Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T07:21:41Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 07:21
(Ingen forskjell)

nb>Orf3us: /* Etter reformasjonen */ + link

2026-02-23T14:01:14Z

Etter reformasjonen: + link

Ny side

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Rein Monastery.jpg|thumb|Ruinen av Reins kloster]]
'''Reins kloster''', opprinnelig Rein kongsgård, er en norsk herregård øst for [[Trondheimsfjorden]], i [[Indre Fosen]] kommune, [[Trøndelag]]. Rein ble gitt av kong [[Olav Kyrre]] omkring 1070 til [[Skule Tostesson]] Kongsfostre, som ble stamfar til kong [[Inge Bårdsson]] (d. [[1217]]) og dennes yngre halvbror, tronepretendenten hertug [[Skule Bårdsson]] (d. [[1240]]). Klosteret ble opprettet på gården av Skule Bårdsson rundt 1230. Ruinene av klosteret er fortsatt synlige, og tilhører i dag [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]].<ref>Bratberg, Terje. (2009, 16. desember). Reinskloster. I Store norske leksikon. Hentet 18. september 2016 fra https://snl.no/Reinskloster.</ref>

== Opprettelsen ==
Skule Bårdsson ble eier av gården Rein tidlig på 1200-tallet. I [[1226]] lå Skule farlig syk i [[Nidaros]],<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 144</ref> og i den forbindelse må han ha gitt et løfte. Han ga i hvert fall Rein, sin farsarv, til et kloster. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det.<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 242</ref> Første abbedisse var Skules halvsøster, fru [[Sigrid Bårdsdatter]]. Klostret ble rammet av et lynnedslag og brant ned i [[1317]], men det ble senere gjenoppbygd. Stedets vakre ruiner er ennå bevart.

Hertug Skules datter, [[Margrete Skulesdatter|dronning Margrete]], som var gift med [[Håkon Håkonsson]], tilbrakte sine eldre dager i dette klosteret.

Det er uvisst hvilken ordenstilhørighet klosteret har hatt, men man antar at det har vært en [[Augustinerordenen|augustinerstiftelse]] for fornemme kvinner.<ref>Reins klosters hjemmesider, historie. http://reinskloster.no/historie/</ref> Rein nonnekloster lå på en dominerende høyde i det flate Rissalandskapet, med vid utsikt mot den ytre delen av [[Trondheimsfjorden]].

== Etter reformasjonen ==
Den mektige fru [[Ingerd Ottesdatter|Inger til Austrått]] ble i [[1531]] forstanderinne for klosteret, mot å sørge for abbedissen og søstrene. Etter [[reformasjon]]en ble Reins kloster overført som krongods. Inger Ottesdatter Rømer (ca. 1475–1555) var norsk adels ledende personlighet og gift med [[Nils Henriksson|Nils Henriksøn Gyldenløve]]. Paret fikk fem døtre, men ingen sønner. Gyldenløve døde i [[1523]], og hun levde i enkestand fram til sin død i [[1555]]. Da omkom hun og datteren Lucie under et [[forlis]] på [[Syvdsfjorden|Søvdefjorden]] i [[Sunnmøre]]. Begge ble funnet druknet, og er gravlagt i hovedkirken på [[Ørland]]et, nær Austrått.<ref>Bjørkvik, Halvard; ''Norsk biografisk leksikon'': «Ingerd Ottesdotter» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. desember 2023 fra [https://snl.no/Ingerd_Ottesdotter]</ref>

Dette var i [[dansketiden]], og hun la ned et stort arbeid for Norges selvstendighet. Fru Inger var dessuten landets største eiendomsbesitter. Etter hennes død ble Rein med tilhørende jordgods, opptil 202 gårder, et verdslig len, [[Reinskloster len]]. Fru Ingers datter Lucie ble gift med den [[Skåne|skånske]] [[adelsmann]]en [[Jens Bjelke]]. De var oldeforeldrene til [[Ove Bjelke]] som bygde [[Austråttborgen|Austrått]]borgen i [[1655]]. Den gamle herregården ble da revet.

I 1704 ble klosteret overtatt av Ebbe Carstensen. Han var gift med Anna Hornemann (f. 1671), og barna deres valgte å føre sin mors navn videre. [[Horneman (slekt)|Hornemann-familien]] bor fortsatt på gården.<ref>[[Knut Sprauten]]: «Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 147), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11209-9</ref>

Selv om mange gårder i tidens løp er blitt solgt fra, er Rein ennå et av de største jordgodsene i det [[nordenfjells]]ke Norge.

== I vår tid ==
I dag består godset av flere bygninger i tillegg til klosterruinen, blant annet en gjenreist gammel trekirke, en meieribygning fra [[1868]], som er bygget tett inntil ruinen, og hovedbygningen fra [[1866]]. Ansvaret for selve ruinen ble overlatt Fortidsminneforeningen i [[1888]], og dette innebar et tett samarbeid med godsets eier.

Klosterruinen er, på grunn av sin alder, automatisk fredet. Gårdens hovudbygning, meieribygning, fjøs, borgstue og deler av hage- og parkanlegget ble fredet 10. november 2014.<ref name="A20141110" /> <ref>[http://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/Reins-kloster-fredet Reins kloster fredet]</ref>

I [[Sigrid Undset]]s romantrilogi ''[[Kristin Lavransdatter]]'' (1920-22) tilbringer hovedpersonen sine siste leveår i Reinsklosteret.

Informasjonstavle om [[Rissaraset]] står ved Reins kloster. Veiviser til rasområdet står ved [[Rein kirke]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="A20141110">{{kilde www | url=http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article10333174.ece | tittel=Reins kloster fredet | forfatter=Frank Cadamarteri | utgiver=Adressa | dato=10. november 2014 | besøksdato=11. november 2014 | arkiv-dato=2014-12-21 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141221065008/http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article10333174.ece | url-status=yes }}</ref>
</references>
[[Fil:Reins kloster (2020.07.29).jpg|miniatyr|Reins kloster (foto: Geir J. M. Hval)]]

== Litteratur ==
*''Håkon Håkonssons saga'', oversatt av Alexander Bugge. Kristiania 1914
* [[Øystein Ekroll]]. «Reinskloster før klosteret». ''Årbok for Fosen'' 2017; s 119-136
* Meyer, R. og Gustavsen, L. 2013. [http://www.academia.edu/4682659/Forprosjekt_georadarundersokelse_pa_Rein_kloster._Prosjektbeskrivelse_for_fremtidig_georadarundersokelse_pa_Rein_Rissa_kommune_Sor-Trondelag Forprosjekt: georadarundersøkelse på Rein kloster – Prosjektbeskrivelse for fremtidig georadarundersøkelse på Rein, Rissa kommune, Sør-Trøndelag]
*[http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/176030/1/Ruinprosjektet_Rein.pdf Klosterruinene på Rein]; Riksantikvarens ruinprosjekt
*Kari Birgitta Syrstad, {{bibsys-oria|pid=000047058|tekst=Klostervesenet i Nidaros bispedømme}}, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1999

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_29.htm Rein kloster] hos katolsk.no
* {{Kulturminne|16337}}
* [https://www.fortidsminneforeningen.no/vare-eiendommer/reinskloster Reinskloster] {{Wayback|url=https://www.fortidsminneforeningen.no/vare-eiendommer/reinskloster |date=20180104133229 }} hos Fortidsminneforeningen
* [https://web.archive.org/web/20140714233419/http://nikuarkeologi.wordpress.com/2014/06/30/geofysiske-undersokelser-pa-rein-kloster/ Geofysiske undersøkelser på Rein kloster] fra NIKUs arkeologiblogg.
*[https://www.nrk.no/trondelag/reins-kloster-er-freda-1.12034664 Reins kloster er freda], [[NRK Trøndelag]] 10. november 2014
*[http://reinskloster.no/ Reins kloster.no], hjemmeside
*[https://snl.no/Reinskloster Reinskloster], hos [[Store norske leksikon]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminner i Indre Fosen]]
[[Kategori:Fortidsminneforeningens eiendommer]]
[[Kategori:Katolske klostre]]
[[Kategori:Augustinerordenens klostre]]
[[Kategori:Klostre i Norge før reformasjonen]]
[[Kategori:Herregårder i Norge]]
[[Kategori:Klosterruiner i Norge]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Trøndelag]]
[[Kategori:Byggverk i Indre Fosen]]
[[Kategori:Religion i Trøndelag]]

Reins kloster - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Orf3us: /* Etter reformasjonen */ + link