Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T17:04:40Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:04
(Ingen forskjell)

nb>Edorfbir: La til Kategori:Verk fra 1300-tallet via HotCat

2025-05-11T03:01:08Z

La til Kategori:Verk fra 1300-tallet via HotCat

Ny side

[[Fil:Statue av Fridtjov den frøkne oppført av Vilhelm II.jpg|thumb|upright|Den islandske [[fornaldarsaga]]en ''Fridtjofs saga'' fra rundt 1300 handler om Fridtjov den frøkne (modige) og hans kamp for å gifte seg med kongsdatteren. [[Vilhelm II av Tyskland]] fikk reist en kolossalstatue av den edle helten på [[Vangsnes]] i Sogn i 1913.]]

[[Fil:Fritiofs saga (1876), titelillustration.png|thumb|upright|[[August Malmström]]s tittelsideillustrasjon til en utgave fra 1876 av Tegnérs diktsyklus ''[[Frithiofs saga]]''.]]
'''''Sagaen om Fridtjov den frøkne''''', '''''Soga om Fridtjov den frøkne''''' (norrønt: ''Friðþjófs saga ins frækna'', dvs «den modige») eller '''''Fridtjofs saga''''' er en islandsk [[fornaldersaga]] fra 1300-tallet, som er særlig kjent på grunn av [[Esaias Tegnér|Tegnérs]] diktsyklus ''[[Frithiofs saga]]'' fra 1825, og monumentalstatuen av hovedpersonen som ble oppført på [[Vangsnes]] i Sogn som en gave fra den tyske keiseren [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]].

Hovedpersonen Fridtjov den frøkne har blitt beskrevet som «kort sagt, den ideelle helt, og dog rent menneskelig i al sin færd.»<ref name="FJ"/>

== Bakgrunn ==
Som fornaldersaga er denne sagaen skrevet senere enn [[islendingesaga]]ene, og den har mindre dekning i faktiske hendelser. Islendingene fortalte hverandre sagaer fra «gamle dager» (''forn ǫld'') som underholdning. Noen av fornaldersagaene har en historisk kjerne, mens andre er ren fiksjon. Sagaen om Fridtjof er ren fiksjon, inspirert av oversatte romantiske sagaer<ref name="SNL">[http://snl.no/Fridtjofs_saga Fridtjofs saga] i [[Store norske leksikon]]</ref>, og særlig fortellingen om [[Tristan og Isolde]].<ref name="JK">[[Jónas Kristjánsson]]. ''Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature.'' Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5</ref> Sagaen har også likhetstrekk med ''[[Gunnlaug Ormstunges saga]]'', men skiller seg fra denne ved at de elskende får hverandre.<ref name="FJ">[[Finnur Jónsson]]. [http://www.heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.2_-_Fri%C3%B0%C3%BEj%C3%B3fssaga ''Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2'']. København, 1898/1923</ref>

Sagaen er nedskrevet i kristen tid, og er preget av en kristen virkelighetsforståelse, med Fridtjovs soning gjennom prøvelser som det mest karakteristiske temaet.<ref name="BF"/> Det er flere uttrykk for [[norrøn religion]] i sagaen, særlig av en religiøs kultus viet til [[Balder]], men det er usikkert hvor historisk korrekt dette er.<ref name="BF"/>

== Innhold ==
[[Fil:Arbo-Ingeborg.jpg|thumb|upright|Ingebjørg den fagre, kong Beles datter som gifter seg med gamle kong Ring, men til sist får Fridtjov. Maleri av [[Peter Nicolai Arbo]] 1868.]]
Handlingen er delt opp i tre hovedavsnitt, to som foregår i Sogn, og ett på Ringerike. I tillegg kommer hovedpersonens to utenlandsreiser: først da han blir sendt i diplomatisk oppdrag til Orknøyene, og senere i vikingferd.<ref name="BF"/>

Fridtjovs far Torstein Vikingson var [[herse]] på Framnes, som antas å tilsvare dagens [[Vangsnes]] i [[Sogn (distrikt)|Sogn]]. Fridtjov blir oppfostret hos bonden Hilding, sammen med kong Beles datter Ingebjørg. Bele og hans sønner Helge og Halvdan har liten respekt for Fridtjov. Mens Fridtjov og hans venn Bjørn er på sin «[[dannelsesreise]]» hos jarlen på [[Orknøyene]] blir Ingebjørg giftet bort til den gamle kong Ring av Ringerike. Når Fridtjov kommer hjem til Norge går han i kong Rings tjeneste, og vinner Rings respekt fortrolighet i en slik grad at han ved kongens død året etter blir betrodd å overta både riket og dronningen. Fridtjovs og Ingebjørgs trofaste kjærlighet blir derved belønnet. Når Ingebjørgs brødre går til krig mot den nye kong Fridtjov av Ringerike blir de beseiret; Helge dør, og Halvdan overgir seg og blir herse over Sogn under Fridtjovs kongemakt.

== Teksthistorie og sagaen i ettertid ==
Sagaen er kjent fra flere håndskrifter. I noen av dem fremstår den som en fortsettelse av ''[[Soga om Torstein Vikingsson]]''. Håndskriftene grupperer seg rundt to ulike versjoner av fortellingen; den ene er en halv gang lenger enn den andre uten at det er tilført mer stoff, det er bare formuleringene som er mer utbrodert.<ref name="BF"/> Den lengste versjonen har flere kvad enn den korte, men den korte har også noen vers som mangler i den lange versjonen.

Sagaens berømmelse i nyere tid skyldes særlig [[Esaias Tegnér]]s gjenfortelling av historien i diktsyklusen ''[[Frithiofs saga]]'' fra 1825, som fikk stor utbredelse i flere land i Europa.<ref name="BF"/> Sagaen ble oversatt til nynorsk av [[Ivar Aasen]] i 1858, som den første sagateksten på nynorsk. Oversettelsen var endog en av de aller første bøker på nynorsk i det hele tatt.<ref name="BF">Bjarne Fidjestøl i innledningen til 1976-utgaven.</ref> Aasens oversettelse er revidert, og sist utgitt i 1976.<ref>''Soga om Fridtjov den frøkne''. Omsatt av Ivar Aasen ; revidert av Olav Hr. Rue ; innleiing av [[Bjarne Fidjestøl]]. Samlaget, 1976. ([[Norrøne bokverk]]; 45) ISBN 82-521-0612-9.</ref> En oversettelse til riksmål ble utgitt av [[Alexander Bugge]] i 1901.<ref>''Sagaen om Fridtjov den frøkne''. Oversat af Alexander Bugge. Aschehoug, 1901. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082500053 ebok])</ref> Sagaen ble i 2011 utgitt i ny oversettelse av Edvard Eikill sammen med Sagaen om Torstein Vikingsson, publisert av Saga Bok AS.

Sagaen er utgangspunkt for dramatiseringen ''Fridtjovspelet – fiend og elskar'' av [[Rolf Losnegård]], som spilles på Vangsnes, og som hadde premiere i 2008.<ref>[http://www.fridtjov.no/index.html fridtjov.no]</ref><ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.58203 nrk.no], 5.6.2003 «Millionsatsing på sogespel i Sogn»</ref>

== Statuen på Vangsnes ==
[[Fil:Fridtjof-statuen Vangsnes Vik Norway 2013 04.JPG|miniatyr|Max Ungers Fridtjov-statue er 10,5 meter høy, sokkelen er 12. {{ byline|2013}} ]]

En statue av sagnfiguren Fridtjov den frøkne ble oppført på Vangsnes av den tyske keiseren [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]]. Statuen ble utformet av billedhuggeren og kunstprofessoren [[Max Unger]] fra 1910 til 1912, på bestilling fra keiseren. Kjempestatuen er totalt 22,5 meter høy, den har en sokkel som er 12 meter høy og selve statuen er 10,5 meter. Den ble fraktet fra [[Tyskland]] til Sogn på en tømmerflåte.

Bakgrunnen for oppføringen av statuen var at keiser Vilhelm II var en norgesvenn, han ferierte i Norge hver sommer fra 1889 til 1914, med keiser-yachten "Hohenzollern". Han oppholdt seg mye i [[Sognefjorden]] og [[Balestrand]].<ref>[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Fridtjof_den_fr%C3%B8kne_p%C3%A5_Vangsnes NRK Sogn og Fjordane fylkesleksikon] «Fridtjof den frøkne på Vangsnes»</ref> Keiseren var romantisk fascinert av [[vikingtiden]], og historien om Fridtjov den frøkne var en av hans favoritter.

Statuen står på en høyde ovenfor ferjekaien på Vangsnes med utsikt over Sognefjorden. Avdukingen av statuen ble foretatt den 31. juli 1913 med både kong [[Haakon VII|Haakon]], statsminister [[Christian Michelsen|Michelsen]] og den tyske keiseren til stede.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digifilm_802010_20130904 Tysk reportasjefilm av ''Avsløringen af Fritjofstatuen den 31 juli 1913'']</ref> Det var en folkefest med antagelig mellom 5000 og 10000 tilskuere, og en mengde båter på fjorden. De tyske krigsskipene på fjorden gav en [[salutt]] og orkesteret på "Hohenzollern" spilte en [[kantate]] som var komponert for anledningen.<ref>{{Kilde www|url=https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/b1ade74d-1578-4103-ade3-1ebe83b7226a/|tittel=Fridtjov-statuen på Vangsnes|besøksdato=2021-05-11|språk=no|verk=leksikon.fylkesarkivet.no|arkiv-dato=2021-05-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210511133915/https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/b1ade74d-1578-4103-ade3-1ebe83b7226a/|url-status=yes}}</ref>

Det ble laget en [[Revy|revyvise]] om statuen av Vilhelm Dybwad, ''Fridtjof hin frøkne'', som ble framført på [[Chat Noir]] i Oslo i 1913, og som omhandler de store dimensjonene statuen har og keiser Vilhelm II.

Keiser Wilhelm fikk også reist en statue av kong Bele i Balestrand.

==Se også==
* [[Frithiofs saga]]
* [[Kong Ring, Fridtjof og Ingeborg]]

== Referanser ==
<references/>

; Eksterne lenker
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Fridthjof_hin_Fr%C3%A6knes_Saga heimskringla.no] dansk fulltekst
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1890750.html NRK Sogn og Fjordane fylkesleksikon] ''Segna om Fridtjof''
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Fridtjov den frøkne}}
[[Kategori:Fornaldersagaer]]
[[Kategori:Kultur i Vik]]
[[Kategori:Verk fra 1300-tallet]]

Sagaen om Fridtjov den frøkne - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Edorfbir: La til Kategori:Verk fra 1300-tallet via HotCat