Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T02:40:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 02:40
(Ingen forskjell)

nb>Annelingua: Ryddet, sjekket noen av referansene, flyttet dem til korresponderende tekst, flikking.

2026-03-22T22:41:42Z

Ryddet, sjekket noen av referansene, flyttet dem til korresponderende tekst, flikking.

Ny side

{{Infoboks geografi
| navn2 = Riksem
| lokalt navn =
| lokalt språk = NN
| status = Matrikkelgård
| oppkalt etter = Rik eller gjev heim eller gard
| fylke = Møre og Romsdal
| kommune = Sykkylven
| distrikt = Austre Sunnmøre
| region = Sunnmøre
| bispedømme = Møre bispedømme (1983-2018) Bjørgvin & Nidaros bispedømme (1622-1983)
| kirkesogn = Ikornes sogn
| len = Trondheim (1599-1660)
| naturressurser = Vannkraft, jordbruksjord og masse (Grustak og pukkverk)
}}
<mapframe latitude="62.350247" longitude="6.578064" zoom="11" width="200" height="100" />[[Fil:Riksheim.jpg|miniatyr|Gyljane på Riksheim]]
{{Mal:Språkvask}}
'''Riksheim''' (tidligere også stavet Rigesym<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070605135|tittel=Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 13 : Romsdals amt|forfatter=Rygh, Oluf (Oluf)|forlag=Fabritius|utgivelsessted=Kristiania|side=145|kapittel=36. Riksem|utgivelsesår=1908}}</ref>, Rigsem<ref name=":0" />, Rigsemb<ref name=":0" />, Riksem og Rixem<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018071248010|tittel=Matricul for Land-Etatens Lægder i ... Stift : Christiansands Stift|forlag=[s.n.]|utgivelsessted=[Kiøbenhavn]|side=172|kapittel=Romsdals Amt|sitat=136 {{!}} Rixem med Gjærde|utgivelsesår=1777}}</ref>) er et område og [[Matrikkelgård|gard]] under [[Grend|grenda]] [[Sørestranda (Sykkylven)|Sørestranda]], i [[Sykkylven]] kommune på [[Sunnmøre]]. Gården har gardsnummer 36, og ligger nord for Riksheimgjerde, gardsnummer 35, og sør for Erstad, gardsnummer 37.

== Om navnet ==
Lokalhistorikeren Martin Gjævenes har i en artikkel om Riksheim skrevet at «heimendinga tyder på at [gårdene Riksheim og Straumsheim] er gamle».<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748083|tittel=G.nr. 34-57|forfatter=Gjævenes, Martin|forlag=Sogenemnda|utgivelsesår=1983|isbn=8299098602|utgivelsessted=Sykkylven|side=|sider=74-133|kapittel=Gnr 36 Riksheim}}</ref>

== Husmannsplasser ==
I følge lokalhistorikeren Martin Gjævenes har det vært tre [[Husmann|bruk]] eller plasser under Riksheim-[[Gård|gården]] fra gammelt av.<ref name=":1" />

Disse omtales også som bruk A, B og C seinest på tidlig [[17. århundre|1600-tallet]]. Etter dette er det kommet navn på plass på tre nye hovedbruk på Riksheim, men dette er ikke nødvendigvis de samme bruka og har nok komme til flere tiår etter.

* Bnr. 1 Krissengarden. Navnet skal være avledet av mannsnavnet Krister. [[Stue (bygning)|Husmannsstuen]] på denne plassen ble kalt Krissenstova, og lå lengst i sør.
* Bnr. 2 Tømmesgarden. Gardsnavnet skal være avledet av navnet til den første bonden man kjenner til på stedet, Tomas Olsen Riksheimgjerde, født cirka 1650 og død i 1736. Riksheimgjerde har nok tidligere vært del av Riksheim, og en kan finne antydninger til dette alt på 1600-talet. I [[Hundeidvik]] har det samme skjedd med Kurset og Kursetggjerde. Videre skriver Gjævenes at «Ein del av jorda til Tømmesgarden kom frå bruk B, medan [[Slekt|slekta]] kom frå bruk C».
* Bnr. 3 Pegarden. Husmannsstua ble kalt Pe-stova, antakelig avledet av mannsnavnet Per eller Peder.

== 1900-tallet ==
Også Riksheim ble omfattet av industrireisinga i Sykkylven. Den første trevarefabrikken var Riksheim Trevarefabrikk. Etter krigen kom Lars P. Riksheim i gang med en dreievirksomhet her.

Grunnlaget for oppbyggingen av industrien i Sykkylven var et kraftverk som ble bygget på Riksheim i [[1918]], ikke så lenge etter at [[Oslo]] fikk sin første. Kraftverket heter [[Riksheim kraftverk]], også omtalt som kraftstasjon.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.sykkylven-energi.no/alt-anna/produksjon-av-straum|tittel=Produksjon av straum : Riksheim kraftstasjon|besøksdato=2026-03-22|språk=no|verk=www.sykkylven-energi.no|forlag=Sykkylven Energi|sitat=Straumproduksjonen i Sykkylven starta på Riksheim i 1918. Det første driftsåret låg produksjonen under 100 kW. I oktober 2014 stod den nye renoverte kraftstasjonen på Riksheim ferdig. Snittproduksjonen for Riksheim Kraftstasjon er no på 23 GWh. {{!}} Riksheimdalen Kraftverk: Riksheimdal Kraftstasjon er det største kraftstasjonsbygget i Norden bygd i lafta tømmer. Kraftstasjonen vart sett i drift i desember 2003. Snittproduksjonen for Riksheimdal Kraftstasjon er på 20 GWh.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sykkylven-energi.no/alt-anna/om-sykkylven-energi|tittel=Sykkylven_Energi {{!}} Om Sykkylven Energi|besøksdato=2026-03-22|språk=no|verk=www.sykkylven-energi.no}}</ref> I senere tid er det også satt opp kraftverk ved innløpet til «Dammen» i Riksheimdalen, som utnytter vannfallet fra vannene lenger inne i [[Riksheimdalen]].<ref name=":2" />

Riksheim hadde også skole fram til 1950 tallet omtrent, da den ble flytta til Tandstad.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=«Riksheim skule».|publikasjon=Årbok for Sykkylven 2000.|forfattere=Jens Petter Riksem}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Industrisoge for Sykkylven|etternavn=Høidal|fornavn=Eldar|utgiver=Sykkylven Industrilag|år=1990}}</ref><ref name=":1" />

Det er også vært stein og grussuttak på Riksheim. Siden 2006 ser det ut til å ha vært stillestand i dette.<ref>{{Kilde www|url=https://geo.ngu.no/api/faktaark/grus_pukk/visGrusPukkDeponiOmr.php?objid=56315|tittel=NGU Grusdatabasen. Navn: Riksheim|besøksdato=2025-04-09|forlag=Norges Geologiske Undersøkelser (NGU)}}</ref>

== Referanser ==
<references/>{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sykkylvens geografi]]

Riksheim - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Annelingua: Ryddet, sjekket noen av referansene, flyttet dem til korresponderende tekst, flikking.