Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-09T19:02:46Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 19:02
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Reformat 4 URLs (Wayback Medic 2.5)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot

2023-09-17T13:59:57Z

Reformat 4 URLs (Wayback Medic 2.5)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot

Ny side

[[Fil:Karte Seleucia Ktesiphon.png|thumb|right|Arkeologisk kart over Seleucia og [[Ktesifon]].]]
'''Seleukia''' ([[gresk]] Σελεύκεια), også kjent som '''Seleukia ved Tigris''', var en av de store byer i verden i løpet av [[Hellenisme|hellenistisk]] og [[Romerriket|romersk]] tid i oldtiden. De lå på vestbredden av elven [[Tigris]] i [[Mesopotamia]], på motsatt side av den mindre byen [[Ktesifon]].<ref>For å skille den fra de mange mindre stedene som også het Seleukia er byen ofte kalt for «Seleukia ved Tigris». Blant de andre navnene som er nevnt er Selik, Selika, og Selikos i ''[[Talmud]]'', i [[arameisk]]e ''[[Targum]]'' for Salwaḳia eller Salwaḳya, og på andre språk, Zochasia, Coche, og Mahoza.</ref>

== Historie ==
=== Selevkidriket ===
Seleukia, som sådan, ble grunnlagt rundt år 305 f.Kr. da en tidligere by ble forstørret og dedikert som den første hovedstaden i [[Selevkidriket]] av [[Selevkos I Nikator]]. Denne var en av generalene til [[Aleksander den store]] som etter Aleksanders død delte og splittet opp hans verdensrike.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ancientlibrary.com/gazetteer/0314.html |tittel=Ancient Library |besøksdato=2010-12-19 |arkiv-dato=2012-12-04 |arkiv-url=https://archive.today/20121204190829/http://www.ancientlibrary.com/gazetteer/0314.html |url-status=død }}</ref> Selv om Selevkos snart flyttet hovedstaden til [[Antiokia ved Orontes]] i nordlige [[Syria]] ble Seleukia en viktig handelssenter, et sted for hellenistisk kultur, og sentrum for regional styre under selevkiderne. Byen ble befolket av [[Oldtidens Makedonia|makedonere]], [[Oldtidens Hellas|grekere]], syrere og [[jøder]].<ref>[http://www.1911encyclopedia.org/Seleucia «Seleucia» – LoveToKnow 1911] {{Wayback|url=http://www.1911encyclopedia.org/Seleucia |date=20080104074030 }}</ref> Lokalisert ved sammenløpet av elven Tigris med en betydelig kanal fra [[Eufrat]] var byen velegnet for å motta trafikk fra begge vannvegene. I løpet av 200- og 100-tallet f.Kr. var den en av de store hellenistiske byene, kunne sammenlignes med [[Alexandria]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]], og større enn Antiokia.

Den greske historikeren [[Polybios]]<ref>Polybios, 5,52ff</ref> benyttet det makedonske begrepet ''peliganere'', senatorer, for Seleukias råd, noe som indikerer en makedonsk koloni, sammenfallende med byens framgang under Selevkos. I den greske geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]' nedtegnelser<ref>Pausanias: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+1.16.3 ''Description of Greece'' 1,16]</ref> nevnte han at Selevkos også bosatte babylonere der. [[Arkeologi]]ske funn støtter tilstedeværelsen av en stor befolkning som ikke var preget av gresk kultur. I år 141 f.Kr. erobret [[Partia|partierne]] under [[Mitridates I av Partia|Mitridates I]] byen og den ble den vestlige hovedstaden i [[Partia|det partiske riket]]. Den romerske historikeren [[Tacitus]] beskrev den bymurer og nevnte at den var, selv under partisk styre, var en fullstendig hellenistisk by. Oldtidstekster sier at byen hadde 600 000 innbyggere, og ble styrt av et senat på 300 mennesker. Den var en av de største byene i den vestlige verden. Kun [[Roma]], Alexandria og muligens Antiokia var større.

I år 55 f.Kr. ble et slag utkjempet i nærheten av Seleukia som var avgjørende i etableringen av dynastiske etterfølgere til det partiske riket. I dette slaget mellom den herskende Mitridates I (støttet av en romersk hær under [[Aulus Gabinius]], guvernør av Syria) og den tidligere avsatte [[Orodes II av Parthia]], ble den førstnevnte Mitridates I beseiret, og Orodes II kunne etablere seg selv som konge på nytt.

Rundt år 41 f.Kr. ble Seleukia stedet hvor rundt 5 000 babylonske jødiske flyktninger ble massakrert, i henhold til den jødisk-romerske historikeren [[Josefus]].<ref>Josefus: [http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=451&letter=S Ant. xviii. 9, § 9], gjengitt i ''Jewish Encyclopedia''</ref>

I år [[117]] e.Kr. ble Seleukia brent ned til grunnen av den romerske keiseren [[Trajan]] i løpet av hans gjenerobring av [[Mesopotamia]], men allerede året etter ble den avstått tilbake til partierne av Trajans etterfølger [[Hadrian]]. Den ble da gjenoppbygget i partisk arkitektonisk stil. Den ble fullstendig ødelagt av den romerske generalen [[Avidius Cassius]] i år [[165]].<ref>Gibbon, Edward: ''The History of the Decline and Fall of the Roman Empire'', kapittel [http://ebooks.adelaide.edu.au/g/gibbon/edward/g43d/chapter8.html#fn8.37 Chapter VIII: «Of The State Of Persia After The Restoration Of The Monarchy By Artaxerxes»] {{Wayback|url=http://ebooks.adelaide.edu.au/g/gibbon/edward/g43d/chapter8.html#fn8.37 |date=20191031152858 }}.</ref>

=== Sasanideriket ===
Over seksti år senere ble en ny by, ''Veh-Ardashir'', bygget på det samme stedet av den persiske keiseren [[Ardasjir I av Persia|Ardasjir I]]. Det var aktive [[Kristendom|kristne]] menigheter i Mesopotamia fra det første århundret og framover, og på 200- eller 300-tallet ble Seleukia en viktig by for [[Sasanide-dynastiet|Sasanideriket]].

Etter en lov om toleranse av den persiske sasanidekongen Yazdegard, som for en tid satte en stopper for forfølgelsene av de kristne som da hadde vart i 70 år, kunne de gjenværende kristne reorganisere og styrke sin kirke. [[Kirkemøtet i Seleukia-Ctesiphon]] (eller synoden til Mar Isaak) møttes i [[410]] under lederskapet til [[Mar Isaak|Isaak]], biskopen av de to byene Seleukia og Ctesiphon. Den viktigste beslutningen til synoden, som hadde en omfattende effekt på kirkens liv, var å erklære biskopen av Seleukia og Ctesiphon som overhode for østlige kirken og i anerkjennelse av denne opphøyelsen ble han gitt tittelen «Catholicos». Synoden bekreftet Mar Isaak som catholicos og erkebiskop av hele [[Orienten]]. Kirkemøtet erklærte også sin tilslutning til [[Konsilet i Nikea]] og sin troskap til [[den nikenske trosbekjennelse]]. Kirkemøtet etterlot ingen tvil om autoriteten til Mar Isaak, og uten hans godkjennelse kunne intet bispevalg være gyldig.

Mot slutten av styret til Yazdegard I ble de kristne igjen forfulgt fra år [[420]]. Dadyeshu ble valgt som catholicos i [[421]] og han led selv under forfølgelsene og ble fengslet. Da han ble løslatt hadde han resignert og ville forlate Seleukia, men menigheten nektet å akseptere oppsigelsen. Den påfølgende synoden til Dadyeshu ble samlet i [[424]] i Markabata under araberne under ledelse av Mar Dadyeshu, og ble et av de viktigste av alle kirkemøtene i Syria. Det førte til at Isaak i 410 besluttet at catholicos av Seleukia og Ctesiphon skulle være den fremste biskopen av alle biskopene i øst. Synoden til Dadyeshu besluttet at catholicos skulle var øverste overhode i østkirken og ingen eklektisk autoritet skulle bli anerkjent over ham. For første gang refererte kirkemøtet til catholicos som patriark, og at deres catholicos var ansvarlig overfor Gud alene. Dette hadde til hensikt å forsikre Sasaniderikets hersker om at de persiske kristne ikke var influert av den romerske fienden.

Etter dette ble byen gradvis ubetydelig, den ble fraflyttet og til sist svelget av ørkensand, kanskje endelig forlatt etter at Tigris hadde tatt annet løp.

== Arkeologi ==
Stedet Seleukia ble gjenoppdaget på [[1920-tallet]] av arkeologer som lette etter [[Opis]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.umich.edu/~kelseydb/Excavation/Seleucia.html |tittel=University of Michigan.edu: Utgravningene i Seleukia |besøksdato=2010-12-19 |arkiv-dato=2012-05-27 |arkiv-url=https://archive.today/20120527081841/http://www.umich.edu/~kelseydb/Excavation/Seleucia.html |url-status=død }}</ref>

I begynnelsen av 1927 overvåket professorene Leroy Waterman (1927–1932) og Clark Hopkins (1936–1937) fra [[University of Michigan|Universitetet i Michigan]] utgravningene for Kelsey Museum of Archaeology på vegne av den amerikanske skole for orientalsk forskning i Bagdad med økonomiske midler fra de amerikanske [[Toledo Museum of Art]] og [[Cleveland Museum of Art]].<ref>Watermann, L.: ''Preliminary Report upon the Excavations at Tel Umar Iraq'', University of Michigan Press, 1931</ref>
<ref>Watermann, L.: ''Second Preliminary Report upon the Excavations at Tel Umar Iraq'', University of Michigan Press, 1933</ref>
<ref>Hollis, Howard C.: «Material from Seleucia», ''The Bulletin of the Cleveland Museum of Art'', vol. 20, no. 8, ss. 129-131, 1933</ref>
Fra [[1964]] til [[1968]] og deretter mellom [[1985]] og [[1989]] gjorde italiensk arkeologer fra [[Universitetet i Torino]], ledet av A. Invernizzi og G. Gullini, en utgravning av stedet. De fant en arkivbygning tilhørende Sasanideriket med rundt 15 000 segltrykk, alle i gresk stil.<ref>Gullini, G.: ''First Report of the Results of the First Excavation Campaign at Seleucia and Ctesiphon'': 1st oct.- 17th dec. 1964, Sumer, vol. 20, ss. 63-65, 1964</ref>
<ref>Gullini, G.; Invernizzi, A.: ''First Preliminary Report of Excavations at Seleucia and Ctesiphon. Season, Mesopotamia'', vol. I, ss. 1-88, 1966</ref>
<ref>Invernizzi, A.: ''The Excavations at the Archives Building, Mesopotamia'', vol. VII, ss. 13-16, 1972</ref>
<ref>Invernizzi, A.: ''The Excavations at the Archives Building, Mesopotamia'', vol. VIII, ss. 9-14, 1973-74</ref>

En ytre mur fra den partiske tiden, en gjenbrukt murstein datert med trykk fra 821 f.Kr. i den nybabylonske perioden. Det synes å ha blandet både gresk og mesopotamisk arkitektur for offentlige bygninger. Funnene bekreftet en betydelig ikke-gresk befolkning. Den største jordhaugen er kalt Tell Omar (tidligere Tell Umar).

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Talbert, Richard: ''Barrington Atlas of the Greek and Roman World'', ISBN 0-691-03169-X, s. 91.
* ''[[The Oxford Classical Dictionary]]'', s. v.
* Doty, L.T. (1978–1979): ''A Cuneiform Tablet from Tell Umar, Mesopotamia'', vol. XIII-XIV, ss. 13–14 og 91-98
* [[Pettinato, G.]] (1970–1971): ''Cuneiform Inscriptions Discovered at Seleucia on the Tigris, Mesopotamia'', vol. V-VI, ss. 49–66
* Invernizzi, A. (1976): ''Ten Years Research in the al-Mada'in Area. Seleucia and Ctesiphon, Sumer'', vol. 32, ss. 167–175

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20110722025812/http://www.centroscavitorino.it/en/progetti/iraq/seleucia.html University of Turin excavation web site]
* [https://archive.today/20120527081841/http://www.umich.edu/~kelseydb/Excavation/Seleucia.html Seleucia on the Tigris, Iraq]
* [https://archive.today/20121204190829/http://www.ancientlibrary.com/gazetteer/0314.html Hazlitt's Classical Gazetteer «Seleucia»]
* [http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=451&letter=S Jewish Encyclopedia «Seleucia»]

{{portal|Historie|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Hellenisme]]
[[Kategori:Guvernementet Bagdad]]
[[Kategori:Irans historie]]
[[Kategori:Silkeveien]]

Seleukia - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Reformat 4 URLs (Wayback Medic 2.5)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot