Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T17:25:49Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:25
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Reformat 1 URL (Wayback Medic 2.5)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot

2025-05-15T16:18:50Z

Reformat 1 URL (Wayback Medic 2.5)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot

Ny side

[[Fil:Godwin_the_thane_seal_first_half_11th_century.jpg|thumb|Seglet til en ukjent thegn som het Godwin, fra perioden 1000-1050.]]
'''Reksthegn''' eller '''rekstegn''', i [[Frostatingsloven]] nevnt i oppregningen av «bønder», gruppen av frie menn mellom [[løysing]] og [[hauld]], og inndelt i «[[hauld]]er», «[[årbåren|årbårne menn]]»(dvs. av gammel fri [[ætt]]<ref>[https://naob.no/ordbok/%C3%A5rb%C3%A5ren «årbåren», ''NAOB]</ref>) og «reksthegn» (sistnevnte har usikker betydning).<ref>[[Claus Krag]]: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 156), [[Universitetsforlaget]], ISBN 82-00-12938-1</ref>

[[Gulatingsloven]] har bare «hauld» og «[[leilending]]» som frie bønder; og [[Eidsivatingsloven]]s og [[Borgartingsloven]]s [[kristenretten|kristenretter]] nevner bare «hauld».<ref>[[Rolf Danielsen]], [[Knut Helle]], [[Ståle Dyrvik]], Edgar Hovland, [[Tore Grønlie]]: ''Grunntrekk i norsk historie'' (s. 51), [[Universitetsforlaget]], 4. opplag 2000, ISBN 82-00-21273-4</ref>

I det [[angelsaksisk]]e England var ''þegn''/thegn eller ''thane'' betegnelse på høyættede personer i kretsen rundt [[konge]] eller stormann, med viktige oppgaver i lokaladministrasjon og [[rettsvesen]].<ref>Bratberg, Terje: «thegn» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 7. november 2024 fra [https://snl.no/thegn]</ref> Hvis en mann var så velstående at han hadde en eiendom «''med [[kirke]] og [[kjøkken]], et klokkehus og forsterket port, et sete og en spesifisert rolle i kongens hall,''» da hadde han rettigheter som thegn.<ref>[https://www.helsinki.fi/assets/drupal/2022-12/rmn_14_methodologies.pdf Denis Sukhino-Khomenko: ''Thegns in the Social Order of Anglo-Saxon England and Viking-Age Scandinavia'' (s. 26)]</ref>

I England er ordet kjent fra [[håndskrift]]er, i [[Sverige]] fra [[runestein]]er, ofte i uttrykket ''miǫk góðan þiagn'', en «svært god tegn», som det står på Velandastenen ([[Trollhättan]] kommune),<ref>[https://www.raa.se/kulturarv/runor-och-runstenar/runstenar-i-sverige/vastergotland/velanda-i-vane-asaka-trollhattans-kommun/ «Velandastenen», ''raa.se]</ref> funnet i [[1912]] med inskripsjon fra rundt år 1000. I Sverige ble ordet også brukt som [[personnavn]], tolket både som «fri bonde», «hauld», men også «kriger», «[[hird og hirdmenn|hirdmann]]». Det gjenfinnes i svenske [[stedsnavn]] som Tegnaby og tilsvarende.<ref>[https://archive.today/20130418091132/http://kms.raa.se/cms/extern/kulturarv/arkeologi_och_fornlamningar/replosa_runstenar_i_sverige.html#selection-305.89-305.301 «Replösa», ''runstenar i Sverige'',] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>

I [[norrøn]] lov snakkes om ''þegnsgildi'' («undersåtts-betaling») som navn på boten kongen krevde inn som [[straff]] for [[drap]]. [[Gulatingsloven]] fastslo at om «karmann slår kvinne» eller «kvinne slår karmann», skulle det bøtes 1,5 mark [[sølv]] til kongen, i tillegg til boten til den som ble slått. Men om kvinner slåss, skulle ingen ha bot, «uten de selv». Kvinner hørte ikke til i thegn-kategorien; de var ikke kongens undersåtter slik menn var.<ref>Claus Krag: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 100)</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Sosiale grupper]]
[[Kategori:Norrøn tid]]

Reksthegn - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Reformat 1 URL (Wayback Medic 2.5)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot