Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-04T15:53:38Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 15:53
(Ingen forskjell)

nb>Ordensherre på 29. jul. 2020 kl. 09:16

2020-07-29T09:16:18Z

Ny side

{{Infoboks politiker}}
[[Fil:Papeete - Pouvana A Oopa (1) (cropped).JPG|mini|Monument over Pouvanaa a Oopa utenfor [[Fransk Polynesias forsamling]] i [[Papeete]]]]
'''Pouvanaa a Oopa Tetuaapua''' (født [[10. mai]] [[1895]] på [[Huahine]], død [[10. januar]] [[1977]] i [[Papeete]]) var en franskpolynesisk politiker. Han var forkjemper for selvstendighet for [[Fransk Polynesia]].

== Bakgrunn ==
Pouvanaa var sønn av Tatapu Oopa og Adamu Faosa a Vahinerii.<ref>Om foreldre og slektsopphav, se kapittel 2 i Bruno Saura: ''Pouvanaa a Oopa. Père de la culture politique tahitienne'', Pirae: Au vent des Îles, 2012, s. 29–45. Pouvanaa hadde blå øyne og faren sies ulike steder ha vært dansk. En navngitt fransk advokat nevnes også. Moren var halvt kinesisk. Saura tar opp dette.</ref> Selv om familienavnet er Oopa, er han kjent ved fornavnet Pouvanaa.<ref name="AN">[http://www.assemblee-nationale.fr/histoire/biographies/IVRepublique/oopa-tetuaapua-pouvanaa-10051895.asp «Tetuaapua, Pouvanaa OOPA»], Biographies des députés de la IVe République, Assemblée nationale.</ref>

Pouvanaa fikk lite utdannelse og arbeidet som snekker, landarbeider, fisker og fruktselger.<ref name="AN" /> Han var [[Protestantisme|protestant]] og utviklet motvilje mot det franske overherredømmet. Han var også kritisk til kinesisk og europeisk økonomisk dominans.<ref name="Henningham121">Henningham, Stephen: ''France and the South Pacific. A contemporary history'', North Sydney: Allen & Unwin, 1992, s. 121.</ref>

Pouvanaa meldte seg frivillig til tjeneste i [[første verdenskrig]] og kjempet på vestfronten.<ref name="AN" /> Etter å ha vendt tilbake til hjemlandet slo han seg ned i Papeete.<ref name="Henningham121" />

Da [[andre verdenskrig]] kom, ble han i 1940 mer politisk aktiv.<ref name="AN" /> Han støttet [[de frie franske styrker]]. Samtidig arbeidet han for større lokal deltakelse i administrasjonen av territoriet og arbeidet for å få innført alkoholforbud. Han søkte amerikansk og britisk støtte for sitt syn. Pouvanaa ble sendt i indre eksil for kritikk av myndighetene,<ref name="AN" /> men skaffet seg gjennom sitt engasjement et navn som uavhengig politiker.<ref name="Henningham121" /> Han var kjent for å benytte bibelske referanser i sine taler.<ref name="AN" />

== Kamp for selvstendighet ==

Etter andre verdenskrig vokste det fram en nasjonal bevegelse i Fransk Polynesia. Kravet var økt selvstyre, etterhvert også selvstendighet fra Frankrike.<ref>Craig, Robert D.: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 96.</ref> Bevegelsen fikk først uttrykk i Comité Pouvanaa, grunnlagt i 1947. Med seg i ledelsen hadde Pouvanaa [[Pierre Tixier]], [[Jean-Baptiste Céran-Jérusalémy]], [[Benjamin Colombani]], [[Anthelme Buillard]], [[Henri Auméran]] og [[Tutea Urarii]].<ref>[http://histoire.assemblee.pf/articles.php?id=47 «Création du Comité Pouvanaa et ses suites»], Histoire de l'Assemblée de la Polynésie française.</ref> Gruppen demonstrerte mot at det ble sendt nye franske tjenestemenn til Tahiti, blokkerte skipene de kom med og nektet dem å gå i land. Pouvanaa ble arrestert, men frifunnet.<ref name="Henningham121" />

I 1949 ble han valgt som deputert til [[Frankrikes nasjonalforsamling|Nasjonalforsamlingen]] i [[Paris]]. Komiteen ble omdannet til et parti med navnet [[Rassemblement démocratique des populations tahitiennes]] (RDPT).<ref>[http://histoire.assemblee.pf/articles.php?id=52 «La création du RDPT»], Histoire de l'Assemblée de la Polynésie française.</ref> Partiet fikk flertall ved valg til territorialforsamlingen i 1953 og 1957, uten at det fikk gjennomslag for sine krav.<ref name="Henningham122">Henningham, s. 122.</ref>

Pouvanaa var lite pragmatisk og ikke anlagt for praktisk politikk.<ref name="Henningham122" /> RDPT ble møtt med motstand fra fransk hold. Pouvanaa og hans parti ble sett på som en trussel fra koloniadministrasjonen og også møtt med skepsis fra kinesiske handelsmenn.<ref name="Henningham122" /> Partiet framsatte i 1958 ønske om uavhengighet for Fransk Polynesia. Det vedtok å innføre inntektsskatt, noe som medførte store protester fra forretningsdrivende. {{formatnum:4000}} demonstranter angrep territorialforsamlingen og skattevedtaket ble trukket tilbake.<ref>Henningham, s. 123.</ref>

== Dom og eksil ==
I 1958 gjennomførte Frankrike folkeavstemning om ny grunnlov for [[Den femte franske republikk|den femte republikk]]. I koloniene og de oversjøiske områdene ble dette også et valg mellom uavhengighet eller fortsatt fransk tilhørighet. En nei-stemme til den nye grunnloven var ensbetydende med støtte til uavhengighet. Pouvanaa agiterte for nei, men partiet hans var splittet i saken.<ref>Henningham, s. 124.</ref> Resultatet ble at 64 % av velgerne stemte ja til den nye grunnloven, 36 % nei.<ref name="Henningham125">Henningham, s. 125.</ref>

Utfallet av folkeavstemningen gjorde at det kom til demonstrasjoner og uroligheter med ildspåsettelser i [[Papeete]]. Etter dette ble Pouvanaa og andre fra hans parti arrestert.<ref name="Henningham125" /> Et år senere ble Pouvanaa stilt for retten, anklaget for å ha organisert ildspåsettelse og for planer om å brenne ned Papeete. Han ble funnet skyldig i ildspåsettelse, drapsforsøk og ulovlig våpenbesittelse. Dommen lød på åtte års fengsel og 15 år i eksil. Tretten andre fikk også domfellelser.<ref name="Henningham126">Henningham, s. 126.</ref>

Pouvanaa ble sendt i fengsel i [[Frankrike]]. Med dommen tapte Pouvanaa sitt sete i den franske nasjonalforsamlingen. Som etterfølger valgte franskpolynesierne i 1960 hans sønn, [[Marcel Pouvanaa Oopa]], som imidlertid døde i 1961, etter et år som deputert.<ref>[http://www.assemblee-nationale.fr/histoire/trombinoscope/VRepublique/legis01/oopa-marcel-pouvanaa-21041917.asp «M. Marcel Pouvanaa Oopa»], ''Notices et portraits des députés de la Ve République. Ie législature'', Frankrikes nasjonalforsamling.</ref>

Ved valget i Fransk Polynesia i 1962 fikk RDPT 14 seter. Partiet protesterte mot stasjoneringen av franske soldater i landet og i 1963 ble partiet tvangsoppløst av franske myndigheter.<ref>Henningham, s. 133.</ref> Etter at Pouvanaa og hans parti ble fjernet fra politikken, vokste det fram en mer moderat politisk selvstyrebevegelse, med tyngdepunkt i den protestantiske delen av befolkningen. Pouvanaas tilhengere dannet senere et nytt parti, [[Here Ai'a]], under ledelse av [[John Teariki]]. [[Francis Sanford]] ledet et annet, mer moderatselvstyreparti, [[E'a Api]].<ref name="Henningham127">Henningham, s. 127.</ref>

[[Fil:Pouvanaa a Oopa Monument plaque.jpg|mini|Plate med Pouvanaas biografi. Del av minnesmerket reist utenfor Fransk Polynesias forsamling]]
Pouvanaa ble benådet i 1968. I november samme år vendte han tilbake til Tahiti. Han var politisk aktiv til sin død, men spilte ikke lenger noen lederrolle i politikken lokalt.<ref name="Henningham127" /> Imidlertid ble han i 1971 valg som senator for Fransk Polynesia i [[Frankrikes senat|Senatet]] i Paris. Han satt som senator til sin død i 1977.<ref>[http://www.senat.fr/senateur/oopa_tetuaapua_pouvanaa000019.html «OOPA TETUAAPUA Pouvanaa»], Frankrikes senat.</ref>

== Ettermæle ==
Etter dommen ble Pouvanaa et symbol for den nasjonalistiske sak og for uavhengighet for Fransk Polynesia.<ref name="Henningham127" />

Rettssaken mot Pouvanaa har vært omstridt.<ref name="Henningham126" /> Det gjentatte ganger har det vært reist krav om ny rettssak og rehabilitering av Pouvanaa. Blant annet har partialliansen [[Union pour la démocratie]] har arbeidet for å få saken vurdert rettslig på nytt.<ref>[http://www.lesnouvelles.pf/article/la-vie-au-fenua/pouvana%E2%80%99a-le-combat-continue «Pouvana'a : le combat continue»] {{Wayback|url=http://www.lesnouvelles.pf/article/la-vie-au-fenua/pouvana%E2%80%99a-le-combat-continue |date=20130802092312 }}, ''Les Nouvelles de Tahiti'', 13. juni 2009.</ref>

Kravet om gjenopptakelse ble styrket av dokumentasjon innsamlet av historikeren [[Jean-Marc Regnault]]. I 2013 ba Frankrikes nasjonalforsamling om at saken ble gjenopptatt og i 2014 sendte Frankrikes innenriksminister saken over til appelldomstolen i Paris.<ref>Lorenz Gonschor: «French Polynesia», ''The Contemporary Pacific'', årgang 32, nr. 1, 2020, s. 235.</ref> I oktober 2018 annullert appelldomstolen dommen mot Pouvanaa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rnz.co.nz/international/programmes/datelinepacific/audio/2018668516/tahiti-s-pouvanaa-a-oopa-s-conviction-quashed|tittel=Tahiti's Pouvanaa a Oopa's conviction quashed|besøksdato=2020-07-28|dato=2018-10-26|språk=en-nz|verk=RNZ}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dalloz-actualite.fr/flash/revision-annulation-de-condamnation-de-pouvanaa-oopa#.XyBiDh3goUt|tittel=Révision : annulation de la condamnation de Pouvanaa a Oopa|besøksdato=2020-07-28|forfattere=|dato=2019-02-27|språk=fr|verk=|forlag=Dalloz Actualité|sitat=}}</ref>

Et monument med byste av Pouvanaa står utenfor [[Fransk Polynesias forsamling]]. Bysten er laget av kunstneren [[Georges Oudot]].<ref>[https://www.tahitiheritage.pf/buste-pouvanaa-a-opaa/ «Buste de Pouvanaa a Opaa»], Tahiti Heritage.</ref> En gate i Papeete, som før het Avenue Bruat etter [[Armand Joseph Bruat]], ble i 2007 omdøpt til Avenue Pouvanaa a Oopa.<ref>[https://www.tahitiheritage.pf/avenue-pouvanaa-bruat-papeete/ «Papeete d'antan : Avenue Pouvana'a a O'paa, anciennement Bruat»], Tahiti Heritage.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bruno Saura: ''Pouvanaa a Oopa. Père de la culture politique tahitienne'', Pirae: Au vent des Îles, 2012. ISBN 978-2-36734-004-3. Tospråklig fransk og tahitisk.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pouvanaa a Oopa}}
[[Kategori:Franskpolynesiske politikere]]
[[Kategori:Franske politikere]]
[[Kategori:Snekkere]]
[[Kategori:Personer fra Iles-Sous-le-Vent]]
[[Kategori:Fødsler i 1895]]
[[Kategori:Dødsfall i 1977]]

Pouvanaa a Oopa - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ordensherre på 29. jul. 2020 kl. 09:16