Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-08T16:44:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 8. mai 2026 kl. 16:44
(Ingen forskjell)

nb>4ing: december -> desember

2022-11-28T14:06:02Z

december -> desember

Ny side

{{infoboks militær person}}
'''Poul de Løvenørn''' (født [[11. august]] [[1751]] på [[Antvorskov Kloster]], død [[16. mars]] [[1826]] i [[København]]) var en [[danmark|dansk]] marine[[offiser]] og [[kartograf]].

== Bakgrunn ==
Han var sønnesønn av [[Poul Vendelbo Løvenørn]] og sønn av [[Frederik de Løvenørn]] og Frederikke født [[Holsten (adelsslekt)|Holsten]].

Løvenørn kom inn på [[Søkadetakademiet]] [[1767]], var flittig og ble [[sekondløytnant]] [[1770]]. Under seilas med en [[fregatt]] til [[Middelhavet]] kom skipet ut for storm i [[Nordsjøen]] og mistet alle tre mastene og måtte returnere før toktet fortsatte med en annen fregatt. Løvenørn var så i flere år hjemme og arbeidet med [[astronomi]] og [[navigasjon]]. [[1776]] ble han [[premierløytnant]]. To år senere gikk han i fransk [[marine|orlogstjeneste]] sammen med ni andre danske. Han gjorde seg raskt avholdt og aktet og ble ansatt som eskadresjefens adjutant og forfremmet til ''lieutenant de vaisseaux''. Også her arbeidet han med navigasjon når mulighetene bød seg. Han utviklet vennskap med flere franske vitenskapsmenn, som [[Jean-Charles de Borda|Borda]], [[Jérôme Lalande|Lalande]], [[Pierre Méchain|Méchain]] o. fl., og han ble medlem av ''Académie de marine'' i [[Brest]].

Et [[havari]] i [[Atlanterhavet]] svekket Løvenørns helse. I [[1781]] ble han utnevnt til dansk [[kapteinløytnant]]; og i [[1782]] vendte han hjem for at overta ledelsen av en ekspedisjon, som gikk ut på å undersøke forskjellige vitenskapelige problemer innen navigasjon, og teste ut ny dansk teknologi. Før ekspedisjonen studerte han en tid ved [[Københavns Universitet]]s Observatorium sammen med andre offiserer som skulle delta i ekspedisjonen. Ekspedisjonen med skipet ''Prøven'' gikk til [[Frankrike]], [[Portugal]], [[Asorene]] og [[Antillene]] og varte ett år. Rapporten til [[Videnskabernes Selskab]] som Løvenørn skrev om resultatene av sine undersøkelser ble trykt i [[1786]] og førte til at han ([[1784]]) ble opptatt som medlem i selskapet.

== Initiativtaker til Sjøkartarkivet ==
[[1783]] ble Løvenørn utnevnt til [[generaladjutant]]. I [[1784]] ble [[Det Kongelige Søkort-Arkiv| det danske sjøkartarkivet]] opprettet, etter hans forslag, med det franske ''Dépôt des cartes de marine'' som mønster, og Løvenørn ble ansatt som dets direktør. Det er særskilt på grunn av sitt fremragende arbeid her at Løvenørn har blitt kjent. Hans arbeid gjorde det mulig med hensiktsmessig navigasjon i danske - og norske - farvann. I en årrekke reiste han rundt ved kystene i Danmark-Norge, drev oppmåling og fikk tegnet gode pålitelige kart, forbedret havnene, fikk på plass sjømerker og fyr m.m. Før Løvenørns tid hadde man kun kart av begrenset kvalitet.

En viktig medarbeider var [[Carl Frederik Grove]] som også var deltaker på Løvenørns ekspedisjon til Grønland.

== Ekspedisjon til Grønland ==
I [[1786]] dro han til [[Grønland]] i for å undersøke [[Austerbygd|Østbygden]], men på grunn av drivis nådde ekspedisjonen ikke fram dit. Ekspedisjonen anløp [[Island]] og [[Shetland]] og benyttet anledningen til å studere forholdene, slik at han senere kunne udarbeide kart og farvannsbeskrivelser over disse områdene. Resultatet var kart, så pålitelige at de kunne brukes i hele det neste århundre.

== Ekspedisjoner til Sverige og Russland ==
I 1785 dro Løvenørn på en vitenskapelig ekspedisjon til [[Sverige]]. To år senere ble han sendt i en særlig misjon til det [[Russland|russiske]] [[hof]], hvor han gjorde så godt inntrykk at [[Katharina 2. av Russland|Katarina II]] senere ga ham tilbud om gå i sin tjeneste. Løvenørn avslo dette tilbudet. I 1788 attacheredes han den russiske viceadmiral von Dessen, der dengang opererede med en [[eskadre]] i danske farvande.

I [[1791]] ble han igjen sendt ut i et diplomatisk ærend, som sjef på en [[fregatt]] med gave til [[keiser]]en av [[Marokko]] for å slutte en traktat. Løvenørn utførte oppdraget; på tilbaketuren ett år senere kom han ut for storm i [[Nordsjøen]] og måtte overvintre i [[Norge]].

== Losvesenet ==
I [[1796]] fikk Løvenørn ansvaret for [[los]]vesenet i Danmark-Norge. Det ble reformert og forbedret og innrulleringssjefene fikk tilsyn med losvesenet lokalt i Danmark og [[Norge]].

== Annet administrativt virke ==
Danske myndigheter henvendte seg til Løvenørn da en epidemi av [[gul feber]] raste i Vestindia og Amerika. Løvenørn fikk opprettet en [[karantene]]stasjon i [[Kristiansand]] og fikk på plass bestemmelser om bruk av karantene i Danmark og Norge.

I [[1799]] besøkte han området omkring [[Ejderen]] og laget en plan for [[Kielkanalen|kanalen]]. I [[1809]] organiserte han [[ferge]]vesenet i Danmark. Samme år ble han medlem av kanaldirektionen, som i [[1811]] ble avløst av en kanal-, havne- og fyrdirektion, som han også fikk plass i. 1816 blev han deputeret i [[Generaltoldkammer- og Kommercekollegiet]].

Løvenørn var også et nyttig og virksomt medlem av [[Landhusholdningsselskabet]] og av Selskabet til Husflidens Fremme.

Dessuten førte han en stor korrespondanse med de utenlandske vitenskapelige selskaper som han var medlem av, blant annet [[Institut de France]].

== Forfremmelser og æresbevisninger ==
Løvenørn steg etter hvert på den militære rangstige. I [[1789]] ble han kaptein, [[1797]] [[kommandørkaptein]], [[1804]] [[kommandør]] og [[1812]] [[kontreadmiral]]. I [[1809]] ble han [[Dannebrogordenen|Ridder af Dannebrog]], [[1812]] [[Dannebrogsmann]], i [[1815]] ble han dekorert med Kommandørkorset af Dannebrog, [[1824]] med Storkorset; i tillegg mottok han i årenes løp en mengde utenlandske ordner. I 1804 fikk han en kostbar gave fra det russiske hoff som takk for den store nytte en russisk flåte som oppholdt seg ved de danske kyster hadde hatt av hans forbedring av farvannsbeskrivelsene.

Vinteren [[1825]]-26 begynte Løvenørns helse å svikte; han sa derfor fra seg en del virksomheter, men fortsatte sin yndlingsvirksomhet på Sjøkartarkivet. Her gjorde han ferdig 60 prosjekter med sjøkart og tilhørende farvannbeskriveleser, helt fra det nordligste Island til de sørligste danske farvann. Mens han holdt på med dette arbeidet døde han. Løvenørn ble husket som en nobel personlighet og en usedvanlig dyktig mann.

== Ekteskap ==
Han ble gift første gang [[12. desember]] [[1792]] i [[Holmens Kirke]] i København med Anna Maria Philippine Dumreicher (22. september 1754 i København – 8. desember 1795 sst.). Hun var datter av kommandørkaptein [[Johan Heinrich Dumreicher]] og hustru. Etter hennes død i 1795 giftet han seg [[21. april]] [[1797]] med Caroline Henriette Gjedde i Holmens Kirke (18. februar 1762 i København – 19. februar 1842 sst.), datter av kaptein i Søetaten Ernst Jacob Gjedde (1722-62) og Sophie Megthilde Margrethe Richard (Rickers) (1735-1768).

Han er omtalt i [[Peter Schiønning]]s papirer.

Løvenørn er begravet på [[Assistens Kirkegård]].

En gate i bydelen [[Christianshavn]] i København bærer hans navn.

== Portretter ==
* [[Pastell]] hos grev Holstein-Løvenørn; kopi af [[C.A. Jensen]] 1834 på [[Frederiksborgmuseet]].
* Pastell af [[Christian Horneman]] sammesteds.
* Marmorbyste av [[August Saabye]] sst. Miniature sst.
* Byste på Københavns Observatorium.
* Stikk af [[Johann Gottlieb Bärenstecher]] 1801.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{Runeberg.org|dbl|10|0624.html Løvenørn, Poul|[[C. With]]}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Løvenørn, Poul de (søofficer)}}
[[Kategori:Danske admiraler]]
[[Kategori:Danske kartografer]]
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Slekten Løvenørn]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]

Poul de Løvenørn - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ing: december -> desember