Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T14:25:38Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 14:25
(Ingen forskjell)

nb>Snjorulfr: /* Lang ſ og rund s */

2025-05-02T10:50:35Z

Lang ſ og rund s

Ny side

{{Wiktionary2|S|oppslag2=s}}
[[Fil:Latin alphabet Ss.svg|thumb|S]]
'''S''' er den nittende [[bokstav]]en i [[det latinske alfabet]]et.

==Bruk==
S er forkortelse og [[symbol]] for blant annet dette:
* '''S''' er det kjemiske symbolet for grunnstoffet [[svovel]].<ref>Universitetet i Oslo. [http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/periodesystemet/?v=metall&e=S Det periodiske systemet] {{Wayback|url=http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/periodesystemet/?v=metall&e=S |date=20160201052947 }}. Besøkt 25. januar 2016.</ref>
* '''s''' er symbolet for [[sekund]] i [[SI-systemet]]. I norsk rettskriving kan man også å bruke «sek» (uten [[punktum]]) som forkortelse for sekunder.
* '''S''' er nasjonalt kjennemerke for biler fra [[Sverige]].<ref>UNECE. [http://www.unece.org/fileadmin/DAM/trans/conventn/Distsigns.pdf Distinguishing sings used on vehicles in international traffic]. Besøkt 25. januar 2016. {{Språkikon|en}}</ref>
* '''S''' – særdeles godt – tilsvarte i mange år toppkarakteren 6.
* '''S''' er symbolet for [[siemens (enhet)|siemens]] i [[SI-systemet]].
* '''S''' brukes ofte som forkortelse for [[sentrum]] av en [[by]]. Det kan også betegne himmelretningen [[sør]].
* '''S''' er brukt som forkortelse for figuren [[Supermann]], og er plassert sentralt på brystet av drakten hans.
* I norsk [[grammatikk]] er '''s''' en forkortelse for [[substantiv]]er.

==Historie==
{| border="1" cellpadding="5" cellspacing="0" style="border-collapse: collapse;text-align:center;"
|- bgcolor="#EEEEEE"
! [[Fønikisk]] <br/> ''[[Šîn]]''
! [[Etruskisk]] ''S''
! [[Gresk]] <br/> ''[[Sigma]]''
|-----
|[[File:PhoenicianS-01.svg|64px]]
|[[File:EtruscanS-01.svg|64px]]
|[[File:Sigma uc lc.svg|64px]]
|}

[[Semittiske språk|Semittisk]] [[Šîn]] («[[Tann|tenner]]») representerte en [[ustemt postalveolar frikativ]] [[Ʃ|{{IPA|/ʃ/}}]] (som i ''skj''ære). [[Gresk]] manglet denne lyden, og den greske bokstaven [[sigma]] (Σ) ble tegnet som skulle representere {{IPA|/s/}}. I [[etruskisk]] og [[latin]] ble {{IPA|/s/}}-verdien opprettholdt, og kun i moderne språk har bokstaven blitt brukt til å representere andre lyder.

===Lang ſ og rund s===
[[File:Milton paradise.jpg|thumb|upright|Tittelsida i [[John Milton]]s ''[[Paradise Lost]]'' 1668 satt med [[antikva]]typer med ſ, lang s, (og [[Ligatur (typografi)|ligaturen]] ſt)]]

Fram til rundt 1400-tallet ble den [[Minuskel|lille bokstaven]] ''s'' skrevet som «lang s», altså tegnet ſ (som ser ut som en f uten tverrstrek, [[Unicode]] 017F). Den slyngende S-formen, kalt «rund s», ble bare brukt til [[Majuskel|store bokstaver]]. Ved [[boktrykkerkunst]]ens inntog begynte noen trykkere å bruke den moderne, runde formen av ''s'' i slutten av ord og i slutten av ledd i sammensatte ord.
Senere ble den moderne formen brukt overalt, og spredte seg til [[manuskript]]er også.

[[Fil:Szlig.png|thumb|[[ß]] som [[Ligatur (typografi)|ligatur]] av en ſ og en s (eller en [[z]] i [[frakturskrift]])]]
Tegnet ß er egentlig en [[Ligatur (typografi)|ligatur]], det vil si en typografisk sammensmelting, av tegnene [[S#Lang ſ og rund s|ſ (lang s) og s (rund s)]], eller ſ og [[z]] i [[fraktur|frakturskrift]] («tysk gotisk skrift»). Som hovedregel i tysk brukes rund s bakerst i ord, mens lang s brukes først i et ord og etter sammensetningsfuge inne i et ord. Det finnes imidlertid flere unntak. Dobbel s ble på norsk satt som sſ, unntatt i slutten av ord, hvor det ble skrevet som ſs. Denne bokstavkombinasjonen dannet [[Ligatur (typografi)|ligaturen]] [[ß]] som fremdeles er i bruk i [[tysk|tysk skriftspråk]].

[[File:WW2 German handpainted wooden warning sign in Norway. Achtung Minen Lebensgefahr (Forsiktig Miner advarselskilt Mineskilt fra Treidene) Torås Fort Military Museum Tjøme Norway 2021-08-15 IMG 4727.jpg|thumb|Skilt som varsler om minefelt, malt av tyske okkupasjonsstyrker i [[Norge under andre verdenskrig]]. Skiltet har både tysk og norsk tekst, og ordet «Forsiktig» er skrevet med lang s etter tysk mønster.{{Byline|Fra [[Torås fort|Torås museum]] på Tjøme}}]]
Lang ſ gikk ut av bruk i [[antikva]] omtrent år 1800, etter at skriftdesignere som franskmannen François-Ambroise Didot begynte å lage «moderne» skrifter uten lang ſ, og forleggere som den britiske John Bell begynte å gi ut bøker med bare rund s. Lang ſ har ikke gått ut av bruk i [[Fraktur (skrift)|fraktur]], men fraktur har stort sett gått ut av bruk – i Norge i begynnelsen av 1900-tallet. ''[[Aftenposten|Aftenpoſten]]'', som ble grunnlagt i 1860, skiftet ut [[brødskrift]]en fra fraktur-skrift til antikva i påsken 1912, men beholdt fraktur med lang s i avishodet.

====Bruk av lang s (ſ) i norske avishoder====
[[File:Aftenposten logo.svg|thumb|upright|''[[Aftenposten]]'', grunnlagt 1860, har beholdt skrifttypen [[fraktur (skrift)|fraktur]] med lang s i avishodet og logoen.]]
* ''[[Aftenposten|Aftenpoſten]]''
* ''[[Adresseavisen|Adresſeaviſen]]''
* ''[[Farsunds Avis|Farſunds Avis]]''
* ''[[Finnmarksposten|Finnmarkspoſten]]''
* ''[[Fredriksstad Blad|Fredriksſtad Blad]]''
* ''[[Grimstad Adressetidende|Grimſtad Adresſetidende]]''
* ''[[Lågendalsposten|Laagendalspoſten]]''
* ''[[Romsdals Budstikke|Romsdals Budſtikke]]''
* ''[[Svelviksposten|Svelvikspoſten]]''
* ''[[Tvedestrandsposten|Tvedeſtrandspoſten]]''
* ''[[Vesteraalens Avis|Veſteraalens Avis]]''

== Referanser ==
<references/>

{{Latinsk alfabet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet]]

S - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Snjorulfr: /* Lang ſ og rund s */