https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=RosmersholmRosmersholm - Sideversjonshistorikk2026-04-08T15:18:32ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Rosmersholm&diff=117663&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-08T09:05:56Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 09:05</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-117662:rev-117663 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Rosmersholm&diff=117662&oldid=prevnb>Elisabeth Carrera (WMNO): Fjerner spiremal.2026-01-28T12:54:29Z<p>Fjerner spiremal.</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Kursiv tittel}}{{infoboks drama}}<br />
'''''Rosmersholm''''' er et [[skuespill]] av [[Henrik Ibsen]]. Det ble utgitt av det danske forlaget [[Gyldendal (dansk forlag)|Gyldendal]] i [[1886]] og hadde urpremiere på [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]] [[17. januar]] [[1887]]. ''Rosmersholm'' har blitt beskrevet som et av Ibsens mørkeste, vakreste, mest sammensatte, subtile og mangetydige skuespill, og mange kritikere regner skuespillet som Ibsens mesterverk, ved siden av ''[[Vildanden]]''.<ref>McFarlane, James (1999). «Introduction». I: Ibsen, Henrik, ''An Enemy of the People; The Wild Duck; Rosmersholm''. Oxford World Classics. Oxford, England: Oxford University Press. s. ix. ISBN 0192839438, ISBN 9780192839435.</ref> Det har en handling som foregår på flere plan, og utforsker spenningen mellom gammelt og nytt, mellom frigjøring og underkastelse. Det er et psykologisk skjebnedrama som ender i undergangen. <br />
<br />
== Rollene ==<br />
<br />
* Johannes Rosmer, eier av Rosmersholm, forhenværende sogneprest<br />
* Rebekka West, i huset hos Rosmer<br />
* Rektor Kroll, Rosmers svoger<br />
* Ulrik Brendel<br />
* Peder Mortensgård<br />
* Madam Helseth, husholderske på Rosmersholm<br />
<br />
== Handling og betydning ==<br />
<br />
Skuespillet foregår på Rosmersholm, som beskrives som «en gammel herregård i omegnen af en liden fjordby i det vestlige Norge». I skuespillet møter man den aristokratiske eieren av Rosmersholm, den tidligere sognepresten Johannes Rosmer og hans samleverske Rebekka West. Johannes Rosmer er den siste i en gammel slekt av prester og offiserer som nyter stor respekt i distriktet. Hans hustru Beate har tatt livet av seg ved å kaste seg i en foss like ved herregården før stykket begynner. Et viktig tema er hvordan livene til Johannes og Rebekka ble et tomt skall etter dette.(mangler kilde)<br />
<br />
Som formulert av protagonisten Rosmer er skuespillets tema sosiale og politiske endringer, som innebærer at de tradisjonelle herskende klasser gir avkall på å påtvinge resten av samfunnet sine idealer.<ref>Agate, James (1926-10-01). "Rosmersholm". The Sunday Times</ref> Skuespillets umoralske, eller amoralske, «fritenkende», heltinne, Rebekka, setter seg fore å underminere Rosmers religiøse og politiske anskuelser, fordi han er en innflytelsesrik person i samfunnet. Rebekka har ikke bare gitt opp kristendommen, men også hele dens etiske system.<ref>Krutch, Joseph Wood (1953). "Modernism" in modern drama, a definition and an estimate. Ithica, NY: Cornell University Press. p. 15.</ref> Rosmers konservative svoger Kroll ser Rosmers politiske omvendelse som et svik, og begynner å undergrave Rosmer og Rebekka. Han avslører for Rebekka at hennes pleiefar dr. West trolig var hennes biologiske far; skuespillet antyder at Rebekka og dr. West hadde hatt et seksuelt forhold.<br />
<br />
[[Incest]]avsløringen knuser Rebekkas evne til å godta Rosmers frieri, selv etter at hun har manipulert Beate til å ta sitt eget liv. Stykket ender med at Rosmer og Rebekka kaster seg i fossen fra det samme stedet som Beate gjorde det.<ref>Merete Morken Andersen, ''Ibsenhåndboken'', Gyldendal Norsk Forlag, 1995</ref><br />
<br />
Rosmersholm inneholder sterkere drag av mystikk enn noe Ibsenstykke siden ''[[Kejser og Galilæer]]''. Fra ''[[Samfundets Støtter]]'' hadde Ibsen lagt det overnaturlige på hylla, nå tok han det frem igjen. Det bidro til å skape en naturmystikk, noe nærmest folkeviseaktig rundt tragedien, som gjør ''Rosmersholm'' til et av Ibsens vakreste og mest særegne stykker.<br />
<br />
Matt Trueman skriver at «''Rosmersholm'' er sultent – glupsk – på forandring og likevel på samme tid ute av stand til det. Figurene er desperate etter å frigjøre seg fra fortiden som de er uløselig bundet til».<ref>{{cite news |last1=Trueman |first1=Matt |title=West End Review: ‘Rosmersholm’ With Hayley Atwell |url=https://uk.movies.yahoo.com/west-end-review-rosmersholm-hayley-191344002.html?guccounter=1 |work=Variety |date=6. mai 2019}}</ref><br />
<br />
== Bakgrunn ==<br />
Ibsen brukte ofte sitt barndomsmiljø og slektninger som modeller for personer, miljøer, motiver og hendelser i sine skuespill, og dette gjaldt også ''Rosmersholm''. [[Jon Nygaard]] skriver at tapet av livsgleden er et underliggende tema for flere av Ibsens skuespill, herunder ''Rosmersholm'', der «de dødes og embetsaristokratiets ånd [hviler] over prestegården [og] det rosmerske livssyn adler – men det dreper lykken». Et hovedtema i ''Rosmersholm'' og andre skuespill var ifølge Nygaard «livsgleden som gikk tapt – og den nye puritanske [[embetsmannsstaten]] som kom. Det var embetsmanns- og forvalterånden fra [[Øvre Telemark]], familien [[Paus]]».<ref name=Nygaard2012>{{cite journal |last1= Nygaard |first1=Jon|author-link=Jon Nygaard|date=2012 |title= Henrik Ibsen og Skien: «... af stort est du kommen, og till stort skalst du vorde engang!» |url= |journal=[[Bøygen (tidsskrift)|Bøygen]] |volume=24 |issue=1 |pages=81–95|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781098_001}}</ref><br />
<br />
Flere stor- og herregårder er sagt å ha inspirert Ibsens Rosmersholm. Storgården [[Solnør]] i [[Skodje]] kan ha vært en av flere inspirasjoner til ''Rosmersholm''.<ref>[https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/ibsen.html Kona til Ibsen påverka Ibsens drama] Apollon (Forskningsmagasinet [[UiO]]), 1. oktober 2007.</ref> Solnør tilhørte [[Ludvig Daae (1829–1893)|Ludvig Daae]], Suzannah Ibsens søskenbarn, som Ibsen selv besøkte på reisen sommeren 1862 ([[Ivar Aasen]] hadde 20 år tidligere formative år som privatlærer hos Daae-familien på Solnør). En annen gård som blir sagt å være forbilde for Rosmersholm er [[Moldegård]] i [[Molde]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Walton, Stephen J. | utgivelsesår = 1996 | tittel = Ivar Aasens kropp | isbn = 8252145310 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009112600060 | side = }}</ref><ref>https://snl.no/Moldeg%C3%A5rd</ref> Ibsen oppholdt seg en periode i Molde på reisen sammen med Suzannah sommeren 1885.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Rosmersholm: Henrik Ibsen | utgivelsessted = Molde | forlag = Teatret vårt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101758026 | side = }}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Henrik Ibsen|url=http://nbl.snl.no/Henrik_Ibsen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-12-16|språk=nb|fornavn=Vigdis|etternavn=Ystad}}</ref> De bodde på Alexandra hotel. Innehaver av Moldegård, [[Hans Thiis Møller]], var venn av Ibsen og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Sceneanvisningen for dramaet er tydelig inspirert av Moldegård og landskapet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Talsethagen, Gunnar | utgivelsesår = 2000 | tittel = Gatelangs i Molde | isbn = 8290169620 | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020703008 | side = }}</ref> Bjørnson bodde ofte på Moldegård, mens Ibsen ikke hadde noen spesiell tilknytning til stedet. I innledningen til dramaet er det oppgitt at handlingen foregår på Rosmersholm «en gammel herregård i omegnen av en liten fjordby».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = de Seve, Niels | utgivelsesår = 1963 | tittel = 1838-1916: eksportby : turistby : industriby | isbn = 8299234425 | utgivelsessted = [Molde] | forlag = Molde kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062305069 | side = }}</ref> Nationaltheateret brukte opplysninger om interiøret på Moldegård som grunnlag for oppføring av ''Rosmersholm''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Amdam, Per | utgivelsesår = 1950 | tittel = Kjenner du Romsdal?: (En veileder) | utgivelsessted = Molde | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032120027 | side = }}</ref><br />
<br />
== Visningshistorie ==<br />
''Rosmersholm'' hadde urpremiere på [[Den Nationale Scene]] i Bergen 17. januar 1887. To måneder seinere fant første oppsetning i utlandet sted – ved Stora Teatern i Göteborg – og innen utgangen av året var stykket oppført i [[Sverige]], Danmark, [[Finland]] og [[Tyskland]]. Repertoardatabasen på [[Ibsennett|ibsen.net]] hadde pr. 15.10. 2006 registrert til sammen 179 oppsetninger av ''Rosmersholm''.<br />
<br />
==TV-versjoner==<br />
Stykket har tre ganger blitt dramatisert for [[NRK]].<br />
* 1966: ''[[Rosmersholm (1966)|Rosmersholm]]'' [[Liste_over_TV-programmer_produsert_av_Fjernsynsteatret|<small><sup>NRK TV</sup></small>]]<br />
* 1978: ''[[Rosmersholm (1978)|Rosmersholm]]'' [https://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/1978/FTEA00000278 <small><sup>NRK TV</sup></small>]<br />
* 2001: ''[[Rosmersholm (2001)|Rosmersholm]]''<br />
<br />
== Sitater ==<br />
<br />
* “Salig fruen tok dem” - Madam Helseth i siste setning<br />
<br />
* “Så feiet det den ulykkelige Beate ud i møllefossen”. Johannes Rosmer side 84. <br />
* “Jeg vet ikke hvorfor en frigjort mand skulde la’ være at leve livet så fuldt ut som muligt.” - Mortensgård side 48. <br />
* “Jeg hadde så frisk og så modig en vilje, da jeg kom hid. Nu er jeg bøjet ind under en fremmed lov. -herefterdags tror jeg ikke, jeg tør vove mig til nogen verdens ting.” - Rebekka West side 81. <br />
* “Og så tror jeg nok, at herr Rosmer er kommet til at se på tingene i livet med åbnere øjne end før(....), Ja, eller friere da. Mere uhildet”. - Rebekka West side 14. <br />
<!-- Settes opp med innrykk, jfr eksempel ved [[En folkefiende]]--><br />
== Annet ==<br />
<br />
<!-- for eksempel kjente skuespillere som har bekledd rollene --><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Utgaven fra [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030300038#&struct=DIV244 1997] hos [[Nasjonalbiblioteket]]<br />
* {{Gutenberg|nr=2289 |navn=Rosmersholm}} (engelsk)<br />
* {{Gutenberg|nr=16806|navn=Rosmersholma Nelinäytöksinen näytelmä}} (finsk)<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013073124012 Rosmersholm]'' (førsteutgave, 1886, [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendalske Boghandels Forlag]])<br />
<br />
===Tilgjengelig for norske [[IP-adresse]]r=== <br />
* [https://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/1978/FTEA00000278 NRK Nett-TV: Rosmersholm] [[Fjernsynsteatret]] (versjon 1978)<br />
* [https://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/1966/FTEA66001866 NRK Nett-TV: Rosmersholm] [[Fjernsynsteatret]] (versjon 1966)<br />
<br />
{{Ibsen}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
[[Kategori:Henrik Ibsens skuespill]]<br />
[[Kategori:Skuespill fra 1886]]</div>nb>Elisabeth Carrera (WMNO)