Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:28:32Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:28
(Ingen forskjell)

nb>12u: Navn i fet tekst

2024-09-29T08:45:10Z

Navn i fet tekst

Ny side

'''Primogenitur'''{{efn|fra [[fransk]]e ''primogeniture'' og direkte fra [[middelalderlatin]]ske ''primogenitura'', lånt fra [[senlatin]] ''primogenitus'', «førstefødte»}} betyr '''førstefødselsrett''',<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Primogenitur «primogeniture (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> og betegner et [[arv|arve]]- eller suksesjonssystem som favoriserer eldste barn. Begrepet brukes ofte om arvesystemer der bare eldste arving tar [[arverett|arv]], men kan også betegne enhver følgerekke der den eldre har prioritet foran sine yngre søsken, uavhengig av hva prioriteten i praksis fører til.

Denne regel kjennes allerede fra [[Det gamle testamente]] hvor det kommer til uttrykk i rivaliseringen mellom [[Esau]] og [[Jakob (stamfar)|Jakob]] over arven etter [[Isak]].<ref> [http://www.skoletorget.no/abb/kr/GT/esau.html «Esau og Jakob. To tvillingbrødre, én velsignelse»], ''Skoletorget''</ref> På grunn av de førstefødtes store betydning var det også dem som ble rammet av [[Egyptens ti plager|Egypts 10. plage]]; «alle førstefødtes død».<ref> [http://www.skoletorget.no/abb/kr/GT/Moses/mos3.htm «Moses. De ti landeplager»], ''Skoletorget''</ref>

I Norden var rettsoppfattelsen en annen, og reglen om førstefødselsrett trengte kun langsomt igjennom. Langt opp i [[middelalderen]] ble arven fordelt likt mellom alle søsken, noe som bidro til flere mord, lemlestelser og borgerkriger (se den norske [[borgerkrigstiden]]) når arven dreide seg om retten til kongemakten. [[Den katolske kirke]] var bekymret over den ufred, som den likestilte arveretten skapte, og gjorde store anstrengelser for å fremme prinsippet om førstefødselsretten, noe som framgår tydelig av [[den gyldne bulle]] (''Bulla aurea'') fra [[1356]].<ref>Refsnes, Ingrid (2012): [http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/6321/101102760.pdf?sequence=1 ''Nasjonal historieskriving i middelalderen. En analyse av historieskrivingen i øst – og sentral-Europa på 1100- og 1200-tallet''] {{Wayback|url=http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/6321/101102760.pdf?sequence=1 |date=20170810225930 }} (PDF), Masteroppgave i historie, Universitetet i Bergen</ref>

Begrepet primogenitur er i seg selv kjønnsnøytralt, men historisk har primogeniture arvesystemer i tillegg svært ofte vært [[agnat]]iske, det vil si at bare menn kan ta arv. Et slikt system som er både agnatisk og primogeniturt kalles ''agnatisk-primogeniturt'' eller ''mannlig-primogeniturt'', og innebærer at eldste sønn alltid har prioritet, fulgt av sin egen eldste sønn osv. Dersom eldste sønn selv ikke har sønner vil en eventuell yngre bror og deretter dennes sønner ha prioritet. Hensikten med et primogeniturt arvesystem er å forhindre oppdeling av en slekts besittelser ved å holde hoveddelen av verdiene på en hånd. Arvesystemet gjelder dessuten gjerne titler, særlig fyrstelige og høyere adelstitler har som regel en agnatisk-primogenitur arvefølge.

Den [[Norge|norske]] tronfølgen er primogenitur, og var mannlig-primogenitur frem til 1990, i tillegg til at de mannlig-primogeniture arvereglene også gjelder for personer født før 1990, slik at [[Harald V]] selv arvet tronen i 1991, ikke hans eldste søster [[Ragnhild, fru Lorentzen]], og hans yngre sønn, [[Haakon Magnus av Norge|Haakon Magnus]], og ikke hans storesøster, [[Märtha Louise]], arver tronen.

== Se også ==
* [[Odelsrett]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Juridisk terminologi]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]

Primogenitur - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Navn i fet tekst