Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T11:44:03Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 11:44
(Ingen forskjell)

nb>1000mm: La til Kategori:Seismikk via HotCat

2026-05-19T11:00:37Z

La til Kategori:Seismikk via HotCat

Ny side

[[Fil:Seismiskebølger hav.jpg|miniatyr|Illustrasjon viser seismikkfartøy som sender ut trykkbøler, som deretter blir reflektert opp igjen ved ulike lagdelinger.]]
Refleksjonsseismikk er en geofysisk metode som blir brukt til å undersøke jordens undergrunn ved hjelp av kontrollerte elastiske bølger ned i bakken. Generelle metoden er å sende en [[Seismisk bølge|seismisk kilde]] ned i bakken eller havbunnen, når bølgene møter grenser mellom lag med ulike fysiske egenskaper, blir deler av energien reflektert tilbake til overflaten. Refleksjonene blir registrert av mottakere, og resultatet kan framstilles som et seismisk refleksjonsprofil, der reflektorene ofte gir et bilde av lagdeling, forkastninger, folder og andre geologisk strukturer i undergrunnen.<ref name=":8">{{Kilde bok|tittel=Looking into the earth: an introduction to geological geophysics|etternavn=Mussett|fornavn=Alan E.|etternavn2=Khan|fornavn2=M. Aftab|dato=2000|utgiver=Cambridge Univ. Press|isbn=978-0-521-78574-7|utgivelsessted=Cambridge}}</ref>

=== Historie ===
Refleksjonsseismikk ble utviklet som metode i 1921, men har røtter tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Arbeidet er hovedsakelig knyttet til John Clarence Karcher, som jobbet med utviklingen av en [[seismograf]] som kunne registrere refleksjoner fra laggrenser ved hjelp av dynamittspregninger. <ref>{{Kilde www|url=https://www.okhistory.org/publications/enc/entry?entry=SE008|tittel=Seismograph {{!}} The Encyclopedia of Oklahoma History and Culture|besøksdato=2026-05-11|språk=en|verk=Oklahoma Historical Society}}</ref><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=THE HISTORY AND DEVELOPMENT OF SEISMIC PROSPECTING|publikasjon=Geophysics|doi=10.1190/1.1441805|url=https://pubs.geoscienceworld.org/geophysics/article/5/3/215/71848/THE-HISTORY-AND-DEVELOPMENT-OF-SEISMIC-PROSPECTING|dato=1940-07-01|fornavn=B. B.|etternavn=Weatherby|serie=3|språk=en|bind=5|sider=215–230|issn=1942-2156|besøksdato=2026-05-11}}</ref><ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Reflection seismograph prospecting; how it started; contributions|publikasjon=Geophysics|doi=10.1190/1.1437831|url=https://pubs.geoscienceworld.org/geophysics/article/17/4/936/67081/Reflection-seismograph-prospecting-how-it-started|dato=1952-10-01|fornavn=William|etternavn=Schriever|serie=4|språk=en|bind=17|sider=936–942|issn=1942-2156|besøksdato=2026-05-11}}</ref><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=THE REFLECTION SEISMOGRAPH: ITS INVENTION AND USE IN THE DISCOVERY OF OIL AND GAS FIELDS|publikasjon=The Leading Edge|doi=10.1190/1.1439341|url=https://pubs.geoscienceworld.org/tle/article/6/11/10/60079/THE-REFLECTION-SEISMOGRAPH-ITS-INVENTION-AND-USE|dato=1987-11-01|fornavn=J. Clarence|etternavn=Karcher|serie=11|språk=en|bind=6|sider=10–19|issn=1070-485X|besøksdato=2026-05-11}}</ref> Den 4. juni 1921 ble det første forsøket med refleksjonsseismografen gjennomført ved Belle Isle. Senere samme år ble det utført nye målinger ved Vines Branch, hvor den første geologiske profilen produsert med refleksjonsseismikk ble registrert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.okhistory.org/publications/enc/entry?entry=SE008|tittel=Seismograph {{!}} The Encyclopedia of Oklahoma History and Culture|besøksdato=2026-05-11|språk=en|verk=Oklahoma Historical Society}}</ref>

Metoden ble etterhvert tatt i bruk innenfor [[Oljeleting|petroleumsleting]], ettersom refleksjonsmålinger kan brukes til å kartlegge strukturer knyttet til [[Petroleumsreservoar|hydrokarbonforekomster]], som [[Antiklinal|antiklinaler]] og saltdomer.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" /> Utviklingen gikk imidlertidig langsomt i starten, blant annet grunnet lave oljepriser og høye kostnader knyttet til refleksjonsundersøkelser.<ref name=":2" />

Innen 1940 var refleksjonsseismikk etablert som en sentral metode innen global petroleumsleting. <ref name=":0" /><ref name=":2" /> Metoden ble blant annet brukt til kartlegging av [[Ghawarfeltet|Ghawar-feltet]], verdens største oljefelt. <ref name=":2" /> I Italia ble den første refleksjonsseismiske undersøkelsen utført i 1940, og Caviaga-feltet ble oppdaget i 1944 som det første gassfeltet funnet med teknikken. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Early applications of seismic reflection in Italy: Tiziano Rocco, Po Valley and Agip|publikasjon=RENDICONTI ONLINE DELLA SOCIETÀ GEOLOGICA ITALIANA|doi=10.3301/ROL.2025.06|url=https://www.rendicontisocietageologicaitaliana.it/297/article-4273/early-applications-of-seismic-reflection-in-italy-tiziano-rocco-po-valley-and-agip.html|dato=2025|fornavn=Paolo|etternavn=Macini|etternavn2=Mesini|fornavn2=Ezio|etternavn3=Argentieri|fornavn3=Alessio|serie=65|språk=en|bind=65/2025|issn=2035-8008|besøksdato=2026-05-11}}</ref>

Fra 1960 har refleksjonsseismikk blitt tatt i bruk i stor skala ved offshore petroleumsleting, blant annet i [[Nordsjøen|Nordsjøen.]]<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/olje-og-gass/norsk-oljehistorie-pa-5-minutter/id440538/|tittel=Norsk oljehistorie på 5 minutter|besøksdato=2026-05-11|dato=2026-01-21|fornavn=Olje-og|etternavn=energidepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> Metoden gjør det mulig å kartlegge strukturer under havbunnen og er en sentral del av letingen etter olje og gass på kontinentalsokkelen.

== Metoder (Marin datainnsamling og landseismikk) ==
Det finnes to metoder for å kartlegge undergrunnen: til havs og til lands.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Seismikk|url=https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Seismikk&oldid=25150171|oppslagsverk=Wikipedia|dato=2025-05-22|besøksdato=2026-05-18|språk=nb}}</ref> Effektiviteten varierer stort mellom disse på grunn av forskjellige faktorer og påvirkninger som tilgjengelig areal, utstyr, mediet bølgene beveger seg i (vann, stein/jord), og ytre forstyrringer.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://assets.cambridge.org/97805211/99100/excerpt/9780521199100_excerpt.pdf|tittel=Introduction to seismic data and processing|besøksdato=2026-05-10|forfattere=Viola, Giulio; Fisher, Donald M.|dato=2012|forlag=Cambridge University Press}}</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://static.ngu.no/upload/Norges%20geologi/Geofysikk/Bakkegeofysikk/Seismikk/Refleksjonsseismikk.pdf|tittel=REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE|besøksdato=2026-05-10|forfattere=Norges geologiske undersøkelse|forlag=NGU (Norges geologiske undersøkelse)}}</ref>

==== Landseismikk ====
[[Fil:Seismic vibrator.webm|miniatyr|299x299pk|Seismisk vibrator i bruk]]
Ved landseismikk bruker man oftest sprengstoff (dynamitt) i borehull for å skape trykkbølger, eller [[:en:Seismic_vibrator|seismisk vibrator]] som har armert utstyr som skaper vibrasjoner (såkalt vibroseis/seismikk vibrasjon)<ref name=":3" /><ref name=":5">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Refleksjonsseismikk|url=https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Refleksjonsseismikk&oldid=3437689|oppslagsverk=Wikipedia|dato=2022-10-20|besøksdato=2026-05-18|språk=nn}}</ref>. Seismiske sensorer; kalt geofoner, kobles sammen med lange kabler og plasseres manuelt i terrenget med jevne mellomrom. Geofonene er de som mottar og videresender signaler. Denne metoden kan være tidskrevende og svært kraftkrevende sammenlignet med marine undersøkelser, det kan ofte kreve rundt 200 personer for å utføre en undersøkelse<ref name=":5" />.

'''Refleksjonsseismikk på løsmasser''' er en spesialisert landmåling for å kartlegge lagdeling i løse masser og fjelltopografi på grunne dyp (ned til noen hundre meter)<ref name=":4" />. Har brukes det ofte haglpatroner avfyrt fra en spesialbygd børse som energikilde for å oppnå den høye frekvensen som er nødvendig for å få god oppløsning for grunt dyp<ref name=":4" />.
[[Fil:Seismologist with air gun array.jpg|miniatyr|Seismolog ved en 18 liters luftkannon]]

==== Marinseismikk ====
Store skip sleper luftkanoner og lange lytteklaber (streamere) med [[Hydrofon|hydrofoner]] som tar imot reflekterte bølger<ref name=":5" /><ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.norskpetroleum.no/leting/seismikk/|tittel=Seismikk|besøksdato=2026-05-18|språk=nb|verk=Norskpetroleum.no}}</ref>. [https://snl.no/luftkanon Luftkanonene] slipper ut trykkluft under høy trykk (opptil 21Mpa), noe som skaper sjokkbølger. Etter at bølgene har truffet berggrunn, reflekteres de tilbake til hydrofonene<ref name=":5" />. Dette er den mest effektive metoden; man kan kartlegge et område på 2 minutter som det ville ha tatt landseismikk et døgn å dekke.

En annen marin metode er havbunnseismikk, hvor man legger sensorene direkte fast på havbunn<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.barentswatch.no/artikler/seismikk/|tittel=Søker olje med lydbølger|besøksdato=2026-05-18|dato=2012-04-25|språk=nb|verk=BarentsWatch}}</ref>. Slik metode gir bedre data og mindre forstyrringer, dermed kan den ta opp andre type bølger (S-bølger) siden disse ikke kan forplante seg i vann<ref name=":7" /><ref name=":4" />.

==== Seismiske dataformer ====
Ved å bruke forskjellige innslamlingsmetoder kan man generere ulike data for geologisk tolkning<ref name=":6" />

[[Fil:Usgs-of02-368-line7.png|2D seismisk seksjon fra [[Mexicogulfen]] av [[U.S. Geological Survey|U. S. Geological Survey (USGS)]]. Det er tydelige lag under havbunnen.|miniatyr]]

'''2D-seismikk:''' Det er den grove metoden som blir oftest brukt for å kartlegge berggrunnen ([[oppklaring]]). her brukes det en lyttekabel, noe som gir et todimensjonalt tversnitt av undergrunnen.<ref name=":6" /><ref name=":7" />

'''3D-seismikk:''' Ved å legge flere parallelle lyttekabler samtidig (marint) eller et ruternett av sensorer (på land).klarer man å skape et detaljert tredimensjonalt bilde.<ref name=":6" /><ref name=":7" /> på land legges ofte skuddlinjene vinkelrett på motakerlinjen for å belyse undergrunnen fra flest mulig vinkler<ref name=":3" />.Dette øker kostnadene og tidsbruken, men gir mer detaljert geologisk analyse.<ref name=":5" />

'''4D-seismikk:''' Denne metoden innebærer gjenta flere 3D-målinger på samme område med bestemte tidsmellomrom, dette er for å overvåke eller analysere endringer i berggrunn, for eksempel endringer i reservoar over tid, ved CO2 lagring<ref name=":6" /><ref name=":7" />. Denne type måling kan utføres både på land og marin, men det er vanligst for marin seismikk, for å overvåke olje eller gassreservoarer eller CO2 lagring; dette gjør det mulig å se hvordan væsker beveger seg i undergrunnen<ref name=":6" /><ref name=":7" />.

== Annvendelse ==
Refleksjonsseismikk er det beste verktøyet man har i [[geofysikk]] for detaljert avbildning av tilnærmet horisontale lag inne i jorden, og er derfor utbredt i svært mange felt både i maritime sammenhenger og på land. <ref name=":8"></ref>

==== Olje- og gassleting ====

[[Oljeleting|Olje- og gassleting]] er det feltet der refleksjonsseismikk desidert brukes mest. Her brukes refleksjonsseismikk til å identifisere [[oljereservoar|feller]]. En felle er et område der [[petroleum|hydrokarbonholdige]] bergarter er dekket av [[bergart|bergarter]] som er ugjennomtrengelige for hydrokarbonene. Hydrokarbonene blir da fanget, og kan ikke bevege seg opp til overflaten. <ref name=":8"></ref>

==== Karbonlagring ====
I utredning for, og overvåkning av [[Karbonfangst og -lagring|karbonlagring]] er refleksjonsseismikk også et viktig verktøy. <ref name=":15">{{cite journal
| title=Seismic monitoring of CCS with active and passive data: A synthetic feasibility study based on Pelican site, Australia
| journal=International Journal of Greenhouse Gas Control
| year=2024
| issn=1750-5836
| doi=10.1016/j.ijggc.2024.104277
| lastname=Sinha
| firstname=Mrinal
| lastname2=Saygin
| firstname2=Erdinc
| lastname3=Ross
| firstname3=Adnrew S.
| lastname4=Ricard
| firstname4=Ludovic}}</ref> I utredning for karbonlagring letes det etter geologiske formasjoner som saline formasjoner og uttømte gassfelt, slik at de lagrede karbonene ikke skal slippe til overflaten.

==== Undersøkelser av jordensskorpe ====
I [[tektonikk]] brukes refleksjonsseismikk til å tolke [[jordskorpen]]s struktur, tykkelse, [[stratigrafi]], opprinnelse, og for å utrede forkastningssystemer. <ref name=":8"></ref><ref name=":9">{{kilde www|tittel=Seismiske undersøkelser på land|url=https://prod.ngi.no/forskning-og-radgivning/grunnundersokelser-container/geofysiske-grunnundersokelser/seismiske-undersokelser/|verk=NGI|dato=18.05.2026}}</ref> Refleksjonsseismiske undersøkelser kan nå flere 100 kilometers dyp i jorden. <ref name=":8"></ref>

==== Undersøkelser nærmere overflaten ====

I grunnere undersøkelser, under 1 km dyp, kan refleksjonsseismikk brukes i leting etter blant annet [[kull]]- og andre [[mineral|mineralforekomster]] <ref>{{Cite journal | doi=10.1190/1.1439738| title=Seismic surveys for coal exploration and mine planning| journal=The Leading Edge| volume=9| issue=4| pages=25–28| year=1990| last1=Gochioco| first1=Lawrence M.| bibcode=1990LeaEd...9...25G}}</ref>, men på grunn av støy fra [[Seismisk bølge|overflatebølger]] kan metoden gi dårlige resultater. <ref name=":9"></ref> I nyere tid brukes også refleksjonsseismikk til utredning og utvikling av geotermiske innstallasjoner.<ref>{{cite journal | last1 = Louie | first1 = John N. | last2 = Pullammanappallil | first2 = S. K. | year = 2011 | title = Advanced seismic imaging for geothermal development | journal = New Zealand Geothermal Workshop 2011 Proceedings | url = http://crack.seismo.unr.edu/geothermal/Louie-NZGW11.pdf | access-date = 8 September 2013 | archive-date = 12 July 2012 | archive-url = https://web.archive.org/web/20120712182251/http://crack.seismo.unr.edu/geothermal/Louie-NZGW11.pdf | url-status = dead }}</ref>

==== Bruk i Norge ====
I Norge brukes refleksjonsseismikk hovedsakelig på den norske sokkelen til leting og forvaltning av olje- og gassressurser. Noen av de viktigste kommersielle aktørene er [[Equinor]], [[Aker BP]] og andre operatørselskaper, samt internasjonale seismikkselskaper som [[Petroleum Geo-Services|PGS]] og [[TGS]], der de samler inn, prosesserer og tolker seismiske data til leting og utbygging.<ref>{{Kilde www|url=https://www.offshorenorge.no/om-oss/medlemskap2/vare-medlemsbedrifter/|tittel=Våre medlemsbedrifter - Offshore Norge|besøksdato=2026-05-11|språk=no|verk=www.offshorenorge.no}}</ref>

På myndighetssiden er det spesielt Sokkeldirektoratet som bruker refleksjonsseismikk iblant annet til ressurskartlegging, forvalting av petroleumsressurser og vurdering av ulike formasjoner som kan brukes til CO<sub>2</sub>-lagring.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sodir.no/|tittel=Sokkeldirektoratet|besøksdato=2026-05-11|språk=no|verk=www.sodir.no}}</ref>

Innen forskning og undervisning brukes refleksjonsseismikk av ulike norske universiteter og forskningsinstitusjoner, slik som [[Universitetet i Bergen]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Seismikk ved UiB - kartlegging av kontinentalsokkelen, geologisk prosessforståelse og innovasjon|publikasjon=Norwegian journal of geology|url=https://njg.geologi.no/wp-content/uploads/2024/06/2024_SP2_UiB_5_Mjelde.pdf|dato=2024-06-27|forfattere=Mjelde, Rolf|sider=1-24}}</ref>, [[Universitetet i Oslo]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.mn.uio.no/geo/forskning/grupper/bassengstudier/geofysikk/index.html|tittel=Geofysikk|besøksdato=2026-05-11|dato=2022-08-22|forlag=Institutt for geofag}}</ref>, [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNU]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/igv/forskning-geologi-og-geofysikk|tittel=Faggruppe for geologi og geofysikk - Institutt for geovitenskap - NTNU|besøksdato=2026-05-11|verk=www.ntnu.no}}</ref> og [[Norges geologiske undersøkelse]] (NGU)<ref>{{Kilde www|url=https://www.ngu.no/geologisk-kartlegging/seismiske-instrumenter-ved-ngu|tittel=Seismiske instrumenter ved NGU {{!}} NGU|besøksdato=2026-05-11|verk=www.ngu.no}}</ref>. De benytter denne metoden til å studere norsk geologi, strukturer i jordskorpen, sedimentære bassenger, grunnvann og mulige områder for lagring.

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Seismologi]]
[[Kategori:Jordmekanikk]]
[[Kategori:Seismikk]]

Refleksjonsseismikk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>1000mm: La til Kategori:Seismikk via HotCat