Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-25T13:07:32Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 13:07
(Ingen forskjell)

nb>Tholme på 22. jan. 2025 kl. 23:20

2025-01-22T23:20:50Z

Ny side

:''Denne artikkelen handler om rådmann som tittel for ulike verv og stillinger i byer og kommuner i europeisk historie, for den øverste administrasjonssjefen i kommuner, se [[kommunaldirektør]]''
'''Rådmann''' er en tittel som har hatt varierende bruk i europeisk historie, som delvis har overlappet i tid. I blant annet Danmark og Norge ble tittelen opprinnelig brukt om medlemmene av rådet som styrte en [[kjøpstad]], og tilsvarende titler er brukt i denne betydningen på mange andre språk.

I Danmark betegner tittelen i moderne tid ledere for avdelinger i den kommunale administrasjonen i visse store bykommuner, og tittelen ble brukt tilsvarende i visse store norske kommuner, herunder Oslo, frem til 1970-årene. Da la man gjerne til et prefiks for å angi hvilken sektor rådmannen ledet, f.eks. finansrådmann og sosialrådmann. Fra 1938 ble tittelen rådmann tatt i bruk i Norge om lederen for hele kommuneadministrasjonen i norske kommuner, men i noen mindre kommuner kunne tittelen heller være kontorsjef. I dag er tittelen gått ut av både lovverk og i stor grad også i praktisk bruk. Tittelen rådmann blir i Danmark fortsatt brukt om ledere for en av magistratens avdelinger (f.eks. kultur, helse eller skole) i enkelte store bykommuner.

I Sverige er rådmann tittelen for en [[dommer]] i [[Førsteinstansdomstol|første instans]], det vil si [[Tingsrett|tingrett]] eller [[Förvaltningsrätt|forvaltningsrett]].

==Historie==

I eldre tider var en rådmann i blant annet Danmark og Norge et medlem av det råd som styrte en [[kjøpstad]], sammenlignbart med for eksempel et [[byråd]] i vår tid. [[Bergen]], [[Oslo]], [[Nidaros]] og [[Tønsberg]] hadde rådmenn fra byloven kom i 1276, og framover.<ref>Helle, Knut. Kongssete og kjøpstad. Fra opphavet til 1536. Bergen bys historie, bind 1, Bergen, 1982, side 450 - https://www.nb.no/items/ad38e8cddd16b9fd263d66d2b6df9f22?page=471&searchText=r%C3%A5dmenn</ref> [[Stavanger]] hadde rådmenn fra 1478 og framover.<ref>Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i eller i tilknytning til Stavanger 1400-1599, Stavanger, 2002, side 214 - https://www.nb.no/items/e8ec4492cf023b89973fe2b5023d4e1a?page=221&searchText=r%C3%A5dmenn</ref>

På 1800-tallet bestod [[magistrat]]en for [[Oslo|Christiania]] og [[Bergen]] av en borgermester og to rådmenn, og rådmennene var [[embetsmenn]]. Rådmennene fikk i 1894 tittelen borgermester. Rådmannstittelen kom tilbake i norsk sammenheng i 1923 da Christiania gav de syv kommunale administrasjonssjefene underlagt borgermesteren tittelen rådmann.

Med de norske kommunestyrelovene av 1938 ble tittelen borgermester i byene endret til rådmann og [[herred]]skommunene fikk rett til å ansette rådmenn. Samtidig som tittelen rådmann ble brukt om ledere for administrasjonen i mange kommuner, fortsatte Oslo og flere andre store kommuner å betegne lederne for avdelinger i kommuneadministrasjonen som rådmenn; f.eks. var skolerådmannen leder for skoleetaten.

Kommuneloven av 1992 tok i bruk den kjønnsnøytrale tittelen «administrasjonssjef» om stillingen som kommunens øverste administrative leder. I den store omarbeidelsen av kommuneloven i 2018 ble dette endret til [[kommunedirektør]]<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-22-83/KAPITTEL_4-1#%C2%A713-1|tittel=Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) - Kapittel 13. Administrasjonen - Lovdata|besøksdato=2019-04-23|verk=lovdata.no}}</ref>. De eldre titlene rådmann og administrasjonssjef kan i noen kommuner være beholdt, og det er fortsatt opp til hver enkelt kommune hvordan de vil betegne stillingen.<ref>{{SNL}}</ref>

Kommunedirektøren skal ifølge nyeste versjon av kommuneloven (2018) § 13 «lede den samlete kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen, med de unntak som følger av lov, og innenfor de instrukser, retningslinjer eller pålegg kommunestyret eller fylkestinget gir.» Kommunedirektøren skal blant annet «påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak. Kommunedirektøren skal påse at vedtak som treffes av folkevalgte organer, blir iverksatt uten ugrunnet opphold.»<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-22-83/KAPITTEL_4-1#%C2%A713-1|tittel=Kommuneloven § 13-1|besøksdato=2024-09-20|verk=Lovdata}}</ref> Det heter også at kommunedirektøren er ansvarlig for internkontrollen<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/lov/2018-06-22-83/§25-1|tittel=Kommuneloven § 25-1|besøksdato=2024-09-20|forlag=Lovdata}}</ref>.

I parlamentarisk styrte kommuner brukes gjerne tittelen kommunaldirektør om administrative ledere for byrådsavdelinger, det vil si kommuneadministrasjonens departementer, og underlagt den politiske ledelsen med byråder som politiske ledere for byrådsavdelingene. I disse kommunene er [[byrådet]] (formelt kommunerådet) det utøvende organet, og stillingen som rådmann har falt bort.

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lederyrker]]
[[Kategori:Rådmenn| ]]

Rådmann - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Tholme på 22. jan. 2025 kl. 23:20