Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-13T19:20:18Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2026 kl. 19:20
(Ingen forskjell)

nb>Tbjornstad på 27. jan. 2026 kl. 15:39

2026-01-27T15:39:26Z

Ny side

[[Fil:Hønefossen 1890-1900.jpg|miniatyr|Hønefoss Meieri fra 1879 i [[Hammerbrogate]] 9.{{foto|Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Hønefoss nye meieri - no-nb digifoto 20160408 00336 NB NS NM 09039.jpg|miniatyr|Hønefoss Meieri fra 1914 i [[Soknedalsveien|Soknedalsveien 7]].{{foto|Narve Skarpmoen}}]]
'''Ringerikes Meieri''' ble grunnlagt den [[26. april]] [[1879]] som et såkalt [[bymeieri]], under navnet '''Ringerikes Meieribolag''', men [[aksjebrev]]ene lød på '''Hønefoss Meieri'''. Navnet ''Ringerikes Meieri'' ble først vedtatt på generalforsamlingen i 1928, etter sammenslåing med Hole Meieri (1871–1928).

Ringerikes Meieri ble innlemmet i [[TINE|Tine Østlandsmeieriet BA]] fra [[15. november]] [[1984]], hvoretter meieridriften ble opphørte fra [[1. juni]] [[1994]], men en distribusjonssentral ble opprettholdt fram til full nedleggelse fra [[1. mars]] [[1996]].

Meieriet ble opprinnelig reist i nye lokaler i [[Hammerbrogate (Hønefoss)|Hammerbrogate 9]] i [[Hønefoss]],<ref name="Stokkeland, Lindstad & Slåtto (1979)"/> men da lokalitetene der etter hvert ble for små, ble det i 1914 reist et nytt og større meieri i [[Soknedalsveien|Soknedalsveien 7]] (senere Soknedalsveien 3–11), vis-à-vis [[Hønefoss stasjon]].<ref name="Stokkeland, Lindstad & Slåtto (1979)"/> Opprinnelig lå meieriet innfor de opprinnelig bygrensene til Hønefoss, men etter flyttingen ble det liggende i tidligere [[Norderhov|Norderhov herredskommune]], fram til denne ble slått sammen med fire andre kommuner i 1964. Deretter ble meieriet en del av nye [[Ringerike|Ringerike kommune]] i [[Buskerud]].

== Etablering ==
{{Sitat|''Enhver der interesserer sig for Oprettelse af et større Meieri i Hønefos, vil godhedsfuldt afgive Møde i Madame Glatveds Hotel, Hønefos, Mandag den 17. Marts førstkommende Kl. 3 Eftermd.''|– faksimile i «[[Ringerikes Blad|Ringerikes Ugeblad]]»}}

Innledningen til etableringen av Ringerikes Meieribolag var et møte som ble holdt på [[Glatvedts Hotel]] (som brant til grunnen natten til [[3. desember]] [[1941]]) i Hønefoss den [[17. mars]] i 1879. På møtet holdt [[agronom|amtsagronom]] i [[Buskerud]] ''L. Petter Nielsen'' foredrag om betydningen for bøndene ved opprettelse av et meieri. Det ble skipet en komité som skulle jobbe videre med saken, og alt den [[29. mars]] ble det i et nytt møte lagt fram konkrete planer for å opprette et meieribolag i byen. Fra aksjebrevene ble lagt ut og til konstituerende generalforsamling kunne holdes tok det kun 27 dager.

Ringerikes Meieribolag var et faktum den 26. april 1879 og statuttene ble vedtatt på generalforsamlingen, som også vedtok å kjøpe tomt og bygge et nytt meieri. At det nye meieriet fikk benevnelsen -''bolag'' i navnet skyldtes at teknologien kom til [[Norge]] fra [[Sverige]] på den tiden.

== Drift og utvidelser ==
[[Fil:Nordsiden 1852 map.jpg|miniatyr|Skisse av ''E.M. Færden'' (1915) over [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]] i [[Hønefoss]], cirka år 1852.]]
Hønefoss Meieri startet driften [[10. mai]] [[1880]], etter at bolaget hadde kjøpt branntomten (g.nr. 95 i [[Hammerbrogate]] 9 på [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]] i Hønefoss, senere synonym med nå nedlagte ''Frøhaug & Wathnes Handelsskole'') av [[børsemaker]] ''Gulbrand T. Skaug'' den [[21. mai]] året før. Bygningene til Skaug gikk med i bybrannen den [[12. august]] [[1878]]. Alt tre år etter oppstarten måtte meieriet utvide. Siden ble det utvidet både i [[1884]], [[1892]] og [[1908]]. I 1884 ble det bygget nytt ishus. I 1892 ble en nabotomt i [[Lagesens gate]] anskaffet, der det ble bygd ny ostebu, melkebu, stall, vognskur og et grisehus. I 1908 ble nok ei tilliggende tomt kjøpt, og nytt ishus oppført.

I [[1913]] ble det imidlertid besluttet å kjøpe en ny og større tomt nederst i [[Veienmarka]], like ovenfor [[Hønefossen]] og [[Hønefoss stasjon]].<ref name="Stokkeland, Lindstad & Slåtto (1979)"/> Nybygget ble oppført av muremester Edv. Johannessen og byggmester Chr. Petersen og kostet cirka {{formatnum:103000}} kroner. Nybygget sto ferdig i [[1914]]. Samme året vinner meieriet bronsemedalje på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|jubileumsutstillingen på Frogner]] for sin utmerkede [[goudaost]].<ref name="RB/Berge (2014-06-10)"/> I mellomtiden ble det imidlertid utvidet og modernisert en rekke ganger. Blant annet ble det bygget et nytt lagerhus, som sto klart i 1925. Det gamle meieriet ble først utleid, men så solgt i 1917.

Etter sammenslåingen med Hole ble meieriet i Soknedalsveien bestemt (på ekstraordinær generalforsamling 20. august 1927) utvidet med et nytt tilbygg i to etasjer mot sør. Tilbygget, som var en forlengelse av hovedbygget mot sør, sto ferdig til 1. mars 1928. Samme år ble det også reist et nytt [[grisehus]] til nærmere 50 [[gris]]er. Maskinparken ble dessuten betydelig modernisert. Etter utvidelsene var Ringerikes Meieri et av Østlandets største og mest moderne meierier.

Ved [[Norske Melkeprodusenters Landsforbund]]s landsutstilling i [[Oslo]] 8.–9. mars 1929 ble Ringerikes Meieri tildelt gullmedalje for sin helfete goudaost (eneste gullmedalje som ble tildelt under landsutstillingen), sølvmedalje for mager [[nøkkelost]], og bronsemedalje for halvfet goudaost, halvfet [[edamerost]], halvfet [[fløteost]] (også kalt [[ferskost]]), kvartfet nøkkelost, og [[meierismør]].<ref name="RingBlad (1929-04-29)"/>

I 1932 ble både ostelageret og meierianlegget ytterligere utvidet. I 1945 fikk styret tillatelse til å bygge nytt lagerhus. Det ble lagt sånn at det fikk et sidespor fra jernbanen og sto ferdig i 1947. Det gamle ble senere solgt for riving. I det nye lagerhuset ble det også innredet nye kontorlokaler, [[meieriutsalg]], laboratorium, vaskeri, kjøle- og fryserom for iskrem og sosiale rom for ansatte. Nye, omfattende utvidelser ble også gjennomført på 1950-tallet og framover. Det ble blant annet bygget et nytt forretnings- og beboelsesbygg i Soknedalsveien 11, langs bredden av [[Ådalselva]] på [[Molvald]].

Fra 1. juni 1969 ble [[Krøderen Andelsmeieri]] sammensluttet med Ringerikes Meieri, og fra 1. januar 1981 ble [[Jevnaker Meieri]] nedlagt og leverandørene fordelt på Ringerikes Meieri og [[Hadeland Meieri]].

Fra 1. januar 1985 gikk Ringerikes Meieri sammen med 31 andre meieriselskaper og dannet [[Østlandsmeieriet]] (synonymt med dagens [[TINE]]). Virksomhetens navn ble i den forbindelse endret til ''Østlandsmeieriet Ringerike''. 1. juni 1994 ble meieridriften på Ringerike nedlagt og melkeprodusentene knyttet til [[Østlandsmeieriet Sem]] (synonymt med [[TINE Meieriet Sem]], som i 2023 ble vedtatt nedlagt<ref name="NRK/Børresen (2023-10-19)"/>). Anlegget på Ringerike ble en kortere periode benyttet som fordelingsterminal for ferdigproduserte varer, inntil endelig nedleggelse 1. mars 1996.

== Meierihistorie ==
[[Fil:Rausjødalen Exterior 1.jpg|miniatyr|[[Rausjødalen Setermeieri]] var Norges første andelsmeieri, men det ble bare driftet sommerene 1956 og 1957.]]
=== De første meieriene ===
Det første meieriet i Norge var [[Rausjødalen Setermeieri]], som ble vedtatt opprettet i Raudsjødalen i [[Tolga]] i 1855 og drevet etter sveitsisk mønster. Det var i drift under sommeren 1956 og 1957, hvoretter driften ble nedlagt. [[Nitedalens Ysteri]] i [[Nittedal]] ble etablert i 1858 og var det første meieriet som ble etablert på flatbygdene. Det første bymeieriet i Norge var [[Skiens Ysteri]] i [[Skien]], som ble etablert i [[1863]]. Forretningen hadde sitt første lokale i baker Offenbergs gård i Fiskerslepet, men flyttet allerede i 1865 opp i Telemarksgaten. Ysteriet brant ned under den store bybrannen i 1886. Fra begynnelsen på [[1870-tallet]] og framover ble det etablert en rekke ny bymeierier i Norge, fordi det på den tiden var mer fordelaktig med hensyn til transport av [[melk]] til konsum.

=== Meieriene på Ringerike ===
Den første meieriet på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]] og i [[Buskerud]] var ''Ringerikes Ysteri'', som ble etablert på gården [[Veien]] i 1860.<ref name="Lundstad & Brænden (1954)"/> Kunnskap om driften ble hentet inn ved å sende folk til Nitedalen Ysteri, som ble etablert i 1858, for å studere metodene der.<ref name="Lundstad & Brænden (1954)"/> På den tid fantes ikke avkjøling, så man satte melken opp i koller (også kalt melkekolle/melkebutt/melkekar/mjølkerynje), men da ble fløteavsetningen ufullstendig og melken ofte sur før den kunne foredles til ost. Drifta gikk derfor dårlig og ble nedlagt alt i 1866.<ref name="Lundstad & Brænden (1954)"/> I 1867 ble imidlertid nye avkjølingsmetoder tatt i bruk og nye meierier ble bygd som avkjøingsmeierier, med smør og magerostproduksjon.<ref name="Lundstad & Brænden (1954)"/>

På Ringerike skal det ha vært et mindre gårdsmeieri på [[Vaker]] i [[Åsa (Norderhov)|Åsa]] i Norderhov, men lite er kjent fra driften av dette. ''Hole Meieri'' (også kjent som ''Svendsrud Meieri'' i [[Hole]]) ble etablert i 1871 og var i drift fram til i 1928, da det ble slått sammen med Hønefoss Meieri. ''Steen Meieri'' på [[Stein (Hole)|Stein]] i [[Steinsfjerdingen]] i Hole kom i drift som et lite privat gårdsmeieri fra 1875. Det produserte mest smør, men melkekvoten ble senere overført til Hønefoss Meieri og meieriet nedlagt i 1899. ''Ask Meieri'' på [[Ask (Ringerike)|Ask]] i [[Strandefjerdingen]] ble grunnlagt som andelsmeieri i 1882, men senere solgt og driftet privat i en tid. Fra 1928 inngikk det i Hønefoss Meieri. ''Nakkerud Meieri'' på [[Nakkerud]] i tidligere [[Tyristrand|Tyristrand kommune]] ble også grunnlagt som andelsmeieri og kom i drift fra rundt 1885, men senere ble det privatisert. Meieriet ble solgt på tvangsauksjon i 1911, men driften fortsatte med ny eier. Det ble i en periode drevet som rent [[sveitserost]]ysteri, men fra 1928 ble melkekvoten overført til Hønefoss Meieri og meieridriften nedlagt. ''Lunder Meieri'' på [[Sokna]] ble grunnlagt som andelsmeieri i 1886, men senere overført til Hønefoss Meieri og nedlagt i 1905. ''Færden Meieri'' på [[Tanberg]] i Norderhov ble drevet som privat gårdsmeieri fra 1903 til 1908, da det ble nedlagt.

Hønefoss Meieri ble medlem av Norske Meieriprodusenters Landsforbund fra 1921. Etter sammenslåingen med Hole Meieri, ble det på generalforsamlingen den 25. februar 1928 bestemt at Hønefoss Meieri heretter skulle hete ''Ringerikes Meieri''. Nye lover ble også vedtatt. Fra 1929 ble Ringerikes Meieri tilsluttet [[Norske Meieriers Salgssentral]]. Ringerikes Meieri var også det første meieriet i landet som, enstemmig og uten ordskifte, fra {{nowrap|1. mars}} 1930 meldte seg inn i [[Østlandets Melkesentral]].

== Litteratur ==
* Kolbjørn Stokkeland, Peter Lindstad, Torbjørn Slåtto. 1979. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017110348030 «Ringerikes Meieri 100 år»]. Jubileumsbok publisert av Ringerikes Meieri. 145 sider.
* Martin Lundstad og Ola Brænden. 1954. «[https://www.nb.no/nbsok/nb/298c1aa2c3d12d74d864bd367ed7ba89?lang=no#0 Ringerikes Meieri 1879-1954]». Snorre Boktrykkeri, Oslo. 101 sider.

== Referanser ==
<references>
<ref name="NRK/Børresen (2023-10-19)">Mette Finborud Børresen (2023-10-19) [https://www.nrk.no/innlandet/tine-legger-ned-flere-anlegg-og-kutter-100-arsverk-1.16599795 Kutter 100 årsverk i Tine – flere anlegg legges ned]. ''NRK Innlandet'', 19. okt. 2023. Besøkt 2025-02-20</ref>

<ref name="Lundstad & Brænden (1954)">{{ Kilde bok | redaktør = Martin Lundstad og Ola Brænden | utgivelsesår = 1954 | tittel = Ringerikes Meieri 1879-1954 | utgivelsessted = Hønefoss | forlag = Snorre Boktrykkeri, Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102308085 | side = 22}}</ref>

<ref name="RB/Berge (2014-06-10)">Per-Erik Berge (2014-06-10) [https://www.ringblad.no/kultur/jubilaums-br-utstilling-1914/s/1-97-7409061 Jubilæums-utstilling 1914]. ''Ringerikes Blad'', 10.06.2014. Besøkt 2025-02-20</ref>

<ref name="RingBlad (1929-04-29)">{{ Kilde avis | publikasjon=Ringerikes Blad | utgivelsesår = 1929-04-29 | tittel = Ringerikes Meieri 1879–1929 | utgivelsessted = Norge; Buskerud; Ringerike | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_19290429_85_98_1 | side = 3 }}</ref>

<ref name="Stokkeland, Lindstad & Slåtto (1979)">{{ Kilde bok | redaktør = Kolbjørn Stokkeland, Peter Lindstad, Torbjørn Slåtto | utgivelsesår = 1979 | tittel = Ringerikes Meieri 100 år | utgivelsessted = Hønefoss | forlag = Ringerikes Meieri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017110348030 | side = 77–79 }}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbrukshistorie]]
[[Kategori:Hønefoss]]
[[Kategori:Meierier]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1879]]
[[Kategori:Selskaper opphørt i 1994]]

Ringerikes Meieri - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Tbjornstad på 27. jan. 2026 kl. 15:39