Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-20T18:47:24Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2026 kl. 18:47
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: /* Ett dominerende parti */ ingen eksterne lenker i løpende tekst

2025-06-28T12:32:50Z

Ett dominerende parti: ingen eksterne lenker i løpende tekst

Ny side

Et ''' politisk parti''' er en sammenslutning av partimedlemmer, som har relativt sammenfallende syn i [[politikk|politiske]] spørsmål og ønsker å øve innflytelse i de politiske beslutningsprosessene. Dette ved å stille [[valgliste|liste]] med kandidat(er) ved frie politiske valg, eller på andre måter arbeide for retten til å kjempe om politisk innflytelse ved å stille til slike frie valg. Politiske partier organiseres noe ulikt fra land til land. Mange politiske partier er grunnlagt på en bestemt [[ideologi]], noen har endret ideologien sin fra de ble grunnlagt, og andre har endret ideologien sin fra de ble grunnlagt. I [[demokrati]]er blir politiske partier valgt til å styre av [[Elektorat|velgere]]. Noen land har mange politiske partier, som [[Norge]] og [[India]], andre har få politiske partier, som [[USA]], og andre land har ett parti, som [[Folkerepublikken Kina|Kina]].

== Partistrukturer ==
Ulike jursdiksjoner har ulike partistrukturer. Partistrukturene bestemmes av antallet partier i systemet og hvor stor innflytelse hvert parti har. I demokratier styres partistrukturen i stor grad av valgsystemet i jurisdiksjonen.

=== Upartiske systemer ===
Enkelte politiske systemer har ikke politiske partier. I upartiske valg stiller hver kandidat for seg, og det finnes ingen formelle koalisjoner i den lovgivende forsamlingen. Upartiske systemer utvikler seg som regel politiske partier med mindre det eksisterer restriksjoner på partidannelse. De første valgene i USA var upartiske, og mindre land som Tokelau har beholdt en upartisk struktur. Upartisk struktur er mest vanlig på lokalt og regonalt nivå.

=== Ett dominerende parti ===
I '''ettpartisystemer''' holder ett parti den politiske makten. Noen systemer tillater mindre partier så lenge de aksepterer det store partiets styre. Strukturene i partiet og staten er ikke nødvendigvis like, men posisjonene i partiet kan ofte være vel så viktige som posisjonene i statsapparatet. De vanligste eksemplene på ettpartisystemer er [[Nord-Korea]] og [[Folkerepublikken Kina|Kina]], samt ulike fasciststater som [[Nazi-Tyskland]] (1934-45).

I '''systemer med ett dominerende parti''' tillates opposisjonspartier, men de har som regel ingen mulighet til å få regjeringsmakt, på grunn av politiske, sosiale, eller økonomiske forhold, eller mangel på støtte blant velgerne. Ett eksempel er People's Action Party i [[Singapore]].

=== Topartisystemer ===
I topartisystemer dominerer to partier i så stor grad at det blir umulig å oppnå representasjon for andre partier. I topartisystemer oppstår som regel ett koalisjonsparti på venstre fløy og ett på høyre, men partiene er ofte ideologisk inkluderende. [[USA]] fungerer i praksis som et topartisystem.

=== Flerpartisystemer ===
I flerpartisystemer blir flere enn to partier valgt til og representert i offentlige organer. Land som [[Norge]] og [[India]] har to store partier, men mindre partier blir ofte også representert. De mindre partiene kan holde maktbalansen i parlamentariske systemer, og dermed enten bli del av en koalisjonsregjering med ett av de store partiene, eller styre uavhengig av de store partiene.

I land med tre eller flere store partier, der ingen partier får flertall alene, er det vanlig å samarbeide om koalisjonsregjeringer. Dette er vanlig i [[Tyskland]] og [[Irland]].

==Finansiering av politiske partier==
Politiske partier har i hovedsak tre inntektskilder:
* Donasjoner og medlemsavgifter fra partimedlemmer og støttespillere,
* Organisasjoner som deler deres politiske idealer, eller som kan dra fordel av deres aktiviteter (for eksempel selskaper), eller
* Statlig eller offentlig finansiering

==Partistrukturer i ulike land==
{{norgesfokus}}
=== Norge ===
{{Utdypende artikkel|Norges politiske system}}
Partiene i [[Norge]] vokste frem sammen med [[parlamentarisme]]n, som fikk sitt endelige gjennombrudd i [[1884]]. Det var [[Venstre]] som ble det første norske partiet, og som fikk knesatt prinsippet om at [[statsminister]]en må hente støtte for sin [[regjering]] i [[Stortinget]], og ikke hos [[Norges konge|kongen]]. [[Høyre]] ble etablert kort tid etter [[Venstre]]. I [[1887]] ble [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] stiftet, men dette ble ikke representert før ved [[stortingsvalg]]et i [[1903]].

Den historiske bakgrunnen for betegnelsene «høyreparti» og «venstreparti» kommer fra representantenes plassering i det første [[Frankrike|franske]] [[parlament]]et. De [[radikal]]e hadde sine seter til venstre for podiet, mens de [[konservativ]]e satt til høyre. Senere har «sentrum» kommet til som egen politisk blokkbetegnelse og beskriver partier som legger seg mellom høyre- og venstresiden.

I moderne politikk er det som oftest partienes holdninger i økonomisk politikk, herunder skattepolitikk og fordelingspolitikk, som avgjør om det blir betegnet som et høyreparti eller et venstreparti.
Av partiene i det norske [[Stortinget]] regnes tradisjonelt [[Sosialistisk Venstreparti|SV]], [[Rødt (norsk parti)|Rødt]] og [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] som venstresiden. [[Senterpartiet]], [[Miljøpartiet De Grønne]], [[Kristelig Folkeparti|KrF]] og [[Venstre]] regnes som sentrumspartier, mens [[Høyre]] og [[Fremskrittspartiet|FrP]] regnes som høyresiden i politikken.

[[Miljøpartiet De Grønne]] hevder at den viktigste motsetningen nå er mellom en grå blokk og en grønn blokk.<ref>{{kilde www |url=http://www.klassekampen.no/61620/article/item/null/de-gronne-inn-pa-tinget |tittel=De Grønne inn på tinget. inviterer: Skillet i norsk politikk går ikke mellom rødt og blått, men grønt og grått, mener De Grønne. Nå inviterer partiet SV, Sp, Venstre og KrF til en miljøallianse |utgiver=[[Klassekampen]] |dato=19. juni 2013 |besøksdato=17. november 2013}}</ref>

I Norge reguleres muligheten for å stille lister til valg av [[valgloven]]. Partier som fyller visse betingelser (fastsatt i [[partiloven]]), kan la seg registrere i [[Partiregisteret]]. Dette gir vern av partinavnet, samtidig som det gjøres noe enklere å stille valglister. Partier og grupper som stiller til valg til [[Sametinget (Norge)|Sametinget]], kalles samepolitiske enheter og registreres gjennom Sametinget.

====Partier på lokalt nivå====
Landsdekkende partier i Norge er gjerne inndelt i fylkes- og kommunepartier (tidligere kalt herredspartier), som organiserer plattformen som partiene stiller til valg på i fylkene og kommunene. Det kan også være flere lokale avdelinger av partier innen en kommune, som for eksempel ulike [[arbeiderlag]]. Det gjelder i mange former også for [[Liste over norske politiske ungdomsorganisasjoner|ungdomspartiene]] deres.

== Typer partier ==

=== Masseparti ===
Et masseparti er et politisk parti som søker å mobilisere en bred bevegelse blant velgerne til støtte for sin sak, politisk så vel som finansielt. Massepartiet har en stor medlemsorganisasjon og en sterk, sentralisert ledelse.<ref>{{Kilde bok|tittel=Political Parties and Party Systems|forfatter=Ware, Alan|forlag=Oxford University Press|år=1996|isbn=0-19-878076-1|utgivelsessted=Oxford|side=65–67}}</ref>

{{sitat|De moderne partiorganisasjoner er barn av demokratiet, av stemmerett for massen, av nødvendigheten av masseagitasjon og masseorganisasjon, av utviklingen av den høyeste enhet i ledelsen og den strengeste disiplin.|Max Weber i et foredrag, trykt i ''Gesammelte Politische Schriften'' (1921).<ref>{{Kilde bok|forfatter=Weber, Max|år=1982|opprinnelsesår=1919|artikkel=Politikk som livskall|tittel=Makt og byråkrati: Essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier|andre=Utvalg og innledning ved Egil Fivelsdal, oversatt av Dag Østerberg|side=25|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|isbn=82-05-00776-4}}</ref>}}
[[Fil:Arbeiderpartiets_landsmøte_1923.jpg|miniatyr|Landsmøte i [[Det norske Arbeiderparti]] i 1923. Arbeiderpartiene er typiske massepartier. {{byline|Trondheim byarkiv}}]]

Flere statsvitere har beskrevet partityper som «elitepartiet» og «massepartiet». Disse typologiene forholder seg kun til hvordan partiene er organisert. Et eliteparti, også kalt «[[caucus]]parti», har begrensede muligheter for å bli medlem og påvirke. De har som regel utgangspunkt i parlamentet, og 1800-tallets liberale og konservative partier, slik som det norske [[Venstre]] og [[Høyre]], tilhørte denne partitypen. Den store overgangen til massepartier kom med [[arbeiderparti]]ene på slutten av 1800-tallet.<ref name="Heidar og Berntzen">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081500034|tittel=Vesteuropeisk politikk: partier, regjeringsmakt, styreform|forfatter=Heidar, Knut og Berntzen, Einar|forlag=Universitetsforlaget|år=1998|isbn=82-00-42711-0|utgave=3|utgivelsessted=Oslo|side=35–36}}</ref><ref name="Valen">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016082408161|tittel=Det norske samfunnet: Politiske institusjoner, II: Partiene|forfatter=Valen, Henry|utgiver=Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo|år=1962|utgivelsessted=Oslo|side=42–46}}</ref><ref name="Duverger">{{Kilde bok|tittel=Political Parties: Their Organization and Activity in the Modern State|forfatter=Duverger, Maurice|forlag=Methuen & Co. og John Wiley & Sons|andre=Oversatt av Barbara og Robert North|år=1954|utgivelsessted=London og New York|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Modern Political Parties: Approaches to Comparative Politics|forfatter=Neumann, Sigmund|forlag=The University of Chicago Press|år=1956|redaktør=Neumann, Sigmund|utgivelsessted=Chicago|side=395–416|språk=engelsk|artikkel=Toward a comparative study of political parties}}</ref>

I Amerika har både [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]] og [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]] vært elitepartier, men overført makt til grasrotbevegelser gjennom [[primærvalg]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=British Mass Parties in Comparison with American Parties|publikasjon=Political Science Quarterly|forfatter=Epstein, Leon D.|bind=71|nummer=1|side=97–125|utgivelsesår=1956}}</ref>

Den franske statsviteren [[Maurice Duverger]] mente midt i 1950-årene at arbeiderpartiene, med sine store medlemsorganisasjoner, ville stå best rustet i kampen om velgerne, og at andre partier derfor ville etterligne dem.<ref name="Heidar og Berntzen" /><ref name="Duverger" /> [[Otto Kirchheimer]] studerte partiutviklingen i Vest-Tyskland og anså derimot at de avideologiserte partiene med karismatiske mediepersonligheter og kontakt med alle viktige interessegrupper i samfunnet, det han kalte [[Folkepartier|folkepartier eller «catch-all»-partier]], ville seire.<ref name="Heidar og Berntzen" /> Han fikk støtte for dette synet hos blant andre Leon Epstein, som mente de amerikanske partiene viste at veldrevne kampanjeorganisasjoner hadde størst gjennomslagskraft i et massemediesamfunn.<ref name="Heidar og Berntzen" />

I senere tid har statsvitere som Richard S. Katz og Peter Mair fremsatt den såkalte kartellpartiteorien, der partiene får sammenfallende interesser i det politiske systemet. Kartellpartiet er mer nettverksstyrt, men kan beholde massepartiets oppbygning.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Changing Models of Party Organization and Party Democracy. The Emergence of the Cartel Party|publikasjon=Party Politics|forfatter=Katz, Richard S. og Mair, Peter|bind=1|nummer=1|side=5–28|issn=1354-0688|utgivelsesår=1995}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Predestined parties? Organizational change in Norwegian political parties|publikasjon=Party Politics|forfatter=Heidar, Knut og Saglie, Jo|bind=9|nummer=2|side=219–239|issn=1354-0688|utgivelsesår=2003}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The fate of intra-party democracy: Leadership autonomy and activist influence in the mass party and the cartel party|publikasjon=Party Politics|forfatter=Loxbo, Karl|bind=19|nummer=4|side=537–554|issn=1354-0688|utgivelsesår=2013}}</ref>

==Se også==
*[[Liste over norske politiske partier]]
*[[Politiske partier i Danmark]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* Webb, Paul, David Farrell, og Ian Holliday: [http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=109863433 Political Parties in Advanced Industrial Democracies] - Oxford University Press, 2002.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske partier| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]

Politisk parti - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: /* Ett dominerende parti */ ingen eksterne lenker i løpende tekst