Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T12:51:23Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 12:51
(Ingen forskjell)

nb>Ctande: /* Eksterne lenker */

2025-04-07T10:26:35Z

Eksterne lenker

Ny side

{{Infoboks biografi
| navn = Polybios
| bilde = Stele des Polybios.jpg
| bildetekst = Stele av Polybios, mulig representasjon
| byline =
| fødselsnavn = Πολύβιος, ''Polýbios''
| født = Ca. 200 f.Kr.
| fsted = [[Megalopoli|Megalopolis]], Arkadia
| død = Ca. 118 f.Kr.
| ektefelle =
| samboer =
| far =
| mor =
| barn =
| utdannelse =
| beskjeftigelse =
| parti =
| nasjonalitet = Greker
| språk = Gresk, latin
| utdannet ved =
}}
'''Polybios''' ([[gresk]]: Πολύβιος, ''Polýbios''; født ca. 200, død ca. 118 f.Kr.) var en [[Antikkens Hellas|gresk]] [[historiker]] fra [[Arkadia]], sønn av lederen for [[det akhaiske forbund]] og kjent for sitt verk ''Historier'' i 40 bind (bokruller), der bare de fem første er bevart i sin helhet, men resten i såpass store utdrag at en tredjedel av hans verk anses bevart.<ref>Kraggerud, Egil; Børresen, Jacob: «Polyb» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 19. desember 2022 fra [https://snl.no/Polyb]</ref> Verket dekket perioden mellom [[264 f.Kr.]] og [[146 f.Kr.]] og beskrev framveksten av [[den romerske republikk]] og dens dominerende status [[Middelhavet|middelhavslandene]], inkludert hvordan han selv opplevde ødeleggelsen av [[Kartago]] i 146 f.Kr. Polybios' [[analyse]] av maktdelingen i det [[romerske senat]]et inspirerte [[Charles Montesquieu|Montesquieu]]s ''L'Esprit des Lois'', ''[[Lovenes ånd]]'', fra [[1748]], og påvirket også utformingen av [[USAs grunnlov]].<ref>[http://mlloyd.org/mdl-indx/polybius/intro.htm ''Constitution of the United States''], Mlloyd.org</ref><ref> Champion, Craige: [http://www.academia.edu/3059350/Polybius_on_Political_Constitutions_Interstate_Relations_and_Imperial_Expansion_Chapter_in_Edited_Volume_ ''Polybius on Political Constitutions, Interstate Relations, and Imperial Expansion''], Academia.edu</ref>

Polybios var en høyættet romanisert greker som satte seg som mål å skrive historien for sine greske landsmenn om [[Romerriket]]s framvekst til det hadde underlagt seg middelhavsområdet. Hans fokus var kampen mot Kartago, men omfattet også den romerske seier over [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]] og [[Antikkens Hellas|Hellas]]. Romas framvekst førte til at middelhavsområdets politiske senter forskjøv seg fra Hellas, Makedonia og [[Anatolia]] til Roma, og ett av Polybios’ mål var å gjøre sine landsmenn kjent med den romerske verdensmakten.<ref>Burrow, John (2009): ''A History of Histories'', Penguin, s. 67</ref>

== Liv og virke ==
Gjennom sin far, general Lykortas, ble Polybios tidlig involvert i det akhaiske forbundet som han tjente som [[ambassadør]] til [[Egypt]] og som [[kavalerist]].<ref>[https://www.encyclopedia.com/history/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/polybios «Polybios»]</ref>

I 171 f.Kr. brøt det ut krig mellom romerne og [[Perseus av Makedonia]], og Polybios rådet til å ta romernes parti i striden. Hans politiske karrière tok hovedsakelig sikte på å sikre det akhaiske forbunds uavhengighet. Året etter tok han likevel makedonernes parti og grep til våpen mot romerne. Etter nederlaget i [[slaget ved Pydna]] ble han sendt til Roma som [[gissel]], der han ble værende i 17 år, under beskyttelse av Aemilius Paulus, erobreren i den [[første makedonske krig]], som overlot utdannelsen av sine sønner, Fabius og [[Scipio Aemilianus Africanus|Scipio d.y.]], til ham. I 151 f.Kr. reiste Polybios hjem til Hellas, men vendte tilbake til Roma, der Scipio og hans bror overtalte myndighetene til å la ham få bli værende som deres nære venn og mentor. Polybios var den som fikk størst innvirkning på Scipios karakter,<Ref>[https://www.britannica.com/biography/Scipio-Africanus-the-Younger «Scipio Africanus d.y.», ''Britannica]</ref> og 147 f.Kr. fulgte han vennen som nå var [[romersk konsul]], til Kartago i den [[tredje punerkrig]], og var øyenvitne til ødeleggelsen av verdensbyen det følgende året. I 146 f.Kr. fant han også [[Korint]] rasert etter at det akhaiske forbund hadde reist seg til opprør mot romerne. Han prøvde å redde de mest verdifulle greske kunstverkene fra ødeleggelse, og involverte sine romerske forbindelser for å roe situasjonen og bedre forholdene. Etter dette returnerte han til Roma for å avslutte sitt historiske verk som er det han huskes for.<ref>[https://www.heritage-history.com/index.php?c=resources&s=char-dir&f=polybius «Polybius»]</ref>

De etterfølgende årene tilbrakte han trolig i Roma, opptatt med å fullføre sitt historiske verk, og foretok flere lange reiser i middelhavslandene for å besøke historiske steder. Det ser også ut til at han lette etter og [[intervju]]et krigsveteraner om detaljer fra hendelsene han skrev om. Han fikk tilgang til [[arkiv]]materiale for samme formål. Etter at Scipio døde, reiste Polybios hjem til Hellas, hvor han døde 82 år gammel etter å ha falt av hesten.

==Historikeren==
[[Titus Livius]] brukte Polybios som referanse, og han regnes som [[Thukydid]]es' etterfølger ved å fremlegge hendelsesforløpene med klare, analytiske og fornuftige begrunnelser. Særlig vektla han [[geografi]]ske forhold. Skribenten av ''Oxford Companion to Classical Litterature'' ([[1937]]) lovpriste ham for sin «ærlige trofasthet mot sannheten» og for sin systematiske leting etter hendelsenes årsaker. På 1900-tallet er Polybios ellers blitt bedømt mer kritisk. Etter [[Peter Green (historiker)|Peter Greens]] syn (''Alexander to Actium'') var han opptatt av å rettferdiggjøre sin og sin fars karrièrer. Han satte usaklig politikeren Kallikrates i et dårlig lys og fikk leseren til å mistenke at Kallikrates var ansvarlig for at han selv ble sendt til Roma som gissel.

Polybios endret historieskrivningen. Tidligere hadde gresk historieskrivning en todeling mellom «vi» (grekere) og «de andre» ([[barbar]]ene). [[Herodot]], Thukydid og [[xenofon]] skrev for å styrke og underbygge et gresk fellesskap. På Polybios' tid var rollene snudd, grekerne var selv blitt undertvungne, og han håpet å få sine landsmenn til å avfinne seg med dette. Han valgte da å omgjøre todelingen til en tredeling - mellom grekere, romere og barbarer. Dermed hadde grekerne sikret seg en fortsatt særstatus, noe som stemte med at romerne så opp til gresk kultur og forsøkte å tilegne seg denne. [[Plutark]] ble kjent for et tilsvarende prosjekt, et verk med [[biografi]]er over fremtredende romere og grekere, presentert parvis, slik at leseren skulle jevnføre gresk og romersk kultur.<ref>[[Erling Sandmo]]: ''Tid for historie'' (s. 39-40), Universitetsforlaget 2015, ISBN 978-82-15-01644-3</ref>

Imidlertid er han vår beste kilde for tiden fra den [[første puniske krig]] til Kartagos og Korints ødeleggelse.<ref>Kraggerud, Egil; Børresen, Jacob: «Polyb» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 19. desember 2022 fra [https://snl.no/Polyb]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* ''The Histories'' eller ''The Rise of the Roman Empire'' av Polybios:
** Ved Perseus Project: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Plb.+toc Engelsk og gresk versjon]
** Ved LacusCurtius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Polybius/home.html Oversatt til engelsk av W. R. Paton (Loeb edition)]
*[https://web.archive.org/web/20040804002448/http://www.murky.org/cryptography/classical/polybius.shtml Polybius' scheme] as discussed in [https://web.archive.org/web/20040609180803/http://www.murky.org/cryptography/index.shtml Guide to Cryptography]
* Ved LacusCurtius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Polybius/Introduction*.html Kort introduksjon til Polybios' liv og virke] – på engelsk
*[http://polybiusss.blogspot.com/ Den offisielle Polybios-bloggen] {{Wayback|url=http://polybiusss.blogspot.com/ |date=20160305092334 }}, diskusjon, historie, e-bøker og trivia om Polybios – på engelsk

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske historikere fra antikken]]
[[Kategori:Personer fra Arkadia regionalenhet]]

Polybios - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande: /* Eksterne lenker */