Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-27T04:26:25Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 04:26
(Ingen forskjell)

nb>Ctande på 29. sep. 2025 kl. 06:15

2025-09-29T06:15:31Z

Ny side

{{Infoboks geografi
| bilde = Pisa Map XI century b.C..jpg
| bildetekst = Kart over Pisa på 1000-tallet
}}
'''Republikken Pisa''' (italiensk: ''Repubblica di Pisa'') var en ''[[de facto]]'' selvstendig [[stat]] rundt byen [[Pisa]] i [[Toscana]] på 1000- og 1400-tallet. Den ble en av de fire maritime republikkene i Italia. De andre var [[Republikken Genova|Genova]], [[Amalfi]] og [[Republikken Venezia|Venezia]]. Det steg til å bli et økonomisk og kommersielt kraftsenter, hvor den blomstrende økonomi var i stor grad basert på den travle havn og dens kjøpmenn dominerte handelen i [[Middelhavet]] og Italia i flere århundre, før det ble overgått og erstattet av [[republikken Genova]]. Pisa var opptatt av å vise fram sin økonomiske suksess i form av ambisiøse byggeprosjekter, som byens katedral som ble innviet av [[pave Gelasius II]] i 1118 og [[Det skjeve tårn i Pisa|det skjeve tårnet]] i 1173.<ref name="MBE">[https://mbe.ec.unipi.it/pisa-history/ «Pisa: History»], MBE, ''Università de Pisa''</ref>

Republikkens deltagelse i [[korstog]]ene sikret verdifulle kommersielle posisjoner for pisanske handelsmenn, deretter vokste byen i rikdom og makt. Pisa var en historisk rival til [[republikken Genova|Genova]] til sjøs og til [[Republikken Venezia|Venezia]] og [[Republikken Lucca|Lucca]] på land.<ref>[https://www.britannica.com/place/Pisa-Italy «Pisa | Italy»], ''Encyclopedia Britannica''</ref>

Selv om Pisa var en stor og viktig by i [[Romerriket]], og dens posisjon som en viktig maritim makt endret seg ikke under senere perioder med [[østgotere]] og [[langobarder]]nes dominans på 600- til 800-tallet. Pisas makt som en mektig maritim nasjon fortsatte å vokse og nådde sitt høydepunkt på 1000-tallet da den fikk tradisjonell berømmelse som en av de viktigste historiske maritime republikkene i Italia.<ref name="MBE"/>

== Vekst til makt ==
[[Fil:Nuremberg chronicles f 45v 1.png|thumb|left|Idealisert framstilling av Pisa fra 1493 ''[[Nürnbergkrøniken]]''.]]
I løpet av [[høymiddelalderen]] vokste byen til et svært viktig kommersielt og marinesenter og kontrollerte en betydelig handelsflåte og marine i middelhavet. Republikken videreførte sin innflytelse gjennom plyndringen av [[Reggio di Calabria]] sør i Italia i 1005. Pisa var i kontinuerlig konflikt med de [[muslim]]ske [[Sarasenere|sarasenerne]] om kontrollen over [[Middelhavet]] og Pisas krigsflåte som holdt nede den [[islam]]ske ekspansjonen, nådde sicilianske kyster, det nordlige Afrika og Sardinia.<ref name="aboutpisa">[http://www.aboutpisa.info/history-of-pisa.html «History of Pisa»], ''About Pisa''</ref> I allianse med Genova ble [[Sardinia]] erobret i 1016 med nederlaget til den sarasenske lederen [[Mujahid al-Amiri|Mujāhid al-‘Āmirī]] (latin: Mogehidus). Denne seieren ga Pisa overherredømme i [[Tyrrenhavet]]. Da pisanerne senere fordrev genoveserne fra Sardinia, ble en ny konflikt og rivalisering født mellom de to maritime republikkene. Mellom 1030 og 1035 fortsatte Pisa med å beseire flere rivaliserende byer i emiratet Sicilia og erobre [[Kartago]] i Nord-Afrika. I 1051–1052 erobret admiral Jacopo Ciurini Korsika, noe som provoserte mer harme fra genoveserne. I 1063 henvendte pisanerne seg til den [[Normannere|normanniske]] kong [[Roger I av Sicilia]], som gjennomførte en krigskampanje for å erobre Sicilia som skulle vare over tre tiår, med utsikter til et felles angrep mot [[Palermo]]. Roger takket nei på grunn av andre forpliktelser. Uten landstøtte mislyktes Pisas angrep mot Palermo.

[[Fil:Ships on the wall of the leaning tower of Pisa.jpg|thumb|Relieff av krigsskip fra Pisa som dekor på den skjeve tårn i Pisa, 1100-tallet.]]
I 1060 deltok Pisa i sitt første slag mot Genova og Pisas seier bidro til å befeste deres posisjon i Middelhavet.[[ Pave Gregor VII]] anerkjente i 1077 de nye «havets lover og skikker», ''Consuetudini di Mare'', som ble innstiftet av Pisa,<ref> Moffat, Alistair (2011): Tuscany: [https://books.google.no/books?id=CNW8BQAAQBAJ&pg=PT94&lpg=PT94&dq=Pope+Gregory+VII+1077+%22laws+and+customs+of+the+sea%22&source=bl&ots=hT6LIq3eDt&sig=ACfU3U23maJnGwvOAcL6Upit2ov-qgfLfQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjRlqemttKBAxXTSPEDHTqCAio4ChDoAXoECAIQAw#v=onepage&q=Pope%20Gregory%20VII%201077%20%22laws%20and%20customs%20of%20the%20sea%22&f=false ''A History''], Birlinn</ref> og [[Det tysk-romerske rike|den tysk-romerske]] keiser [[Henrik IV av Det tysk-romerske rike|Henrik IV]] ga dem rett til å utnevne sine egne konsuler, rådet av et eldsteråd. Dette var rett og slett en bekreftelse på den nåværende situasjonen, for på det tidspunktet var [[markgrevskapet Toscana]] (den nominelle føydale myndigheten i Pisa) allerede blitt ekskludert fra makten. Pisa rettet i 1088 et angrep mot havnebyen [[Mahdia]], underlagt det muslimske [[Ziridene|Ziridedynastiet]] (i dagens [[Tunisia]]) og plyndret den. Mahdia var en base for [[pirat]]angrep mot den nordlige delen av Middelhavet og mot kristne handelskip.<ref> Roger, Idris H. (juli-september 1968): [https://www.persee.fr/doc/ccmed_0007-9731_1968_num_11_43_1452?q=L%27invasion+hil%C4%81lienne+et+ses+cons%C3%A9quences «L'invasion hilālienne et ses conséquences»], i: ''Cahiers de civilisation médiévale'' (43), s. 353-369.</ref> Fire år senere sendte Pisa og Genova skip for å hjelpe kong Alfons VI av León og Castilia for å tvinge [[El Cid]] ut av [[Valencia]]. I 1092 tildelte [[pave Urban II]] Pisa overherredømme over [[Korsika]] og [[Sardinia]] og hevet samtidig bispedømmet i Pisa til rangering av [[Metropolitt|metropolitisk]] erke[[bispedømme]]t, blant annet grunnet Pisas angrep på muslimske pirater.<ref> Mathews, Karen Rose (2018): [https://brill.com/display/book/9789004335653/B9789004360808_005.xml «Rivalry with Pisa and ''Spolia'' as Plunder of War in Medieval Genoa»], ''Conflict, Commerce, and an Aesthetic of Appropriation in the Italian Maritime Cities, 1000-1150'', Brill, ISBN 9789004360808; s. 156–192</ref><ref> Cardini, Franco (2022): [https://brill.com/display/book/9789004512719/BP000033.xml «Epilogue: The Iconic Status of Medieval Pisa and Its Urban Form»], ''A Companion to Medieval Pisa'', Brill, ISBN 9789004512719; s. 497–518</ref>

== Territorier og administrasjon ==
[[Fil:Bohemond daimbert.jpg|thumb|left|150px|Dagobert of Pisa seiler i et skip som hvor korset til [[sankt George]] vaier.]]
[[Fil:Marciana Marina - Pisanischer Wachtturm 1.jpg|thumb|right|Vakttårn i [[Marciana Marina]], [[Elba]], bygget av republikken Pisa som forsvar mot muslimske pirater.]]
Territoriet som er underlagt republikken Pisa har hatt betydelige endringer gjennom århundrene. I perioden med stor politisk og økonomisk ekspansjon hadde republikken sine egne stasjoner med kommersielle gårder og varehus i mange kystbyer: [[Gaeta]], [[Napoli]], [[Salerno]], [[Messina]], [[Palermo]], [[Trapani]], [[Mazara del Vallo]] og i [[Tunis]].<ref name="Lodolini"> Lodolini, Armando (1963): ''Le Repubbliche Del Mare''. Biblioteca de Storia Patria; s. 48–67.</ref>

Pisanske tropper var blant de første som erobret Jerusalem i 1099, og ble ledet av deres erkebiskop, [[Dagobert av Pisa|Dagobert]], den framtidige latinske patriarken av Jerusalem.<ref>Runciman, Steven (1951): ''The First Crusade. A History of the Crusades. Vol. 1''. Cambridge, UK: Cambridge University Press; s. 300–303</ref> Med betydelig tilstedeværelse i Midtøsten, i [[Østromerriket|det bysantinske riket]] og i [[korsfarerstat]]ene, spesielt i [[Konstantinopel]] (hvor den bysantinske keiseren Alexios I Komnenos følte seg tvungen til gi dem spesielle fortøynings- og handelsrettigheter), [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]], [[Latakia]], [[Tyr]], [[Akko]], [[Jaffa]], [[Tripoli]], [[Alexandria]] og [[Kairo]]. I alle disse byene ble Pisa gitt privilegier og immunitet mot skatt, men måtte bidra til deres forsvar i tilfelle angrep. På 1100-tallet hadde Pisakvarteret i den østlige delen av Konstantinopel vokst til 1000 mennesker. Det velkjente ''Società dei Vermigli'' ble etablert i Tyrus og ble rapportert i forsvaret av byen mot angrepet fra den islamske hærføreren [[Saladin]] i 1187.<ref name="Lodolini"/>

I noen år av dette århundret var Pisa den mest framtredende handels og militære allierte til det bysantinske riket, og overgikk selve [[republikken Venezia]].

Dens innflytelse utvidet seg også til de store øyene i [[Tyrrenhavet]]:

* [[Sardinia]] fra 1207 til 1324.
* [[Korsika]] fra 1050 til 1295.
* [[Balearene]] fra 1115 til 1184. Pisanske kjøpmenn var blant initiativtakerne til Balearene-ekspedisjonen 1113–1115.<ref>Charles Julian Bishko (1975): [http://libro.uca.edu/bishko/spr1.htm «The Spanish and Portuguese Reconquest, 1095–1492»], ''A History of the Crusades, Vol. 3: The Fourteenth and Fifteenth Centuries'', red. Harry W. Hazard, Madison: University of Wisconsin Press, s. 405.</ref> Øygruppen Balearene var da en muslimsk ''[[taifa]]'' (småkongedømme), og ekspedisjonen ble lansert i form av et [[korstog]]. Grunnlagt på en traktat av 1113 mellom republikken Pisa og [[Raimond Berengar III av Barcelona|Raimond Berenguer III]], [[Grevskapet Barcelona|grev av Barcelona]], hadde ekspedisjonen støtte fra [[pave Paschalis II]] og deltakelse av mange adelsmenn i [[Catalonia]] og [[Oksitania]], samt kontingenter fra Nord- og Sentral-Italia, Sardinia og Korsika.<ref>Parker, Matthew E. (2014): [https://www.brepolsonline.net/doi/10.1484/J.VIATOR.1.103913 «Pisa, Catalonia, and Muslim Pirates: Intercultural Exchanges in the Balearic Crusade of 1113–1115»], ''Viator''. '''45'''(2), s. 77–100.</ref> Korsfarerne var kanskje inspirert av den norske kong [[Sigurd Jorsalfare]] i nordmennenes angrep på [[Formentera]], den minste av øyene i Balearene, i 1108 eller 1109 under [[det norske korstog]]et.<ref>Doxey, Gary B. (1996): [https://www.jstor.org/stable/40919854 «Norwegian Crusaders and the Balearic Islands»], ''Scandinavian Studies'', '''68'''(2); s. 139-160. Sitat: «In the ''Liber maiolichinus'' the Norwegian king is referred to only as rex Norgregius, and is recorded as sailing with 100 ships, though the later sagas record sixty.»</ref>

[[Fil:Litograph of the Battle of Meloria (1284) by Armanino.jpg|thumb|Litografi av slaget ved Meloria i 1284]]
Opprinnelig var forholdet mellom Genova og Pisa preget av samarbeid og allianse i håndteringen av den stadig mer truende muslimske ekspansjonen. Senere blusset imidlertid rivaliseringer opp og dominerte det vestlige Middelhavet og brøt til sist ut i krig mellom de to republikkene fra 1119.<ref>Heywood, William ([1921] 2011): [https://www.cambridge.org/core/books/abs/history-of-pisa/war-with-genoa/6C55526DD5155A378B6B38E49CF6EAA4 «VI - War with Genoa»], ''A History of Pisa. Eleventh and Twelfth Centuries'', Cambridge University Press, ISBN 9780511696862; s. 71-81</ref> Genovas allianse med den gjenopprettede bysantinske riket økte rikdommen og makten til republikken, og reduserte samtidig handelen til Venezia og Pisa. Det bysantinske riket hadde også gitt de fleste rettighetene til [[frihandel]] til Genova.<ref name="history-maps">[https://history-maps.com/story/Republic-of-Genoa/event/War-with-Pisa «1282 Jan 1: War With Pisa»] {{Wayback|url=https://history-maps.com/story/Republic-of-Genoa/event/War-with-Pisa |date=20241130215241 }}, ''History Maps''</ref> I løpet av 1283 gjorde både Genova og Pisa forberedelser for krig. Genova bygde 120 skip, men flåten til Pisa unngikk kamp, og prøvde isteden å slite ut den genovesiske flåten. I august 1282 blokkerte en del av den genovesiske flåten handelen til Pisan nær elven [[Arno]] i den italienske regionen [[Toscana]].<ref name="history-maps"/>

Den 5. august 1284 gikk Pisa på et heftig nederlag i [[Slaget ved Meloria (1284)|sjøslaget ved Meloria]], utkjempet rett foran havnen i Pisa.<ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803100149365 «Battle of Meloria»], ''Oxford Reference''</ref> den genovesiske flåten, bestående av 93 skip ledet av Oberto Doria og Benedetto I Zaccaria, mens flåten til Pisa besto av 72 skip og ble ledet av Albertino Morosini og Ugolino della Gherardesca. Genova erobret 30 skipene til Pisa og sank syv. Rundt 8000 pisanere ble drept under slaget, mer enn halvparten av pisanske tropper, som var rundt 14 000 menn.<ref name="history-maps"/> Seieren til Genova og ødeleggelsen av Pisas flåte markerte nedgangen til republikken Pisa.<ref>Abulafia, David; McKitterick, Rosamond (1999): ''The New Cambridge Medieval History: c. 1198–c. 1300''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-36289-X; s. 439.</ref>

Områdene som republikken Pisa kontrollerte ble gradvis mindre og mer kontinentalt, og begrenset seg til den italienske kysten og til det umiddelbare innlandet som fra Migliarino til [[Piombino]], med øyene [[Elba]], [[Gorgona (Italia)|Gorgona]], [[Pianosa]], [[Giglio]] og [[Giannutri]] og [[Enklave og eksklave|eksklavene]] [[Castiglione della Pescaia]] og [[Porto Ercole]].<ref name="Benvenuti"> Benvenuti, Gino (1982): ''Storia della Repubblica di Pisa''. Giardini, ISBN 8842712329; s. 19, 61, 62, 64–65.</ref>

Den viktige havnen i Pisa, nøkkelen til hele statsøkonomien, ble forsvart av noen tårn på sjøen og på landsiden av et befestet system av [[festning]]er på åsene bak, med [[Lari (Toscana)|Lari]] som sete for kommandoen på de øvre åsene, Crespina , Fauglia, Castellina, [[Rosignano Marittimo|Rosignano]] og til slutt [[Livorno]] med Pisas hovedhavn [[Porto Pisano]], viktig utløp for å dominere det vestlige Middelhavet, mens området som krysset elven Arno med Valdera ble forsvart av slottene i Appiano, Petriolo, Montecuccoli og til slutt, etter ordre republikken, den til Ponte di Sacco (1392).<ref name="Benvenuti"/>

Inne i landet, i en flerårig kamp med republikken Lucca, republikken Firenze og den befestede fjelltoppen [[Volterra]], var grensene svært svingende med som omstridte festninger til Buti, Palaia, Peccioli, Montopoli (til 1349), [[Lajatico]], Chianni (til 1325), Santa Maria a Monte, Pontedera og i Vecchiano. De viktigste festningene var Verrucaborgen, nær [[Calci]], som fungerte som hjørnesteinen i fjellforsvaret ved grensen til Lucca som strakte seg fra den gamle innsjøen Lago di Bientina til Serchio med festningene Caprona, Vicopisano, Asciano og Agnano. På den florentinske veien for å blokkere tilgangen til Pisa var festningen [[Cascina]]. Castelnuovo di Val di Cecina, rundt 70 km sørøst for Pisa, var lenge bestridt av Volterra.<ref name="Benvenuti"/>

[[Fil:Battagliadicascina.jpg|thumb|Slaget ved Cascina, skisse av [[Michelangelo]] ca. 1542, skildret en scene i begynnelsen av slaget da den florentinske hæren først ble overrasket ved at de bader nakne i elven Arno, og svarer på en trompetadvarsel om angrepet.]]
Slaget ved Cascina var et sammenstøtt mellom hærene til Pisa og [[Den florentinske republikk|republikken Firenze]] den 28. juli 1364 nær Cascina. Firenzes seier fulgte etter et nylig nederlag til Pisas styrker som hadde gjort det mulig for den engelske leiesoldaten [[John Hawkwood]], som hadde kommandoen over Pisas hær,<ref>Welsh, William E. (våren 2023): [https://warfarehistorynetwork.com/article/english-mercenary-captain-john-hawkwood/ «English Mercenary Captain John Hawkwood»], ''Warfare History Network''</ref> å okkupere dalområdet [[Valdinievole]] på veien til Firenze. Hawkwood og hans hær plyndret den lukrative regionene Mugello og [[Pistoia (provins)|Pistoia]] før de fortsatte mot Firenze. Pisa gikk på et stort tap og pådro seg tusenvis av ofre i slaget og minst 2000 soldater ble tatt til fange. Firenzes seier er kreditert en fleksible taktikk og effektive utplassering av styrker, blant dem 400 skyttere med [[armbrøst]]. [[Michelangelo]] gjorde et [[fresko]]maleri i Firenze av slaget, skjønt aldri fullført.<ref>[https://www.michelangelo.org/battle-of-cascina.jsp «The Battle of Cascina, by Michelangelo»], ''Michelangelo.org''</ref><ref>[https://www.finestresullarte.info/en/works-and-artists/the-battle-of-cascina-when-michelangelo-competed-with-leonardo-da-vinci «The Battle of Cascina: when Michelangelo competed with Leonardo da Vinci»], ''Finestre sull'Arte'', 13. april 2021</ref>

Området [[Maremma]] sør for havnen i Vada ble administrert i republikkens navn av de pisanske grevene av familien Della Gherardesca med festninger lokalisert i en rekke byer som Guardistallo, [[Bibbona]], Riparbella og [[Suvereto]].<ref name="Benvenuti"/>

== Nedgangen ==
[[Fil:Pisa - Duomo innevato durante la nevicata del 17 dic 2010.JPG|thumb|Katedralen i Pisa ble bygget under republikkens storhetstid på 1000- og 1100-tallet og finansiert av utbyttet fra Mahdia-kampanjen i 1087.]]
Rivaliseringen mellom Pisa og republikken Genova ble intensivert på 1200-tallet og resulterte i det nevnte sjøslaget ved Meloria 1284, og som markerte begynnelsen på tilbakegangen av byens makt. Republikken ble tvunget til å gi avkall på ethvert krav på Korsika og med salg av en del av Sardinia til Genova i 1299.<ref name="Benvenuti2"> Benvenuti, Gino (2010): ''Le repubbliche marinare: Amalfi, Pisa, Genova e Venezia'', Gruner Jahr / Mondadori</ref> I 1323 begynte erobringen av Sardinia som i 1324 ble kontrollert av det spanske [[Aragóns kronvelde]]t,<ref name="aboutpisa"/>
noe som fratok republikken Pisas herredømme over den sardinske byen [[Cagliari]] og regionen Gallura.<ref name="Benvenuti2"/>

Gitt den vanskelige økonomiske og politiske situasjonen i republikken, solgte Gherardo Appiani, ''signore'' (herren) av Pisa, den 13. februar 1399 byen og landsbygda for summen av 200 000 gullfloriner til Gian Galeazzo Visconti i [[Milano]], selv tilhørende Visconti-familien av Pisa og Sardina, for å bli ''signore'' over Piombino og få utnevnelsen som ''signore'' av Pisa.<ref> Mesquita, Bueno de; Meredith, Daniel (2011): ''Giangaleazzo Visconti, Duke of Milan (1351–1402): A Study in the Political Career of an Italian Despot''. Cambridge University Press.</ref>

Viscontis kontroll over republikken varte imidlertid ikke lenge, faktisk opprettholdt Pisa sin uavhengighet og herredømme over den delen av den toskanske kysten. I 1405 førte et opprør mot herskerne i Milano og en hungersnød og befolkningsnedgang til det florentinske angrepet i 1406. Beleiringen varte ikke lenge, men Pisa kapitulerte til slutt. I 1406 da den ble okkupert av leiesoldatene Angelo Tartaglia og Muzio Attendolo Sforza som beordret republikken annektert til Firenze.<ref>Garuti, Giovanni; Nadir, Mario Durand (2016): ''Medieval knights 1100–1476''. Soldiershop, ISBN 978-8893271134</ref>

På 1400-tallet ble tilgangen til sjøen vanskeligere, ettersom havnen ble fylt opp av [[silt]] og ble avskåret fra havet. Selv om Pisa prøvde å unnslippe unna florentinsk styre og for en kort periode, 1494-1509, klarte det, var byens historie som en uavhengig bystat nå over. Med Firenzes dominans begynte en ustoppelig tilbakegang av byen som i de siste århundrene hadde spredt sin romanske arkitektoniske stil, selv i sardinske kirker. Mens den lønnsomme handelen, som hadde preget dens effektivitet i århundrer, ble kvalt, utvandret noen av de fremste familiene i Pisa, som Alliata, Della Gherardesca, Caetani og Upezzinghi, for å unnslippe den florentinske dominansen. De bosatte seg i andre italienske bystater, spesielt til [[kongedømmet Sicilia]]. Fra 1509 til [[Italias samling]] i 1860 var Pisa en del av [[storhertugdømmet Toscana]] og var under [[Medici]]-styret i det meste av denne tiden.<ref name="MBE"/>

Pisa var fødestedet til den betydningsfulle fysikeren [[Galileo Galilei]] (1564–1642) og den er fortsatt sete for et erkebiskopsråd.<ref>[https://www.visittuscany.com/en/ideas/galileo-galilei-tour-pisa/ «A Galileo Galilei tour of Pisa»], ''Visit Tuscany''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.stilepisano.it/Portal for Pisas historie]{{Død lenke}} (italiensk)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historiske stater på Den appenniniske halvøy]]
[[Kategori:Pisa]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert på 1000-tallet]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1406]]
[[Kategori:Republikken Pisa| ]]

Republikken Pisa - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande på 29. sep. 2025 kl. 06:15