Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-27T16:36:25Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 16:36
(Ingen forskjell)

nb>Efloean: forenkler

2022-05-30T08:08:16Z

forenkler

Ny side

'''Politisk historie''' er en gren av [[historie]]faget som analyserer politiske hendelser, ideer, bevegelser, institusjoner, valg, partier og ledere.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Wiener, Philip P.|år=1973|artikkel=Preface|tittel=Dictionary of the History of Ideas. Studies of Selected Pivotal Ideas|bind=1|side=VIII|utgivelsessted=New York|forlag=Charles Scribner's Sons}}</ref>

Fra midten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet var politisk historie den helt dominerende gren av historiefaget. Ifølge historiker [[Knut Kjeldstadli]] var det tidlige politiske historiefaget et studium av hvordan politiske eliter opptrådte, men ble etter hvert et studium av store politiske systemer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kjeldstadli, Knut|år=1999|tittel=Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget|utgave=2|side=76–78|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300018|isbn=978-82-00-12924-0}}</ref>

En av Norges fremste politiske historikere på 1900-tallet, [[Jens Arup Seip]], begrunnet studiefeltet sitt slik:

<blockquote>«De politiske institusjonene er ikke primære som faktorer, men de er sentrale, de er nyttige som middel til å forstå. Den politiske prosess er som en skrift på veggen, en leselig skrift. Det som står, forteller hvem og hva som skrev.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kjeldstadli, Knut|år=1999|tittel=Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget|utgave=2|side=77–78|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300018|isbn=978-82-00-12924-0}}</ref></blockquote>

I løpet av 1900-tallet ble den politiske historiens privilegerte stilling utfordret fra flere hold:<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kjeldstadli, Knut|år=1999|tittel=Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget|utgave=2|side=63–74|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300018|isbn=978-82-00-12924-0}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Ringdal, Nils Johan|år=1983|artikkel=Komparativt sideblikk til Skandinavia|redaktør=Ringdal, Nils Johan|tittel=Frontlinjer i historiefaget|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111508211|side=133–144|isbn=978-82-00-06551-7}}</ref>
* Evolusjonister ønsket å se «Folkets» historie som en slags overindividuell enhet.
* Marxister forstod historien som klassekamp mellom de som eide og de som arbeidet for herskerklassen.
* Kulturhistorikere som [[Karl Lamprecht]] i Tyskland og [[Troels Troels-Lund]] i Danmark flyttet fokus mot kultur og hverdagsliv.
* Den franske ''Annales''-skolen så politisk historie som små overflatekrusninger på toppen av århundrevarige historiske strukturer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Manniche, Jens Chr.|år=1983|artikkel=Nutidig fransk historieforskning|redaktør=Ringdal, Nils Johan|tittel=Frontlinjer i historiefaget|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111508211|side=18–32|isbn=978-82-00-06551-7}}</ref>
* Samfunnsvitenskapen gjorde store fremskritt og metodene utviklet for disse fagene ble anvendt av historikerne på fortiden.

På 1970-tallet mistet politisk historie sin til da dominerende plass i flere land. Dette denne prosessen har blitt kalt den [[Sosialhistorie|sosialhistoriske revolusjon]].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historiografi]]
[[Kategori:Politisk historie| ]]

Politisk historie - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Efloean: forenkler