Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-13T03:33:02Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 03:33
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Eksterne lenker */

2022-10-04T12:09:38Z

Eksterne lenker

Ny side

{{referanseløs}}
[[Fil:Bundesarchiv_R_165_Bild-244-52,_Asperg,_Deportation_von_Sinti_und_Roma.jpg|thumb|250px|[[Sinti]] og [[rom-folk]] i ferd med å bli deportert av bevæpnet politi i [[Asperg]] i [[det nasjonalsosialistiske Tyskland]] [[1940]].]]

'''Porajmos''' (også skrevet Porrajmos, hvilket bokstavelig talt betyr ''fortærende'' i noen dialekter av [[rom-språk]]) er et rom-begrep innført av rom-forsker og aktivist [[Ian Hancock]] for å beskrive forsøket av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]], [[Den uavhengige staten Kroatia]] og deres allierte å utrydde [[romanifolket]] i Europa som en del av [[holocaust]].

Forfølgelsen og mord på roma og sinti har vært lite studert og i stor grad overskygget av [[shoah]] (det [[jødisk]]e holocaust). Fordi romani-samfunnene i Øst-Europa ble mindre organisert enn de jødiske samfunnene, er det vanskeligere å vurdere det faktiske antall ofre, men det antas å variere fra 220 000 til 1 500 000. RJ Rummel beregnet at 258 000 ble drept av Tyskland, 36 000 ble drept av Romania under [[kong Michael]] og 27 000 ble drept av [[Ustasja]] i Kroatia.{{Trenger referanse}} Ian Hancock har estimert at nesten hele Romani-befolkningen ble drept i [[Kroatia]], [[Estland]], [[Litauen]], [[Luxembourg]] og [[Nederland]]. Bare i de senere år har rom-samfunnet begynt å kreve sin plass blant ofrene for det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] regimet.

[[Sigøynere]] har i flere samfunn blitt betraktet som en [[tyv]]aktig gruppe, og forfølgelsen og utryddelsen ble delvis begrunnet som et [[kriminalitetsforebyggende]] tiltak.

Porjamos kan også omtales som ''samudaripen''.

== Andre verdenskrig i Norge ==
{{Sitatboks
|sitat=På vegne av den norske stat vil jeg nå beklage - overfor norske rom: Jeg beklager den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført - i tiårene både før og etter 2. verdenskrig. Jeg beklager også de fatale følgene denne politikken fikk for norske rom under Holocaust.
|kilde=statsminister [[Erna Solberg]] (8. april 2015)<ref>''[[Vårt Land]]'': «Sa unnskyld til romfolk.» 9. april 2015.</ref>
|bredde=300px
|side=right}}
Fremmedloven av 1927 gjorde det mulig å nekte sigøynere og omstreifere adgang til Norge: «Sigøynere og andre omstreifere som ikke kan godtgjøre å ha norsk statsborgerskap, skal nektes adgang til riket.» Denne «sigøynerparagrafen» ble fjernet i 1956.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Avvist av Norge – havnet i dødsleir|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/dokumentar/avvist-av-norge-_-havnet-i-dodsleir-1.8025306|besøksdato=2017-12-10|etternavn=|fornavn=|dato=2012-03-13|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>

I 1934 ble 68 [[romfolk]], de fleste norske statsborgere, nektet innreise til Norge. Ragnvald Konstad, sjef for [[sentralpasskontoret]], uttalte da «Det er meg en sann fryd å nekte dem adgang.» [[Paal Berg]] uttalte om lovgrunnlaget for innreisenekt: «Denne loven er ny, men trenger inge nærmere begrunnelse.»<ref>''Dag og Tid'', 29. januar 2021, s. 14.</ref> De ble stanset av både svenske og danske myndigheter da de ville forlate Tyskland, og endte deretter opp i [[Belgia]]. Vinteren 1943-1944 ble 66 medlemmer av romfamiliene Josef, Karoli og Modis internert og deportert fra Belgia til [[Auschwitz-Birkenau]]s sigøyneravdeling. De fleste av de deporterte norske romene ankom leiren i store familier, og alderen varierte fra elleve måneder gamle barn til kvinner og menn på godt over 60 år. Dødeligheten i sigøynerleiren var svært høy grunnet [[underernæring]], og de fleste var allerede døde da de gjenlevende fangene ble myrdet i gasskamrene 2.- 3. august 1944. Innen august 1944 var de fleste romfolk i sigøyneravdelingen gasset og kremert. Zolo Karoli (født 1921) ble skutt og drept i [[Buchenwald]] to dager før leiren ble frigjort av amerikanske styrker i april 1945. Bare fire personer overlevde. Frem til 1956 da «sigøynerparagrafen» ble endret fikk de fortsatt ikke adgang til Norge. På 1950-tallet kom medlemmer av Karoli- og Josef-familiene til Norge og etter flere rettssaker fikk de norsk pass.<ref>''Dag og Tid'', 20. februar 2015, s. 16.</ref><ref name="Hjeltnes">[[Guri Hjeltnes]]: [http://www.dagbladet.no/2015/02/13/kultur/pluss/historisk/historie/romfolk/37693444/ Den norske stat betalte Nazi-Tyskland for å transportere vekk norske rom], ''Dagbladet'', 13. februar 2015.</ref><ref name=":0" /><ref>[[Norgeshistorie.no]], Jan Alexander Svoboda Brustad: [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1752-norske-romers-skjebne-under-andre-verdenskrig.html «Norske romers skjebne under andre verdenskrig»]. Hentet 30. des. 2016.</ref>

Den tyske okkupasjonsmyndigheten i Frankrike bestemte høsten 1940 at alle «nomader» skulle interneres. Blant de 184 internerte i [[Darnétal]], [[Normandie]], var to norske familier, elleve personer i alt. De ble ansett som statsløse fordi deres norske statsborgerskap var inndratt før krigen. I familien Josefs pass fra 1930 er «norsk» (for statsborgerskap) overstrøket og erstattet med «ingen». De endte opp i en leir i [[Maine-et-Loire]], omgitt av strømførende gjerde. Sommeren 1943 ble de satt fri og bosatt i området, noen av dem kom tilbake til Norge i 1954 ved å krysse grensen på et ubevoktet sted.<ref>Bak dette piggtrådgjerdet bodde familien Josef. ''Dagsavisen'', 18. november 2017, s.16 f.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Holocaust]]
[[Kategori:Romani]]
[[Kategori:Folkemord]]

Porajmos - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Eksterne lenker */