Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-23T04:13:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2026 kl. 04:13
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20241128sim)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot

2024-11-28T18:47:46Z

Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20241128sim)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot

Ny side

{{Infoboks sykdom
| Bilde = Pseudomembranoese2.gif
| Bildetekst = [[Koloskopi]] som viser pseudomembranøse forandringer forenelig med pseudomembranøs kolitt.
| Navn = Pseudomembranøs kolitt
| ICD10 = {{ICD10|A|04|7|a|00}}
| ICD9 = {{ICD9|008.45}}
| ICPC2 =
| ICDO =
| OMIM =
| eMedicineSubj =med
| eMedicineTopic =1942
| DiseasesDB =2820
| MedlinePlus =000259
| MeshNavn =
}}
'''Pseudomembranøs kolitt''' er en [[infeksjon]]ssykdom som rammer [[tykktarm]]en, som ofte, men ikke alltid skyldes [[bakterie]]n ''[[Clostridium difficile]]''. Sykdommen kjennetegnes av [[diaré]], [[feber]], og [[magesmerter]]. Sykdommen kan ha et alvorlig forløp med [[toksisk megacolon]], og kan også være dødelig.

== Sykdomsmekanisme ==
Bruken av bredspektrede [[antibiotika]] som f.eks. [[clindamycin]] og [[cephalosporin]]er endrer den normale floraen i tykktarmen. Når det angjeldende antibiotika blir gitt, dreper og hemmer den ''noen'' bakteriestammer, som muliggjør oppvekst av ''andre'' bakteriestammer. En av disse er Clostridium difficile. Denne bakterien produserer et [[toksin]] som gir den type diaré som er karakteristisk for pseudomembranøs kolitt.

== Risikofaktorer og epidemiologi ==
De fleste pasienter som utvikler pseudomembranøs kolitt har nylig gjennomført behandling med [[antibiotika]]. Antibiotika forstyrrer den normale [[Flora (mikrobiologi)|floraen]] i tarmen. [[Clindamycin]] er det antibiotikum som klassisk er knyttet til denne sykdommen, men hvilket som helst antibiotikum kan i prinsippet gi denne sykdommen. Selv om risikoen for hver enkelt behandling ikke er stor, er [[cephalosporin]]er som [[cefazolin]] og [[cephalexin]] ofte årsaken, fordi disse preparatene brukes så ofte. [[Diabetes mellitus|Diabetikere]] og eldre er spesielt utsatt.

Det er nylig vist at [[protonpumpehemmer]]e er en risikofaktor for pseudomembranøs kolitt,<ref>{{Cite journal| title=Proton pump inhibitor use and risk of community-acquired ''Clostridium difficile''-associated disease defined by prescription for oral vancomycin therapy | author=Dial S, Delaney C, Schneider V, Suissa S. | journal=CMAJ | year=2006 | volume=175 | issue=7 | pages=745–48 | doi=10.1503/cmaj.060284
}}</ref> men andre setter spørsmålstegn ved hvorvidt dette er en falsk anklage eller et statistisk artefakt (høyt forbruk av protonpumpehemmere er i seg selv en markør for høy alder og komorbide sykdommer).<ref>{{Cite journal| author=Pépin J, Saheb N, Coulombe M, ''et al.'' | title=Emergence of fluoroquinolones as the predominant risk factor for Clostridium difficile associated diarrhea: a cohort study during an epidemic in Quebec | url=https://archive.org/details/sim_clinical-infectious-diseases_2005-11-01_41_9/page/n91 | journal=Clin Infect Dis | year=2005 | volume=41 | pages=1254–60 | DOI=10.1086/496986 | id=PMID 16206099
}}</ref>

== Klinikk ==

Som nevnt ovenfor kjennetegnes pseudomembranøs kolitt ved [[diaré]], [[feber]], og [[magesmerter]]. Vanligvis er diaréen ikke-blodig. Magesmerter er nesten alltid tilstede og kan være alvorlige. Såkalte "peritoneale tegn", f.eks. [[slippømhet]] kan være tilstede. Klassiske tegn som feber, kraftesløshet og appetittløshet er fremtredende. Til forskjell fra personer med andre antibiotika-relaterte diaré-tilstander, er det karakteristisk at personer med pseudomembranøs kolitt er nedsatt allmenntilstand. Dette ledsages også ofte av [[anemi]], forhøyede [[leukocytt]]-tall og lav [[albumin]].

== Diagnostikk ==
For å stille diangosen, er det avgjørende å være bekjent med den syke personens tidligere nylige bruk av antibiotika. Sykdommen kan debutere så sent som en til to måneder etter bruk av antibiotika.
Selv om det er en sammenheng mellom sannsynligheten for å utvikle tilstanden og dosestørrelse og varighet av kuren, kan tilstanden forekomme også etter en enkelt dose av et antibiotikum. For en del kirurgiske pasienter er det ikke uvanlig med antibiotikabehandlig som enkeltdose-kur for å unngå sårinfeksjon. Selv om det er liten sannsynlighet for den enkelte pasient å få tilstanden etter enkeltdosekur, er slike kurer en viktig årsak til tilstanden.

Før det kom tester for Clostridium difficile toxin, ble diagnosen oftest stillet med [[koloskopi]] eller [[sigmoidoskopi]]. Tilstedeværelse av pseudomembraner på den indre overflaten av tykktarm eller endetarm er diagnostisk for tilstanden. Pseudomembranene består av betennelsesrester/ puss som hvite blodlegemer, døde bakterierester og stoffer som siver ut fra betent vev.

== Behandling ==
Sykdommen behandles ofte med [[metronidazol]] (400 mg hver 8. time). Peroral [[vancomycin]] (125 mg hver 6. time) er et alternativ, men på grunn av høye omkostninger foretrekkes metronidazol ved første gangs behandling, og vancomycin ved tilbakefall etter gjennomført behandling (ikke uvanlig). Enkelte ganger kan metronidazol i seg selv gi pseudomembranøs kolitt, i gitt tilfelle er stadig vekk metronidazole en effektiv behandling, i det årsaken til sykdommen ikke er selve preparatet, men heller endringen av bakteriefloraen i tykktarmen som stammet fra forrige runde med antibiotika-behandling.

Supplerende behandling kan inkludere [[kolestyramin]], en gallesyre-resin som binder C. difficile-toksinet, og ''[[Saccharomyces boulardii]]'', en sopp som er vist i studier å bidra positivt ved behandlingen av pseudomembranøs kolitt [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve&db=pubmed&dopt=Abstract&list_uids=8201735&query_hl=1&itool=pubmed_DocSum].

Fekal bakteriebehandling, en prosedyre relatert til probiotisk forskning, har blitt foreslått som en potensiell behandling for sykdommen. Denne behandlingen innebærer transplantasjon av avføring fra en frisk person til den syke, i forsøk på å reetablere normal bakterieflora.

Dersom antibiotika-behandling svikter, vil [[kolektomi]] (kirurgisk fjernelse av tykktarmen) i visse situasjoner være påkrevd.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.thebody.com/pwa/sacc.html PWA Health Group – Saccharomyces boulardii Info Sheet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Infeksiøse tarmsykdommer]]

Pseudomembranøs kolitt - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20241128sim)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot