Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T19:11:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 19:11
(Ingen forskjell)

nb>Elisabeth Carrera (WMNO): Føyer til referanse.

2025-10-14T07:27:45Z

Føyer til referanse.

Ny side

'''Rostadskipet''' er en betegnelse brukt om en skipsgrav som ble funnet i [[1751]] i [[Rolvsøy]], og som sannsynligvis er det første [[vikingskip]]sfunnet i Norge som er dokumentert. Folkene på [[Skjeberg]] prestegård{{Trenger referanse|dato=2025-10-14}} kom over restene av et stort skip, trolig på størrelse med [[Tuneskipet]], som hadde klinkbygget skrog i eik. Knokler av mennesker og dyr i tillegg til noe gravgods ble funnet om bord.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Østfolds historie|etternavn=Pedersen|fornavn=Ellen Anne|etternavn2=Stylegar|fornavn2=Frans-Arne|etternavn3=Norseng|fornavn3=Per G.|utgiver=Østfold fylkeskommune|år=2003|isbn=8291932131|bind=Bind 1: Øst for Folden|utgivelsessted=Sarpsborg|side=346}}</ref> I moderne tid har det blitt hevdet at Rostadskipet og Tuneskipet er ett og samme skip.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Tuneskipet|url=https://snl.no/Tuneskipet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-12-19|besøksdato=2025-10-14|språk=no|fornavn=Frans-Arne Hedlund|etternavn=Stylegar}}</ref>

Historien om skipsfunnet i 1751 ble skrevet ned av Søren Thestrup i en liten beretning fra 1755 om Werenskiold-Huitfeldts gravkapell fra [[1753]] ved [[Skjeberg kirke]]. Thestrup var opptatt av fortidsvitenskap. Han har skrevet ned en slags [[arkeologi]]sk avhandling om begravelsesskikker i eldre tider som fremdeles var folkeminne. Han nevner at et stort skip uten dekk, bygd av eikeplanker og sammenføyd med «jernbolter» var funnet i Rolvsøy i 1751.<ref name=":0" />

Beliggenheten ble først nærmere angitt av antikvar [[Lorentz Diderik Klüwer|Klüwer]], som i [[1823]] fortalte om en stor «skipshøyde» på [[Rostad (Skjeberg)|Rostad]] hvor det 80-90 år tidligere var funnet et fartøy «hvor Rester af Bredderne, samt Dragspigerne endnu fandtes». Opplysningene om utgravningen er mangelfulle, men arbeidet må ha vært omfattende og tidkrevende. Det tiltrakk seg stor oppmerksomhet, inkludert Thestrup som beskuet skipet. Skipet var trolig blottlagt i full lengde, ettersom Thestrup kunne gjøre observasjoner som ble dokumentert for ettertiden.<ref name=":0" />

Det er bare Thestrups beretning om skipsfunnet og utgravningen som fortalte om begivenhetene i [[1751]]. Det fantes rikt gravutstyr om bord på skipet, også gjenstander av edelt metall som er beskrevet som «penger». Men det er ikke foretatt noen dokumentasjon utover Thestrups opplysninger, som var i verseform.

I dag er det ingen synlige rester etter en skipshaug ved det som nå heter Rostad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tunehistorielag.com/artikler/fornminner/gravfunnene-pa-rolvsoy/|tittel=TUNE HISTORIELAG {{!}} Gravfunnene på Rolvsøy|besøksdato=2025-10-14|språk=nb-NO|verk=TUNE HISTORIELAG}}</ref> I 2012 søkte arkeologer på gården Rostad i forbindelse med en rørledning over jordene, og fant rester etter 79 stolpehus datert 3000 f.kr (ca. 5000 år gamle), altså fra yngre steinalder.{{Trenger referanse|dato=2025-10-14}}

== Er Rostadskipet og Tuneskipet samme skip? ==
Enkelte, blant annet Jan Bill ved kulturhistorisk museum UIO, skriver i sin artikkel "Skipsgrav eller skipsgraver Rolvsøy?" om flere ting som kan tyde på at det var Båthaugen (der Tuneskipet på Haugen gård ble funnet) som ble åpnet i 1751, og deretter utgravd igjen i 1867.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Skipsgrav eller skipsgraver på Rolvsøy? Om Tuneskipets utgravningshistorie|publikasjon=Viking|doi=10.5617/viking.5468|url=https://journals.uio.no/viking/article/view/5468|dato=2017-09-10|fornavn=Jan|etternavn=Bill|bind=80|issn=2535-2660|besøksdato=2025-10-13}}</ref>

Det pekes i artikkelen blant annet på:

* at kildene som refererer til funnet ikke var lokalt kjent og ikke presist pekte på hvor på Rolvsøy funnet var.
* Arkeologen Olaf Rygh som gravde ut Tuneskipet ble fortalt av folkene på Haugen gård at det var gravd i Båthaugen 120-150 år før utgravingen i 1867.
* Båthaugen på Haugen gård (der Tuneskipet ble funnet) blir ikke nevt i kildene, selv om det er på nabogården til Rostad. Hvorfor gravde man ikke i Båthaugen på Haugen hvis man fant et skip med i tilsvarende haug på nabogården Rostad?
* Hvorfor heter den Båthaugen? Kan det være fordi haugen allerede var åpnet i 1751 og at man visste at det lå et skip der?
* Båthaugen ligger på grensen mellom gårdene Haugen og Rostad, og et av brukene på Rostad ligger helt inntil Båthaugen.
* Søk i matrikkelarkiv viser også at områdene med Båthaugen på Haugen gård har byttet fra å ligge under Rostad til Haugen fra 1751 til 1867. Slik at Tuneskipet dermed lå på matrikkelen til Rostad i 1751.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://arkeologi.blogspot.com/2004/08/grav-grd-og-gods-i-stfolds-vikingtid.html Grav, gård og gods i Østfolds vikingtid]
* [https://web.archive.org/web/20080410011612/http://home.online.no/~joeolavl/viking/kronologi.htm Kronologi vikingskip og norske trebåter]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vikingskip]]
[[Kategori:Arkeologiske artefakter i Norge]]
[[Kategori:Østfolds historie]]
[[Kategori:Skip fra norrøn tid]]

Rostadskipet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Elisabeth Carrera (WMNO): Føyer til referanse.