Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-10T08:59:16Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 08:59
(Ingen forskjell)

nb>Annelingua: Satte inn et avsnitt tatt ut av artikkelen Lovtekst, etter å ha omarbeidet innholdet noe; avsnittet gjelder hvordan norske lover er bygget opp.

2025-06-12T23:49:15Z

Satte inn et avsnitt tatt ut av artikkelen Lovtekst, etter å ha omarbeidet innholdet noe; avsnittet gjelder hvordan norske lover er bygget opp.

Ny side

'''Rettsregel''' er en [[norm]] som regulerer forhold mellom borgerne i et [[samfunn]], mellom [[statsborgerskap|borgerne]] og det offentlig eller mellom [[styresmakt]]ene. Rettsreglene er regler som samfunnet setter sin autorietet bak, normalt ved at det fins maktmidler til å håndheve reglene. Eksempler på maktmidler er politi og domstoler. Rettsregler utledes av lover, forskrifter, andre skriftlige rettskilder eller ulovfestet rett, men rettsregelen er ikke selve teksten. Rettsregelen er den regel man kommer frem til etter å ha gjort en juridisk tolking ved hjelp av [[rettskildefaktor]]er.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jon Gisle|tittel=Jusleksikon|utgivelsesår=2010|forlag=Kunnskapsforlaget|utgave=4. utgave|isbn=978-82-573-2104-8|side=344}}</ref><ref name=Knoph1>{{Kilde bok|forfatter=Kåre Lilleholt|tittel=Knophs oversikt over Norges rett|utgivelsesår=2009|forlag=Universitetsforlaget|utgave=13. utgave|isbn=978-82-15-01406-7|kapittel=Rettssystemet § 1|side=1-4}}</ref>

En rettsregel kan ikke leses direkte ut av en lovtekst. De er en tankemessig mellomstasjon. Når [[rettskildefaktor]]ene brukes til å tolke en lov og derigjennom finne frem til et standpunkt i et enkeltspørsmål finner man en rettsregel. Man finner den rettsregel som gjelder i enkeltspørsmålet.<ref name=Eckhoff>{{Kilde bok|forfatter=Torstein Eckhoff|tittel=Rettskildelære|utgivelsesår=1993|forlag=TANO|utgave=3. utgave|isbn=82-518-3116-4|kapittel=Kapittel 2|side=39-45}}</ref> [[Rettskildefaktor]]er som andre lovtekster, forskrifter, lovgivers uttalselser, lovens formål, domstolenes tidligere tolkninger, praksis i saksforholdet, rettsvitenskapens uttalelser og reelle hensyn veies mot hverandre for å finne frem til hvilken regel som gjelder. At lovens tekst ikke alltid er klar, at det kan være tilsynelatende motstrid mellom lover eller mellom lov og forskrift, er eksempler på grunner til at lovtekster må tolkes for å finne frem til rettsregelen.<ref name=Eckhoffhele>{{Kilde bok|forfatter=Torstein Eckhoff|tittel=Rettskildelære|utgivelsesår=1993|forlag=TANO|utgave=3. utgave|isbn=82-518-3116-4}}</ref>

Rettsregler skiller seg fra sosiale normer som oppstår i sosiale grupper. «I en sosial gruppe vil det alltid være en tendens til å danne seg visse mønstre det forventes at individene skal handle og tenke i overensstemmelse med. Når konformitet med disse mønstre er så maktpåliggende for gruppen at overtredelse fører til sanksjoner, som f.eks. mishagsytringer, latterliggjørelse, sosial isolasjon eller endog utstøtelse av gruppen, snakker man om sosiale normer.»<ref>Sitert fra {{Kilde www|tittel=norm – sosial|url=http://snl.no/norm/sosial|verk=Store norske leksikon (2005 - 2007)|utgiver=Kunnskapsforlaget|besøksdato=23. april 2013}}</ref> Rettsfilosofiens juridiske normer behandler rettsregler også som normer og drøfter da særlig rettsreglenes forhold til andre normer som religiøse og moralske normer.<ref>{{Kilde www|tittel=norm – jus|url=http://snl.no/norm/sosial|verk=Store norske leksikon (2005 - 2007)|utgiver=Kunnskapsforlaget|besøksdato=23. april 2013}}</ref>

==Klassifisering==
Rettsregler kan deles inn i ''kompetanseregler'', ''pliktregler'' og ''kvalifikasjonsregler''.<ref name=Eckhoff />

''Kompetansereglene'' angir hvilke betingelser som må være til stede for at det skal foreligge «makt», «myndighet» eller «evne» til å gi lover eller andre generelle bestemmelser, eller til å avsi dommer, treffe forvaltningsrettslige enkeltvedtak eller inngå avtaler med mer.<ref name=Eckhoff /> For eksempel har en tingrettsdommer kompetanse til å avsi en dom, forvaltningen har kompetanse til å fatte [[enkeltvedtak]] eller en huseier har kompetanse til å inngå en leiekontrakt med en leietaker.

''Pliktregler'' (eller «handlingsregler» eller «forholdsregler») er regler som pålegger eller fritar for plikter. Påbud, forbud, fritagelser eller tillatelser er pliktregler. Pliktregler kan rettes seg mot myndighetene eller mot borgerne. For eksempel er det påbudt å kunngjøre lover og forskrifter i Norsk Lovtidend og borgerne har plikt til å stanse for kontroll hvis politiet krever det.<ref name=Eckhoff />

''Kvalifikasjonsregler'' er regler som angir tilhørighet til en kategori. For eksempel er legaldefinisjonene i [[forvaltningsloven]]s § 2 av [[enkeltvedtak]] en angivelse av hvilke [[vedtak]] som skal kategoriseres som [[enkeltvedtak]] til forskjell fra [[forskrift]] i [[forvaltningsloven]]s forstand.<ref name=Eckhoff />

== Oppbygningen av en norsk lov ==

# Lover vedtatt av Stortinget har alltid overskriften «Lov om -----» med vedtaksdato og -år
# Den videre teksten er kapitteldelt, der første kapittel beskriver lovens virkeområde.
# Lovens siste kapittel angir som regel på hvilken dato loven skal tre i kraft, hvis dét er spesifisert i Stortingets vedtak. Alternativt kan det stå «Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.», som i praksis betyr at Stortinget har overlatt til fagdepartementet å fastsette når loven skal begynne å gjelde. Det sistnevnte alternativet brukes blant annet for å gi forvaltningen tid til å få utarbeidet og vedtatt nødvendige [[Forskrift|forskrifter]] eller forskriftsendringer som er nødvendige for at den nye loven kan innføres og anvendes.
# Lovens siste kapittel inneholder ofte også en bestemmelse om endringer i andre lover, dersom det er nødvendig å oppheve eller endre andre lovbestemmelser slik lovverket som helhet gir en entydig rettstilstand.

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rettskildelære]]
[[kategori:Normer]]

Rettsregel - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Annelingua: Satte inn et avsnitt tatt ut av artikkelen Lovtekst, etter å ha omarbeidet innholdet noe; avsnittet gjelder hvordan norske lover er bygget opp.