https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=PytagoreerPytagoreer - Sideversjonshistorikk2026-04-08T21:34:53ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Pytagoreer&diff=119240&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-08T12:57:31Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 12:57</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-119239:rev-119240 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Pytagoreer&diff=119239&oldid=prevnb>Phidus: typo2026-01-18T11:42:20Z<p>typo</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Bronnikov gimnpifagoreizev.jpg|thumb|Pytagoreerne feirer soloppgang, maleri ved Fjodor Bronnikov.]] <br />
'''Pytagoreerne''' var en [[Esoterikk|esoterisk]]-[[filosofi]]sk skole og initiatorisk mysterieforbund i [[antikken]] som ble opprettet av [[Pytagoras]] år 530 f.Kr. i [[Kroton]], [[Magna Graecia]], dagens Sør-Italia.<br />
<br />
Pytagoreerne, Pytagoras’ elever og disipler, var strengt avholdende og [[Askese|asketiske]]. De skulle hengi seg til [[musikk]], [[matematikk]] og [[astronomi]]. Etter hvert ble de innviet i kultens høyere grader som da fikk trekk av mystikk, filosofi og politikk. Senere ble disse emnene kjent som ''[[quadrivium]]'', det vil [[aritmetikk]], [[geometri]], [[musikkteori]] og [[astronomi]]. Emnene innenfor quadrivium kom til å utgjøre en vesentlig del av katedralskolene og universitetene i middelalderen og langt inn i nyere tid, som en del av de såkalte [[De frie kunstene|frie kunster]].<br />
<br />
Pytagoreerne forsøkte å forklare hele verden ved hjelp av enkle matematiske prinsipper. For dem var [[kosmos]] tallforhold. [[Matematikk]] og [[tallsymbolikk]] var for dem av en [[Mystikk|mystisk]] og religiøs karakter som ikke tålte nærmere analyse.{{tr}} Musikken hadde ført deres tanker mot tallenes betydning. Når de fant tonen fra en streng, berodde det på dens lengde og spenningen, ikke på materialet. Matematikk har derfor siden den gang vært astronomiens viktigste verktøy.<br />
<br />
Tallmystikk hadde utviklet matematikken. Det virker også som om pytagoreerne var de første som intuitivt forsto [[vitenskap]]ens store viktighet og å kunne anvende den til frigjøring. Derfor kunne den bare åpenbares en liten innviet gruppe av troende, som også kunne være kvinner. Slik møttes to i noens øyne kanskje uforenlige verdener. Siden den gang har den [[Rasjonalitet|rasjonelle]] vitenskapen levd side ved side med andre anskuelser med grunnlag i mystisisme og vitenskap.<br />
<br />
Pytagoreerne var tidlig ute og hevdet at [[Jorden]] var rund. At alle planetene, innbefattet jorden og [[Solen]], kretset rundt en sentral flammende ild, var [[Filolaos]]' bidrag.<br />
<br />
Det var også pytagoreerne som, inspirert av enkle tallforhold skapte [[harmoni]]er, innførte teorien om stjernene og plantene var i festet i tenkte [[Kule|sfærer]] som bevegde seg rundt et felles sentrum. Bevegelsen førte til toner som strengene på et musikkinstrument. Sfærenes radier var avpasset slik at tonene harmoniserte, men bare de innvigde kunne høre sfærenes harmoni.<br />
<br />
Det finnes flere neo-pythagoreiske mysterieforbund som fortsatt jobber med disse ideene etter samme modell som i antikken, også i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://collegium-phil.wixsite.com/collegium|tittel=Collegium Philosophorum|besøksdato=2025-06-10|språk=|verk=Coll:: Phil::}}</ref><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
*O'Meara, Dominic J. (1989): ''Pythagoras Revived: Mathematics and Philosophy in Late Antiquity '', Clarendon Press, Oxford. ISBN 0-19-823913-0<br />
*Riedweg, Christoph (2005): ''Pythagoras : his life, teaching, and influence'' ; overs. av Steven Rendall i samarbeid med Christoph Riedweg og Andreas Schatzmann, Ithaca : Cornell University Press, ISBN 0-8014-4240-0<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* [http://cyberspacei.com/jesusi/inlight/philosophy/western/Pythagoreanism.htm Pythagoreanism], cyberspacei<br />
* [https://web.archive.org/web/20110719161749/http://users.ucom.net/~vegan/ Pythagoreanism], ucom<br />
* [https://web.archive.org/web/20110726062531/http://www.fourfoldpath.org/pita.htm Pythagoreanism], fourfoldpath<br />
* [https://www.collegium-philosophorum.org/ Collegium Philosophorum]<br />
<br />
{{Førsokratikerne}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Esoterisme]]<br />
[[Kategori:Antikkens filosofi]]<br />
[[Kategori:Førsokratiske filosofer]]</div>nb>Phidus