tjente som [[embetsmann]] ved [[Caligula]]s hoff. Under keiser [[Claudius]] ble han derimot forvist til [[Korsika]], hvor han oppholdt seg i åtte år. I 49 ble han hjemkalt til Roma og tildelt både [[romersk konsul|konsulembete]] og [[fosterforeldre|oppfostringen]] av Claudius' søstersønn Nero. Her demonstrerte Seneca stor avstand mellom liv og lære; i sine brev er han som [[stoiker]] den store moralist som preker for ubestikkelighet og human behandling av [[trell]]ene, men som privatperson smigret han samfunnstoppene grovt, tok imot offentlige midler fra Nero og la seg opp en stor formue. Han forsøkte å holde seg inne med Nero ved hjelp av [[satire]]n ''Spillet om Claudius' død'' som gjorde narr av den nettopp avdøde keiseren som det [[romerske senat]] hadde [[apoteose|erklært guddommelig]]. I stykket lar Seneca keiser Claudius ankomme Olympen for å innta sin plass i gudenes rekker, men de avviser ham straks.<ref>[[Lennart Breitholtz]]: ''Epoker og diktere'' (s. 84), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6</ref>

Seneca og [[pretorianergarden]]s [[prefekt]] Sextus Afranius Burrus<ref>{{Kilde www|url=http://www.thelatinlibrary.com/historians/notes/burrus.html|tittel=Sextus Afranius Burrus|besøksdato=2024-05-14|verk=www.thelatinlibrary.com}}</ref> var keiser Neros nærmeste rådgivere, og kanskje å takke for den moderasjon som preget de første fem årene han satt ved makten. Men gradvis ble Nero misunnelig på Senecas rikdom og skal ha prøvd å få ham [[forgiftning|forgiftet]].<ref>{{Kilde www|url=https://ethicsofsuicide.lib.utah.edu/selections/tacitus/|tittel=TACITUS(c. 55-c.117)from The Annals: The Death of Seneca|besøksdato=2024-05-14|dato=2015-05-21|fornavn=Archive|etternavn=Librarian|språk=en-US|verk=The Ethics of Suicide Digital Archive}}</ref> Nero kom også i sterk opposisjon til sin mor [[Agrippina den yngre]]. Et nytt skrekkvelde utviklet seg da han beordret henne drept, noe Seneca i strid med sin egen morallære forsvarte. Men Seneca hadde lært i årene under Caligulas [[terror]], trakk seg mest mulig tilbake og viet seg sitt forfatterskap. Hans skrift ''Om mildhet'', tilegnet Nero som da var blitt keiser, fikk motsatt virkning av det han hadde håpet på, og Nero sendte ham ordre om å begå [[selvmord]].<ref>Lennart Breitholtz: ''Epoker og diktere'' (s. 84)</ref> Seneca fulgte den tradisjonelle fremgangsmåten med å åpne [[arterie]]ne for å blø i hjel. Ifølge [[Cassius Dio]] åpnet han også arteriene på sin kone Pompeia Paulina, men hun overlevde, og Seneca selv sørget for å få sine verker sendt til folk han stolte på, så [[soldat]]ene til sist skal ha fremskyndet hans død.<ref>{{Kilde www|url=https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/62*.html|tittel=Cassius Dio — Epitome of Book 62|besøksdato=2024-05-14|verk=penelope.uchicago.edu}}</ref> Cassius oppgir at Seneca hadde samlet seg en formue på 300 millioner [[sestertius|sestertier]], og selv om han kritiserte luksus hos andre, skulle han ha skaffet seg 500 helt like serveringsbord av [[sitrustrær|sitrustre]] med ben av [[elfenben]]. I tillegg beriket han seg ifølge Cassius også på et fordelaktig [[ekteskap]], skjønt han foretrakk gutter, «en praksis han også lærte Nero».<ref>{{Kilde www|url=https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/61*.html|tittel=Cassius Dio — Epitome of Book 61|besøksdato=2024-05-14|verk=penelope.uchicago.edu}}</ref>

[[Tacitus]] som hadde [[romerske republikk|republikanske]] sympatier, skrev en beretning om selvmordet der Nero ønsket at Senecas enke skulle overleve, så hennes sår ble angivelig forbundet.
Hos Tacitus får Senecas alder og overvekt skylden for at han blør så sakte at han angivelig velger å ta et varmt bad, der han dusjer vann på sine [[slave]]r med ordene: «''Slik skjenker jeg [[Jupiter (gud)|Jupiter]] et [[drikkoffer]].''» I denne versjonen er det [[vanndamp]]en som tar hans liv.<ref>{{Kilde www|url=https://ethicsofsuicide.lib.utah.edu/selections/tacitus/|tittel=TACITUS(c. 55-c.117)from The Annals: The Death of Seneca|besøksdato=2024-05-14|dato=2015-05-21|fornavn=Archive|etternavn=Librarian|språk=en-US|verk=The Ethics of Suicide Digital Archive}}</ref>
[[Fil:0 Sénèque - Musée du Prado - Cat. 144 - (2).JPG|thumb|Seneca den yngre ([[Museo del Prado]]).]]

== Verker ==
Verker tilskrevet Seneca omfatter et dusin [[filosofi]]ske [[essay]]s, 124 brev om moralske emner, ni [[tragedie]]r, en [[satire]] og et essay om [[meteorologi]]ske emner. En av de tragedier som er blitt tilskrevet ham, ''Octavia'', er forsøksvis tilskrevet en annen forfatter, og hans forfatterskap til ''Herkules på Oeta'' har blitt betvilt.

Seneca benyttet en poengtert [[retorikk|retorisk]] stil. Hans skrifter var innenfor de tradisjonelle temaene til stoisk filosofi; universet er styrt for det beste av et rasjonell forsyn; tilfredshet oppnås best ved et enkelt, uforstyrret liv i harmoni med naturen og pliktfølelse overfor staten; menneskelig lidelse må godtas og kan ha en nytteeffekt på [[sjel]]en; studier og lærdom er viktig. Han beskrev praktiske skritt leseren kunne ta i møte med livets problemer. Særlig vektla han viktigheten av å konfrontere sin egen dødelighet. Mange av hans brev diskuterer hvordan man best aksepterer og nærmer seg døden.

== Senecas tragedier ==
Ni tragedier er bevart og tilskrevet Seneca, men ikke alle er forfattet av ham. Man vet ikke engang når de ble skrevet. Halvparten av hans dramaer er basert på verker av [[Euripides]]. Den gang var ''[[horror]]'' populært, med [[gjenferd]] og trolldom som faste innslag. I ''Hercules furens'' («Den rasende [[Herakles|Herkules]]») dreper den sinnsforvirrede hovedpersonen kone og barn. [[Medea]] slår sine barn i hjel, og [[Atrevs]] lurer sin bror [[Thyestes]] til å spise av sine egne barns lik. Dette var motiver som ble populære igjen i [[renessansen]], og [[elisabethansk teater]] imiterte Seneca i mye. Men på hans tid ble ikke stykkene oppført på scenen, bare opplest.<ref>Lennart Breitholtz: ''Epoker og diktere'' (s. 85)</ref>

Dette er blitt betvilt, og det er mulig det ble satt opp faktiske forestillinger,<ref>Harrison, George W.M. (red.) (2000): ''Seneca in performance'', London: Duckworth</ref> men ingenting sikkert kan sies om dette. Datering av tragediene er i mangel av [[antikken|antikke]] referanser også problematisk. En relativ [[kronologi]] er foreslått på [[Metrikk (verselære)|metriske]] grunnlag, men forskere er delt i spørsmålet. Det er ufattelig om stykkene ble skrevet i løpet av ett og samme år. De kan ikke alle være basert på greske tragedier, de er i fem akter og skiller seg på mange vis fra de attiske dramaer. De er påvirket av Euripides, men også av romerske diktere som [[Vergil]] og [[Publius Ovidius Naso|Ovid]].

Senecas stykker ble mye lest ved [[middelalderen]]s og renessansens [[universitet]]er, og påvirket i stor grad datidens tragiske drama i det [[Elisabethansk tid|elisabethanske]] England ([[William Shakespeare]] m.fl.), Frankrike ([[Pierre Corneille]] og [[Racine]]) og i Nederland ([[Joost van den Vondel]]). Seneca regnes som kilde og inspirasjon til «hevntragedien», en [[genre]] som begynte med [[Thomas Kyd]]s ''[[Den spanske tragedie]]''<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/art/revenge-tragedy|tittel=Revenge tragedy {{!}} Bloodshed, Retribution, Vengeance {{!}} Britannica|besøksdato=2024-05-14|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> og fortsatte godt inn i Englands [[Engelsk_litteratur#Jakobinsk_litteratur|jakobinske tid]].

;Tragedier:
* ''Hercules Furens'' («Herkules' galskap»)
* ''Troades'' («[[Troja]]nske kvinner»)
* ''Phoenissae'' («[[Fønikia|Fønikiske]] kvinner»)
* ''Phaedra'' («[[Fædra]]»)
* ''Thyestes''
* ''Hercules Oetaeus'' («Herkules på Oeta»): tvilsomt om Seneca skrev dette stykket
* ''Octavia'': minner sterkt om Senecas stil, men ble antagelig skrevet av en annen med god kunnskap om Senecas stykker og filosofiske verker, antagelig gjort en kort tid etter hans død, kanskje på 70-tallet.
* ''Agamemnon''
* ''Oedipus'' («[[Ødipus]]»)
* ''Medea''

== Se også ==
* [[Stoikerne]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Cunnally, John (juni 1986): «Nero, Seneca, and the Medallist of the Roman Emperors» i: ''Art Bulletin'', '''68''' (2), s. 314–317
* Motto, Anna Lydia (mars 1966): [http://links.jstor.org/sici?sici=0009-8353(196603)61%3A6%3C254%3ASOTTCO%3E2.0.CO%3B2-V «Seneca on Trial: The Case of the Opulent Stoic»] i: ''The Classical Journal'', '''61''' (6), s. 254–258

== Eksterne lenker ==
{{Wikisource-språk|la|Scriptor:Lucius Annaeus Seneca|Seneca}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* Originale tekster av Senecas verker hos [http://www.thelatinlibrary.com/sen.html ''Latin Library'']

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Romerske forfattere]]
[[Kategori:Stoikere]]
[[Kategori:Henrettede filosofer]]

Seneca den yngre - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Andewa: Fjernet Kategori:Romerske filosofer fra antikken; La til Kategori:Stoikere via HotCat