Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-05T11:26:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 11:26
(Ingen forskjell)

nb>Trurl: avsnitt økologi

2024-06-07T08:05:06Z

avsnitt økologi

Ny side

{{Taksoboks
| navn=Reinrose
| bilde=Mountainavens2.jpg
| bildetekst=
| norsknavn= reinrose<ref name="adb_taxon_103303" />
| vitenskapsnavn=''Dryas octopetala''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1753]]
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Rosales]]
| familia = [[Rosefamilien]]
| genus = ''[[reinroseslekta|Dryas]]''
| rødlistestatusno = '''For fastlandet:'''{{Rødliste|NT|no}} [[Artsdatabanken]] (2021)<ref name="adb rano" /> ----- '''For Svalbard:'''{{Rødliste|LC|no}} [[Artsdatabanken]] (2021)<ref name="adb ranos" />
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=[[Europa]], [[Sibir|Nord-Sibir]], [[Grønland]]
| habitat=åpne steder på kalkgrunn}}
'''Reinrose''' (''Dryas octopetala'') er en fjellplante som vokser på løs, [[kalk]]rik grunn. Planta har vært brukt som medisin i flere samfunn, og har gitt navn til [[Yngre dryas|dryas-perioden]]. Den er nasjonalblomsten til [[Island]] og [[Norske fylkesblomster|fylkesblomst]] for [[Trøndelag]].

== Beskrivelse ==
Reinrose hører til [[rosefamilien]]. Blada er bukttagga, og likner på små [[eik]]eblad. Dette var grunnen til at [[Carl von Linné|Linné]] kalte reinrose for ''Dryas'', etter [[dryader|dryadene]], små [[nymfe (mytologi)|skognymfer]] som etter [[gresk mytologi]] bodde i eiketre.{{Tr}} Octopetala kommer av ''octo'', «[[åtte]]», og ''petala'', «[[kronblad]]». Åtte er et uvanlig tall på kronblad i rosefamilien.
[[Fil:Dryas octopetala seed head.jpg|thumb|Nøttefrukter]]
Reinrose er en liten [[busk]] med nærmest krypende stengel og vokser svært sakte. Planter med en stammediameter på 10 mm kan være 100 år. Det går opptil 10 år fra den starter å vokse til den blomstrer. Blada er tykke og læraktige med en mørkgrønn overside. Undersida er hvit og hårete. Her sitter spalteåpningene. Reinrose blomstrer tidlig, gjerne i mai til juni. De hvite blomstene sitter på 3–5 cm lange stilker. De roterer 360 grader, slik at de hele døgnet vender mot sola. Planta har til vanlig åtte kronblad, men det kan og være flere. I [[Finnmark]] vokser det en variant med små, noe gule kronblad. Reinrose blir som oftest [[pollinering|pollinert]] av [[insekt]]er,men sjølbestøvning kan også forekomme. Etter avblomstring vokser stilken. Det utvikler seg mange nøttefrukter. Griffelen faller ikke av, slik den gjør på de fleste andre planter. I stedet vokser griffelen til et stort fjærliknende spredningsorgan som lett lar seg føre med vinden.

== Utbredelse ==
Reinrose vokser i alle norske fjellstrøk. Høyeste funn er 2275 moh. i [[Jotunheimen]]. I Nord-Norge og på [[Svalbard]] vokser reinrose helt ned i strandkanten. Det finnes også spredte lavlandsforekomster i Sør-Norge, blant annet ved [[Langesund]] i [[Telemark]].

Reinrose tilhører et [[artskompleks]] som er nesten [[sirkumpolar]]t utbredt i nordlige strøk utenom [[Nord-Amerika]] øst for [[Mackenzie (elv)|Mackenzie]]. ''Panarctic Flora'' mener at ''Dryas octopetala'' i snever betydning kun vokser i [[Europa]] og [[Sibir|Nord-Sibir]]. Andre, nærstående arter finnes i resten av Sibir, [[Øst-Asia]] og i vestlige [[Nord-Amerika]], der de vokser langt sørover i [[Rocky Mountains]]. Reinrose vokser som fjellplante i [[Alpene]], [[Appenninene]], [[Karpatene]], på [[Balkan]] og i [[Kaukasus]]. I [[Storbritannia]] vokser reinrose i [[Wales]] og i [[England|Nord-England]]. I [[det skotske høylandet]] er den vanlig. Den finnes også på Island, [[Færøyene]], [[Novaja Semlja]], [[Severnaja Zemlja]] og [[Grønland|Øst-Grønland]]. På resten av Grønland er [[hybrid]]er mellom reinrose og ''[[Dryas integrifolia]]'' vanlige.<ref>{{Panarctic Flora|640801|2016-04-30}}</ref>

== Økologi ==
Reinrose vokser på kalkholdig grunn. Kalkrike, tørre og vindeksponerte heier og rabber i fjellet blir ofte kalt [[reinrosehei]] eller Dryas-hei. Dette fordi reinrose vises godt, og ofte er svært tallrik. Her vokser òg [[fjellsmelle]], [[rødsildre]], [[snøbakkestjerne]], [[flekkmure]], [[gullmyrklegg]], [[setermjelt]], [[rynkevier]] og flere arter gras og halvgras. I Nord-Norge forekommer også [[kantlyng]] og [[lapprose]] på disse stedene.<ref>{{Kilde www
| url=https://www.nibio.no/tema/landskap/utmarksbeite/ressursgrunnlag/vegetasjonstyper/reinrosehei
| tittel=Reinrosehei
| utgiver=NIBIO
| besøksdato=2024-06-03}}</ref>

Siden reinrose er en lav busk som ofte lager teppe langs bakken, er den med på å gi liv og varme til andre planter som ellers ikke kunne vokse på så krevende steder. Andre steder kan den konkurrere ut andre arter. Omkring røttene til reinrose kan det vokse [[mykorrhiza]], et nettverk av [[sopp]]tråder. Soppen trenger inn mellom rotcellene og hjelper til med forsyning av [[nitrogen]] og vann. Her blir det høy konsentrasjon av salt, og det kan gjøre at planta kan ta opp vann selv fra frossen jord.
[[Fil:Reinroser.JPG|thumb|Et teppe av reinroser.]]

== Klimaindikator ==
Da isen trakk seg tilbake etter siste [[istid]], var reinrose en av de første plantene som koloniserte de avsmelta [[steppe]]landskapene. Etter som klima og næringsgrunnlag ble bedre, ble reinrose, til likhet med andre planter i dette plantesamfunnet, fortrengt av mer kravstore arter. Denne utviklinga fra nøysomme tundraplanter til eng og skog kan en se i avleiringer, blant annet i [[Skåne]]. Fordi det fins mye av de lett kjennelige og godt bevarte reinroseblada i dette materialet, har perioden de stammer fra blitt kalla dryas-perioden.

I en utvikling mot varmere klima vil en nå se det samme. Forsøk har vist at økt næringstilgang og høyere temperatur øker forekomsten av [[graminoidar]] (gress og starr) og [[urt]]er på bekostning av reinroser.
== Bruk ==
=== Medisinsk ===
Det er lite tradisjon om bruk av reinrose i Sør-Norge. [[Samer|Samene]] har brukt den som [[medisin]] mot flere sykdommer. På [[Island]] har den også blitt brukt som medisinplante. Planta ble regna som generelt styrkende, blodrensende og god mot [[diaré]]. Vanligste bruksmåten var [[te]] av knuste blad. Mot snue ble et pulver av tørka og knuste blad av reinrose og [[engsoleie|smørblomst]] snust inn i nesa. Mot hardnakka hoste ble planta lagt på bålet, og røyken innhalert av den syke. Safta av friske blad ble brukt mot [[vorte]]r.

I Sør-Europa har reinrose blitt brukt mot betennelse i munn og hals.

Undersøkelser har vist at reinrose inneholder [[garvestoff]] og flere viktige mineraler, som [[kalsium]] og [[kiselsyre]]. Kiselsyra er med på å styrke slimhinnene og gi motstandskraft mot betennelse. Garvesyra er virksom mot diaré og slimhinnesår. Forsøk har vist at reinrose virker appetittvekkende og stimulerer fordøyelsen.

=== Annet ===
Brukt til [[plantefarging|farging]] av garn gir reinrose [[gul]]e og [[brun]]e nyanser. Om vinteren blir reinroseblad beita av [[rein]]sdyr. På Island blir blada kalt ''rjúpnalauf'', fordi de er viktige som vintermat for [[ryper]].

Reinroser blir planta i hager, særlig i [[steinbed]].

Reinrose ble utnevnt til [[Norske fylkesblomster|fylkesblomst]] for [[Sør-Trøndelag]] i 1989 og for [[Trøndelag]] i 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.opp.no/nyheter/i/w82roL/dette-er-trondelags-nye-fylkesblomst|tittel=(+)Dette er Trøndelags nye fylkesblomst|besøksdato=2022-07-05|dato=2020-02-29|språk=no|verk=opp.no}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_103303">{{Kilde www
|url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/103303
|tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
|besøksdato = 2022-02-25
|utgiver = Artsdatabanken
|dato = 2022-02-25
}}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
| url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19654
| tittel = Karplanter. Vurdering av reinrose ''Dryas octopetala'' som NT for Norge
| besøksdato = 2023-03-29
| forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
| dato = 2021-11-24
| verk = Norsk rødliste for arter 2021
| utgiver = Artsdatabanken
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb ranos">{{Kilde www
| url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19655
| tittel = Karplanter. Vurdering av reinrose ''Dryas octopetala'' for Svalbard
| besøksdato = 2023-03-25
| forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
| dato = 2021-11-24
| verk = Norsk rødliste for arter 2021
| utgiver = Artsdatabanken
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* [[Pål Hermansen]]: ''Våre vakreste fjellplanter''. Universitetsforlaget 19??
* C.A.M.Lindman :''Nordens Flora''. Oslo 1977
* [[Knut Fægri]]: ''Norges Planter'' Oslo 1970
* Ørjan Nilsson: ''Nordisk Fjellflora''. Oslo 1995
* Kari Klanderud: ''Direct and indirect effects of climate change on alpine plant community diversity: the abiotic environment modifies species interactions''. (Direkte og indirekte effekter av klimaforandring på alpine plantesamfunn: det abiotiske miljøet modifiserer samspillet mellom arter.) Doktorgradsavhandling 2005
* Johannes Lid: ''Norsk og svensk flora''. Oslo 1974

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/drya_oct.htm Urtekildens planteleksikon]
* [http://www.museumsnett.no/midttromsmuseum/natursider/reinose.htm Museumsnett]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rosefamilien]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Svalbards flora]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]

Reinrose - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trurl: avsnitt økologi