Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-25T06:43:23Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 06:43
(Ingen forskjell)

nb>Soleincitta: div.

2021-04-01T07:36:39Z

div.

Ny side

{{Infoboks øy
|navn = Samothraki
|bilde = Samothraki - Kamariotissa - 2007.JPG
|bildetekst = Kamariotissa, hovedhavnen, bak: Saosfjellet
|lokaltnavn = Σαμοθρακη
|lokalnavnelenke =
|plassering = [[Det trakiske hav]]
|øygruppe =
|antalløyer =
|størreøyer =
|areal = 178
|høyestepunkt = Fengari
|høyde = 1611 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel = [[Hellas' periferier|Periferi]]
|landregion = [[De nordegeiske øyer]]
|landstørsteby =
|landstørstebybefolkning =
|befolkning = 2859
|befolkningsår = 2011
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 40.2840
|lengdegrad = 25.3119
|koordinatregion = GE
|zoom = 7
}}
'''Samothraki''' ([[gresk]]: Σαμοθράκη) er en gresk øy i nordlige Egeerhavet. Samothraki betyr «[[Trakia|trakiske]] [[Samos]]». Den er en kommune innenfor den regionale enheten [[Evros (prefektur)|Evros]] i [[Trakia]]. Øya er 17 km lang og har et areal 178 km², og per 2011 hadde den 2 859 innbyggere.<ref>[http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls Detaljert resultat av folketelling 2011] {{Wayback|url=http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls |date=20131225194213 }} (Excel)</ref> Hovednæringene er [[fisk]]e og [[turisme]]. Ressurser på øya er blant annet [[granitt]] og [[basalt]]. Samothraki er en av de mest kuperte og kuperte av samtlige greske øyer, og hvor fjellet Fengari (som betyr «måne») strekker seg til 1 611 meter.

== Kjente steder ==
Et av de meste kjente stedene på øya er [[Tempelkomplekset i Samothraki|helligdommen til de store guder]], gresk ''Hieron ton Megalon Theon''. Den mest berømte kunstgjenstanden herfra er en 2,5 meter høy marmorstatue av [[Nike (mytologi)|Nike]], seiersgudinnen i [[gresk mytologi]]. I dag er statuen kjent som «[[Nike fra Samothrake]]», datert til tiden rundt 190 f.Kr. Den ble oppdaget i småbiter på øya i [[1863]] av den [[Frankrike|franske]] [[arkeolog]]en [[Charles Champoiseau]], og er dag, uten hode, utstilt i museet [[Louvre]] i [[Paris]]. Andre steder av interesse er ruinene av et [[Genova|genuesisk]] [[festning]], den maleriske ''Khora'' (gamlebyen) og flere fosser.

== Historie ==
Samothraki var ikke en stat av større politisk betydning i [[oldtidens Hellas]] ettersom det var ingen naturlig havn og det meste av øya var altfor kupert og fjellrik til å bli kultivert. Øya var imidlertid et religiøst senter av stor betydning med helligdommen for de store guder for [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] og [[Oldtidens Hellas|før-hellenistiske]] seremonier. Blant de som besøkte helligdommen for å bli innviet i øykulten var kong [[Lysandros]] fra [[Sparta]], [[Filip II av Makedonia]] og, Cornelius Piso, svigerfaren til [[Julius Cæsar]].

[[Fil:Paris.louvre.winged.500pix.jpg|thumb|left|160px|[[Nike fra Samothrake]], den bevingende seiersgudinne, er en av de fremste marmorstatuer fra gresk antikk.]]
Oldtidens by, [[Ruiner|ruinene]] av hva som i dag kalles Palaeopoli («gamlebyen») lå på nordkysten. Betydelige levninger eksisterer fortsatt av de antikke murene som ble bygget i [[Kyklopisk mur|kyklopisk]] stil, foruten også helligdommen til de store gudene, hvor mystiske ritualer ble utført og som var åpent for både [[slave]]r og frie mennesker (tilsvarende som med [[De eleusinske mysterier]]).

Den tradisjonelle redegjørelsen fra [[antikken]] er at Samothraki ble først bebodd av [[pelasgere]] og [[karia]]kere, og senere av [[trakere]]. Mot slutten av 700-tallet f.Kr. ble øya bosatt av grekere fra øya [[Samos]], derav navnet Samothraki («Samos i Trakia»). Imidlertid benekter den greske historikeren og geografen [[Strabon]] at dette var tilfelle. Arkeologiske vitnemål antyder at den greske bosetningen skjedde på 500-tallet f.Kr.

[[Persia|Perserne]] okkuperte Samothraki i år 508 f.Kr. Øya kom senere inn under kontroll av bystaten [[Athen]], og var et medlem av [[Det athenske sjøforbundet]] på 400-tallet f.Kr. Det ble underlagt Filip II av Makedonia, og fra da og fram til 168 f.Kr. var øya underlagt [[Oldtidens Makedonia|makedonsk]] kontroll. Med [[slaget ved Pydna]] hvor Makedonia tapte for [[Romerriket]] fikk Samothraki sin uavhengighet, noe som varte fram til keiser [[Vespasian]] la øya inn under Romerriket i år [[70]] e.Kr.

''[[Apostlenes gjerninger]]'' i den kristne [[Bibelen]] har nedtegnet at [[apostelen Paulus]] på hans andre misjonsreise utenfor Palestina seilte fra [[Troas]] i [[Anatolia]] og til Samothraki hvor han tilbrakte en dag før han reiste videre til Makedonia.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/nettbibelen.aspx?book=ACT&chapter=16 Apostlenes gjerninger 16:11] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/nettbibelen.aspx?book=ACT&chapter=16 |date=20111123035522 }}</ref>

=== Etter romerske tid ===
[[Fil:Samothraki island.jpg|thumb|Samothraki med fjellet Fengari.]]
[[Fil:Fishing-boats-port-samothraki.jpg|thumb|Fiskebåter i havnen i Samothraki]]
Den hellige Theophanes døde her i [[818]]. [[Østromerriket]] hersket over området fram til [[1204]] da [[Venezia|venetiansk]] handelsmenn overtok, og disse ble erstattet av familien [[Gattilusi]] fra [[Genova]] i [[1355]]. I [[1457]] havnet øya på [[muslim]]ske hender da [[det osmanske riket]] overtok. Øya fikk et [[tyrkisk]] navn, Semadirek. Et opprør mot undertrykkelsen i [[den greske selvstendighetskrigen]] ([[1821]]–[[1831]]) førte til at det meste av befolkningen ble massakrert, rundt tusen mennesker.<ref>Vellay, Charles (1913): [http://books.google.fr/books?id=vMhDAAAAYAAJ&q=samothrace+massacre+1821&dq=samothrace+massacre+1821&hl=en&sa=X&ei=HxjFT4jUFpOKhQen14GNCg&ved=0CFwQ6AEwCA ''L'irrédentisme hellénique''], s. 131</ref> Øya kom tilbake på greske hender i [[1913]] etter [[Balkankrigene]]. Øya ble kortvarig okkupert av [[Bulgaria]] under [[den andre verdenskrigen]].

== I dag ==
Den moderne havnebyen Kamariotissa ligger på nordvestkysten og tilbyr [[ferge]]tilgang til og fra steder i nordlige Hellas som [[Alexandroupoli]] og [[Kavala]]. Det er ingen kommersiell flyplass på øya. Samothraki har skoler, et par latinskoler, banker, et postkontor, strender og et par byplasser (''plateies'').

== Landsbyer ==
* Alonia
* Ano Karyotes
* Dafnes
* Isomata
* Kamariotissa
* Kasteli
* Kato Karyotes
* Kerasia
* Koitada
* Lakoma
* Makrylies
* Mnimata
* Palaiopoli
* Perasmata
* Profitis Ilias
* Rempoutsadika
* Samothraki
* Therma
* Xiropotamos

<gallery widths="200px" heights="200px">
Samothraki Hieron.jpg|Utsyn over helligdommen Hieron
Samothraki-pond-crystal-waters.jpg|En av de karakteristiske dammer som preger øya
Waterfall and pond - Samothrace.JPG|Foss
20100626 Mesembria Temple of Apollo Thrace Greece.jpg|Levninger av Apollons tempel
Samothraki Arsinoe rotunda 2.jpg|Særegne arkitektoniske detaljer fra Arsinoes rotunde
Hora Samothraki 2006.jpg|Hora Samothraki, ruiner av festningen
20020800 Chora Samothrace island Thrace Greece.jpg|Khora Samothraki
Samothraki-pond-red-layers.jpg|Detalj fra en dam
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Mourre, Michel (1996): ''Dictionnaire Encyclopédique d'Histoire'', artikkel Samothrace, Bordas
* Dunan, Marcel (1960): ''Histoire Universelle'', Larousse

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20081220134958/http://www.flickr.com/photos/alpiega/collections/72157594588588651/ Bilder av Samothraki]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Hellas]]
[[Kategori:Kavala]]
[[Kategori:Kommuner i Hellas]]

Samothraki - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Soleincitta: div.