Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-15T03:42:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 03:42
(Ingen forskjell)

nb>Vinguru: Ref

2026-01-16T05:13:13Z

Ref

Ny side

{{Infoboks kirke
| bilde=Sannidal_kirke_TRS_070922_055.jpg
| sted=
| dato=
| bildetekst= Foto: Trond Strandsberg (2007)
| byggeår=1772
| endringer=
| viettil=
| materiale=Tre
| teknikk=
| kirkegård=Det er kirkegård ved kirken
| mål=
| type=Korskirke
| tårn=I vest, fra 1803
| støpul=
| takrytter=
| portal=
| kor=
| skip=
| prekestol=Tidl. 1800-tall
| døpefont=Kleberstein, frå 1200-tallet
| alter=1600-tallet, overtatt fra gamle [[Kragerø kirke]]
| sitteplasser=330
| diverse=
| kategori=Sannidal kirke
| }}
'''Sannidal kirke''' i [[Sannidal]] i [[Kragerø]] kommune i [[Telemark]] fylke er en tømret [[korskirke]] bygd i [[1771]]. Sannidal var egen kommune fram til 1960, og den gamle hovedveien fra Oslo til Kristiansand ligger rett ved siden av kirken. Kommunesenteret [[Kil (Kragerø)|Kil]] var et senter for området og store deler av opplandet.

På kirkegården er det to [[bautastein|bauta]]er til minne om de som mistet livet i kriger. Den som er lengst syd er etter [[Napoleonskrigene]] 1807–1814 da Norge var under Danmark i krig mot den britiske flåten. Bautaen utenfor kirkedøren er etter de som gav sitt liv i [[andre verdenskrig|den siste verdenskrigen]]. Disse minnes med bekransning [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] og [[frigjøringsdagen]] 8. mai.

1. september 1772 ble nåværende Sannidal kirke tatt i bruk. I 1766 ble [[Jakob Matssøn Lund]] utnevnt til [[sogneprest]] i Kragerø og Sannidal, og han har fått æren for at kirken ble bygget. Sannidal hadde verken egen prest eller klokker på denne tiden, ettersom bygda var [[anneks]] til Kragerø 1732–1868, og før det anneks til [[Bamble]] fram til 1732.

Jakob M. Lund blir betegnet som en ildsjel. Han var [[Trøndelag|trønder]], og i tillegg til [[teologi]] hadde han studert [[medisin]] og [[anatomi]]. Han var den første som utførte [[vaksine|vaksinasjon]] mot [[Kopper (sykdom)|kopper]] i Norge. Lund var også en av initiativtakerne til at det første skolemøtet i Sannidal ble holdt, 21. januar 1777. Etter dette fikk bygda en skoleordning.

==Stavkirken==
Det har vært kirke i Sannidal tilbake til 1200-tallet. På en liten haug syd for den nåværende kirken lå det en [[stavkirke]]. Denne var viet til [[Laurentius av Roma|sankt Laurentius]], en [[Romerriket|romersk]] [[diakon]] som led [[martyr]]døden på bålet under kristendomsforfølgelsene under keiser [[Valerian I|Valerian]] i år 258 e. Kr.

Forskjellige ting fra den gamle stavkirken finnes i dagens kirke, blant annet er mange av de gamle plankene brukt i gulv og tak. Det finnes også verdifulle gjenstander på [[Norsk folkemuseum]] i Oslo, hvor også [[prekestol]]en og [[altertavle]]n er utstilt i kirkesamlingene.

==Biskop Eysteins røde bok==
Første gang kirken er omtalt i bevarte kilder, er i [[biskop Eysteins jordebok]] fra 1398. Da er den omtalt som «Moo kirkia j Sandhauka dale». [[Eystein Aslaksson]] var biskop i Oslo fra 1385, og han satte seg bl.a. fore å bringe orden i bispestolen og kirkens forfalne økonomi. Under sine årlige [[visitas]]reiser samlet han materiale til en fullstendig fortegnelse over alt jordegods som kirken eide i [[Oslo bispedømme]]. Denne jordeboken fikk på 1500-tallet et rødt bind, derav navnet «Den røde bok». Stavkirken lå på gården Mos grunn. Slike gårder med usammensatte navn som beskriver naturforholdene, er gjerne de eldste i ei bygd. De lå ofte på sandholdig, grusrik og selvdrenerende morenejord.

==Våpenhuset==
[[Våpenhus]]et ble restaurert i jubileumsåret 1972 etter forslag fra [[Riksantikvaren]]. Her finnes utstilt en gravplate støpt ved [[Mørland jernverk]] i Kjølebrønd, det eneste synlige som er igjen derfra. Dette [[jernverk]]et var i drift fra 1641 til 1665. Gravplata er fra 1643, og det står «Anna Krefting» på den. Det var antagelig kona til [[Herman Krefting]], som drev jernverket de første årene. Inngangsdøren til stavkirken henger på sydveggen, og de gamle inngangsportalene er på siden av inngangsdøra til kirkerommet.

Et lite sverd som ble brukt til å forsvare seg med på kirkeveien er også hengt opp på sydveggen. Det skal minne om den rette bruken av våpenhuset i de tider da det var behov for våpen til å beskytte seg på kirkeveien. Våpen skulle ikke bringes inn i Guds hus.

På sydveggen henger også bilder av stedets siste prester. [[Torkell Tande|Torkell A. Tande]], soknepresten som virket lengst i Sannidal, var også stortingsmann i flere år.

==Kirkerommet==
Prekestolen er gitt av [[Knut Knutsen Dobbe]] i 1840. Den er laget først på 1800-tallet i en forsinket [[louis-seize-stil]] med antikke forbilder. Den har [[rosett]]er og [[perle]]rader og er skåret ut av Peder Olsen, som var «formskjærer» først ved [[Bolvik Jernværk|Bolvig verk]] i Bamble, deretter på [[Froland verk]] og så ved [[Egelands jernverk]].

[[Døpefont]]en, som ennå er i bruk, ble overflyttet fra stavkirken. Den er i slipt [[kleberstein]], og har antagelig kommet fra [[Gotland]] en gang på 1200-tallet. Ved siden av prekestolen og [[kirketjener]]ens stol er det to toarmede lysestaker i [[bronse]] fra 1400-tallet, i [[gotisk stil]]. Det finnes også to mindre lysestaker i bronse, fra tidlig på 1600-tallet.


Seilskutetrafikken var viktig for Sannidal i lang tid, spesielt da man eksporterte tømmer og senere is til [[Nederland|Holland]] og England. Skipet som henger i kirken skal minne om dette. Det er verdt å merke seg at dette er et krigsskip med [[kanon]]en klar til kamp for Kristus.

==Alteret==
[[Altersølv]]et fra stavkirken er nedlåst til daglig, og noe av det har sin egen historie. En vakker, oval brødeske av sølv ble gitt som gave til stavkirken som takk for en mirakuløs redning av skipet «Patriarchen Jacob» av Kragerø utenfor Hollandskysten i 1703. Denne historien samt navnene til skipperen, Jacob Jensen, og rederne er inngravert.
En vinkanne i sølv ble i 1708 gitt «til Guds aere og Sannichedals Kirches Prydelse paa Alteret» av skipper Olle Nielsøn og begge sønner Niels og Jon Olesøn samt sju andre personer. Det er et elegant [[barokken|barokk]]arbeid med tut og hank laget av [[gullsmed]] Ole Olsen i Kragerø i første halvpart av 1700-tallet. Alterbildet på altertavla i ble overført fra den gamle Christi kirke i Kragerø da denne ble revet i 1870. Det er fra 1600-tallet og forestiller frelseren på korset. På alterbordet ligger [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]]s bibel, trykt i København i 1589, med bind og [[messing]]beslag. Den ble i sin tid gitt av Nils Jensen Farsjø. Øyet over alteret har malte [[kjerub]]er og stråleglans, og er muligens også kommet fra Christi kirke i Kragerø.

== Andre bygninger i tilknytning til kirken ==
Huset vest for kirken er «Kirkestua», en rødmalt gammel bygning som blant annet har blitt brukt til skole. I dag er det kontor for presten og sekretæren. Det brukes også som samlingsrom for forskjellige kirkelige møter, inkludert konfirmasjonsklasser. På den andre siden av veien ligger Mo [[bedehus]], som blir brukt til kristne møter. Det blir også leiet ut til samlinger etter [[dåp]], [[konfirmasjon]], [[bryllup]] og [[begravelse]]r.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | forfatter= Tande, Torkjell | redaktør= | utgivelsesår= 1972 | artikkel= | tittel= Sannidal kirke og menighet gjennom 200 år | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Sannidal menighetsråd | side= | isbn= | id= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022071148051}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= Henriksveen, Herman | utgivelsesår= 1986 | artikkel= | tittel= Kirker i Telemark | bind= | utgave= | utgivelsessted=Stathelle | forlag=Flora forlag | side=80-81 | isbn=82-90695-00-4 | id= | språk= | kommentar= | url= https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072048110?page=83}}
* {{Kilde bok|forfatter= Rasmussen, Alf Henry|utgivelsesår= 1993|tittel=Våre kirker. Norsk kirkeleksikon|utgivelsessted= Kirkenær|forlag=Vanebo forlag|side=505 |isbn=82-7527-022-7 | url= https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543?page=506}}

== Eksterne lenker ==
* Ragnar Grønåsen: [https://web.archive.org/web/20140114064006/http://www.kragerokirkene.no/historie/sannidal/kirken.htm Sannidal kirkes historie]
* [https://web.archive.org/web/20131112053725/http://www.kragerokirkene.no/kirke/sannidal/kirken.htm Kragerø kirkelige fellesråd]
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|85399}}

{{Kirker i Bamble prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Kragerø]]
[[Kategori:Kirker i Bamble prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Kragerø]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1772]]
[[Kategori:1772 i Norge]]
[[Kategori:Korskirker i Norge]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]

Sannidal kirke - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Vinguru: Ref