https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=ProgrammusikkProgrammusikk - Sideversjonshistorikk2026-04-15T16:34:16ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Programmusikk&diff=139102&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-13T05:49:51Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:49</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-139101:rev-139102 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Programmusikk&diff=139101&oldid=prevnb>JhsBot: bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}2023-11-23T05:33:47Z<p>bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[File:Cimento dell'Armonia e dell'Invenzione.jpg|mini|upright|Tittelsiden til [[Antonio Vivaldi|Vivaldis]] ''Cimento dell'Armonia e dell'Invenzione'' opus. 8 (1725). Verket inneholder [[De fire årstidene|De fire årstider]] og andre konserter med programmatiske titler, som nr. 5 ''La tempesta di mare'' («havstormen»), nr. 6 ''Il piacere'' («gleden») og nr. 10 ''La caccia'' («jakten»)]]<br />
'''Programmusikk''' (av gresk ''prógramma'', «offentlig skriftlig bekjentgjørelse») er vanligvis instrumentalmusikk som følger et utenommusikalsk program i den hensikt å framkalle bestemte forestillinger om bilder eller fortellinger, gjerne tydeliggjort ved hjelp av overskrifter og titler. <br />
<br />
Motstykket til programmusikk er [[absolutt musikk]].<br />
<br />
== Begrepet ==<br />
Begrepet «programmusikk» brukes nesten utelukkende i europeisk kunstmusikk og innebærer at en utenommusikalsk impuls eller idé omsettes til musikk – det kan være en litterær eller historisk referanse, en sjeletilstand etc. Programmusikk har slik sett en referanse i menneskelig erfaring som lar seg beskrive verbalt.<br />
<br />
Det var først i [[Romantisk musikk|romantikken]] at programmusikk ble oppfattet som en selvstendig instrumentalmusikalsk retning med vekt på utenommusikalske elementer. <br />
<br />
== Eksempler ==<br />
;Barokken<br />
Begrepet «programmusikk» ble ikke brukt i barokken, men det var ikke uvanlig å omskape inntrykk fra omgivelsene til musikk. <br />
* [[Heinrich Ignaz Franz Biber]] (1644–1704) imiterte dyrestemmer i ''Sonata violino solo representativa'' (1669). I ''Sonata la Battaglia'' (1673) skildrer han et fullstendig slag, helt fra styrkene stilles opp og fram til de såredes jamring.<br />
* I [[Antonio Vivaldi]]s [[De fire årstidene]] kan en høre greiner og bladrasling, milde vinder, heftige stormer, en gjøende hund, jakthorn, skudd fra jaktvåpen, kuldeskjelving, fotstamping, skøyteløpere. Vivaldi selv (sannsynligvis) skrev tilhørende [[sonett]]er som belyste hvilke inntrykk som var ment skildret i hver av årstidene.<br />
* [[Francesco Geminiani]]s orkesterkonsert ''Den fortryllede skog'' (etter [[Torquato Tasso]]s ''Gerusalemme liberata'')<br />
<br />
;Klassisismen<br />
I klassisismen rådet [[absolutt musikk]] grunnen, likevel finnes det flere eksempler på programmusikk.<br />
* [[Leopold Mozart]] skrev verk med titler som ''Sinfonia di caccia'', ''Sinfonia Burlesca'' og ''Die Bauernhochzeit''.<br />
* [[Wolfgang Amadeus Mozart]]s sekstett ''Ein musikalischer Spaß'' KV 522 («Dorfmusikantensextett») 1787 blir ofte tolket som en skildring av en mislykket opptreden av landsbymusikanter. Betegnelsen «en musikkspøk» stammer fra Mozart, og han morer seg i dette stykket på bekostning av dårlig bruksmusikk ved å skrive inn en mengde kompositoriske feil og uoverensstemmelser.<br />
* [[Luigi Boccherini]] skrev betydelig programmatiske verk, som ''Strykekvintett nr.&nbsp;60'' i C-dur og ''La Musica Notturna delle strade di Madrid'' op. 30 nr.6 (G.&nbsp;324). Boccherini beskrev selv programmet utførlig i manuskriptet.<br />
* [[Ludwig van Beethoven]]s ''[[Symfoni nr. 6 (Beethoven)|Symfoni nr. 6 i F-dur]]'' (med Beethovens påskrift ''«Pastoral-Sinfonie oder Erinnerungen an das Landleben»'') er ikke programmusikk i sin rene, romantiske form, her er det en løsere knytning mellom program og musikk. Beethoven skrev selv at symfonien var mer et uttrykk for en stemning enn et maleri,<ref>''«mehr Ausdruck der Empfindung als Malerei»''</ref> men på grunn av en detaljert skildring av naturlyder kan den også sees på som programmmusikk.<br />
* Beethoven videreførte i orkesterverket ''Wellingtons Sieg oder die Schlacht bei Vittoria'' opus 91 den barokke tradisjonen med pompøse [[Battaglia|musikalske slagskildringer]]. Slaget, som sto 21. juni 1813, beskrives i alle detaljer.<br />
<br />
;Romantikken<br />
På av 1800-tallet utviklet det seg en heftig debatt mellom representantene for absolutt musikk som ønsket å følge sine egne musikalske regler fri for utenommusikalske knytninger (f.eks [[Johannes Brahms]]) og tilhengerne av programmusikk. Mens absolutt-komponistene valgte symfoniformen, foretrakk programmusikerne ensatsige symfoniske dikt – flersatsige programsymfonier var mindre vanlig. <br />
* [[Hector Berlioz]] betraktes iblant som den moderne programmusikkens far. Med ''[[Symphonie fantastique]]'' (1830) knyttet han seg til tradisjonen fra Beethovens 6. symfoni (1808). Berlioz skrev også symfoniske dikt som ''Harold en Italie'' og ''Le carnaval romain''. <br />
* [[Felix Mendelssohn Bartholdy]]s symfoniske dikt var påvirket av Berlioz. Eksempler er konsertovertyrene til ''Ein Sommernachtstraum'', ''Die Hebriden'' og ''Meeresstille und glückliche Fahrt''. Disse overtyrene inneholder mange tonemalerier, men er nok i likhet med Mendelssohns symfonier heller absolutt musikk.<br />
* [[Modest Musorgskij]] gav en bildetittel til hver av satsene i pianosuiten ''[[Bilder fra en utstilling]]''. <br />
* [[Bedřich Smetana]]s programsyklus ''[[Má vlast|Mitt fedreland]]'' inneholder blant annet en [[tonemaleri]]sk beskrivelse av [[Vltava|Moldaus]] utvikling fra utspring til en stor og stille flod.<br />
* [[Richard Strauss]] fornyet sjangeren symfoniske dikt med ''Ein Heldenleben'', ''[[Also sprach Zarathustra (Strauss)|Also sprach Zarathustra]]'', ''Till Eulenspiegels lustige Streiche'' og ''Eine Alpensinfonie''.<br />
* Nordmannen [[Hjalmar Borgstrøm]] skrev fem symfoniske dikt for orkester.<br />
<br />
== Kilder ==<br />
*{{OeML|Programmmusik|Programmmusik|CSzK}}<br />
* {{NMA|167|223|168|97}}<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Klaus Schneider: ''Lexikon Programmusik''. Band 1: ''Stoffe und Motive''. Bärenreiter, Kassel 1999, ISBN 3-7618-1431-3. bind 2: ''Figuren und Personen''. Bärenreiter, Kassel 2000, ISBN 3-7618-1497-6.<br />
* Bernhard Moosbauer: ''Antonio Vivaldi, Die Vier Jahreszeiten''. Bärenreiter; 1., opplag 2010, ISBN 978-3-7618-1583-0.<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* [https://web.archive.org/web/20160118012624/http://www.laphil.com/philpedia/music/four-seasons-selections-antonio-vivaldi Analyse] av Vivaldis ''[[De fire årstidene]]'', på sidene til [[Los Angeles Philharmonic]]<br />
* {{IMSLP2|id=Ein_musikalischer_Spa%C3%9F,_K.522_%28Mozart,_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Ein musikalischer Spaß}} <br />
* [https://www.youtube.com/watch?v=qTpl__FCceU ''A Far Cry''], Battaglia av Biber, 1. sats, der en eksempelvis kan høre geværskudd. youtube.com.<br />
<br />
== Noter ==<br />
<references/><br />
<br />
{{stubb}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{Romantikken i musikk}}<br />
[[Kategori:Klassisk musikk]]<br />
[[Kategori:Musikkterminologi]]<br />
[[Kategori:Programmusikk| ]]</div>nb>JhsBot