Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-16T16:31:48Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 16:31
(Ingen forskjell)

62.101.254.216: La inn kritikk.

2023-12-19T12:56:04Z

La inn kritikk.

Ny side

'''Politireformen i Norge 2015''' var en [[reform]] av [[Politi- og lensmannsetaten]] som ble presentert [[31. mai]] [[2015]] av [[Erna Solbergs regjering]], med støtte fra [[Venstre]], [[KrF]] og [[Arbeiderpartiet]].

Inntil juni 2020 ble reformen av partiene som støtter den omtalt som «nærpolitireformen»,<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/midtnorskdebatt/i/G3apGJ/na-har-de-fjernet-naer-i-naerpolitireformen|tittel=Nå har de fjernet «nær» i nærpolitireformen|besøksdato=2023-07-14|dato=2020-06-23|fornavn=Kato|etternavn=Nykvist|språk=no|verk=adressa.no}}</ref> og har av motstandere vært omtalt som «fjernpolitireformen».<ref>«Fjernpolitireformen», i Lensmannsbladet 2/2015 side 32</ref>

Reformen hadde som hovedmål å effektivisere politistyrken i Norge, fremheve arbeidet med kultur og ledelse, og å stille krav til responstid.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/enighet-om-politireformen-1.12386411|tittel=Enighet om politireformen|besøksdato=2023-07-14|dato=2015-05-31|fornavn=Anders|etternavn=Brekke|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Reformen ble ikraftsatt 1. januar 2016.<ref name=":0">{{Kilde www|url = https://www.politi.no/utrykningspolitiet/nyhet_15612.xhtml|tittel = Tilpasning av UP-distriktene|besøksdato = 2015-12-10|forfattere = Utrykningspolitiet|dato = 2015-12-09|forlag = |url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151211014808/https://www.politi.no/utrykningspolitiet/nyhet_15612.xhtml|arkivdato = 2015-12-11}}</ref> Som en del av reformen ble antall [[Utrykningspolitiet|UP-distrikter]] redusert fra ni til fem.<ref name=":0" />

== Historikk ==
[[Jens Stoltenbergs andre regjering|Stoltenberg II-regjeringen]] nedsatte [[8. november]] [[2012]] et utvalg for å analysere utfordringene i norsk politi, og [[19. juni]] [[2013]] overleverte utvalget en utredning til daværende justis- og beredskapsminister [[Grete Faremo]]. Utvalget anbefalte at det ble gjennomført to reformer i politiet; en strukturreform og en kvalitetsreform.

Strukturreformen skulle ha som formål å styrke politiets innsats mot kjerneoppgavene, blant annet ved å organisere politiet i seks politidistrikter – mot tidligere 27 – og at økt bemanning kan tillate færre små tjenestesteder.<ref name="regjeringen.no">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/jd-2/nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2013/politianalysen-overlevert-til-faremo/id730801/|tittel=Politianalysen overlevert til Faremo|besøksdato=2023-07-14|dato=2013-06-19|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Justis- og beredskapsdepartementet}}</ref>

Kvalitetsreformen skulle ha som formål å øke politiets innsats gjennom forbedringer knyttet til kvalitet og prestasjoner, samt å utvikle et «kunnskapsbasert politi.»<ref name="regjeringen.no"/>

== Endelig forslag ==
[[Fil:Norges nye politidistrikter fra 2016.jpg|thumb|Norges nye politidistrikter fra 2016]]
Utvalgets forslag om seks politidistrikter ble økt til tolv distrikter:

# [[Finnmark politidistrikt]]
# [[Troms politidistrikt]]
# [[Nordland politidistrikt]]
# [[Trøndelag politidistrikt]] ([[Nord-Trøndelag|Nord-]] og [[Sør-Trøndelag]])
# [[Møre og Romsdal politidistrikt]]
# [[Vest politidistrikt]] ([[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]])
# [[Sør-Vest politidistrikt]]
# [[Agder politidistrikt]]
# [[Sør-Øst politidistrikt]] ([[Buskerud]], [[Telemark]] og [[Vestfold]])
# [[Oslo politidistrikt]] ([[Oslo]], [[Asker]] og [[Bærum]])
# [[Øst politidistrikt]] ([[Follo]], [[Romerike]] og [[Østfold]])
# [[Innlandet politidistrikt]] ([[Hedmark]] og [[Oppland]])

I tillegg inneholdt forslaget følgende krav og endringer:<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/jd/videreutvikling-av-politiet/id2398894/|tittel=Videreutvikling av politiet|besøksdato=2023-07-14|dato=2020-06-25|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Justis- og beredskapsdepartementet}}</ref>

* 90 % av innbyggerne i hvert politidistrikt skal ikke ha mer enn 45 minutters kjøretid til et bemannet polititjenestested.
* 95 % av alle anrop til [[nødnummer]]et 112 skal være besvart innen 20 sekunder.
* [[Kriminalomsorgen]] overtar transporten av [[Varetektsfengsling|varetektsfanger]].
* [[Mattilsynet]], ev. kommunene, tar seg av løse og farlige hunder.
* Kommunene overtar ansvaret for godkjenning av brukthandler, samt forvaltning av [[hittegods]].
* [[Statens vegvesen]] overtar skiltmyndighet.
* Helsemyndighetene får ansvaret for transport av [[Psykisk lidelse|psykisk syke]].

== Hovedseter ==
Politidirektoratet fikk i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet å beslutte hvor hovedsetene (også kalt administrasjonssted) i de nye politidistriktene skulle ligge. Direktoratets foreløpige forslag ble offentliggjort 5. oktober 2015, og etter en høringsrunde, og behandling av nærmere 250 høringssvar, kunngjorde direktoratet sin beslutning 16. desember 2015.<ref>[https://www.politi.no/nyhet_15638.xhtml Pressemelding] {{Wayback|url=https://www.politi.no/nyhet_15638.xhtml |date=20151216113216 }}</ref>

* Finnmark politidistrikt: [[Kirkenes]]
* Troms politidistrikt: [[Tromsø]]
* Nordland politidistrikt: [[Bodø]]
* Trøndelag politidistrikt: [[Trondheim]]
* Møre og Romsdal politidistrikt: [[Ålesund]]
* Vest politidistrikt: [[Bergen]]
* Sør-Vest politidistrikt: [[Stavanger]]
* Agder politidistrikt: [[Kristiansand]]
* Sør-Øst politidistrikt: [[Tønsberg]]
* Oslo politidistrikt: [[Oslo]]
* Øst politidistrikt: [[Ski (tettsted)|Ski]]
* Innlandet politidistrikt: [[Hamar]]

==Distriktenes funksjonelle struktur==
I februar 2016 besluttet justis- og beredskapsminister [[Anders Anundsen]] overordnet organisasjonsmodell for de nye politidistriktene, under henvisning til at det var viktig å gjennomføre reformen uten ytterligere opphold. I brevet som informerte politidistriktene om beslutningen, ble det fastsatt hvordan politidistriktene skulle organiseres:<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/jd/pressemeldinger/2016/overordnet-organisasjonsmodell-for-politidistriktene/id2476165/|tittel=Overordnet organisasjonsmodell for politidistriktene|besøksdato=2023-07-14|dato=2016-02-17|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Justis- og beredskapsdepartementet}}</ref>

=== Politidistriktene Øst, Sør-Øst, Sør-Vest, Vest, Innlandet og Trøndelag ===
* Felles forebyggende enhet
* Felles etterforskningsenhet
* Felles operativ enhet
* Felles påtaleenhet
* Felles enhet for sivil rettspleie
* Felles enhet for forvaltning

Brevet åpnet for at hvert av disse distriktene kunne slå sammen felles forebyggende enhet med felles etterforskningsenhet, samt felles enhet for sivil rettspleie med felles enhet for forvaltning, så fremt det ble enighet om dette i lokale forhandlinger innen 15. mars 2016.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/905c507a9bf549d0b17d56ec99be14d2/brev.pdf|tittel=Overordnet organisasjonsmodell i politidistriktene - Beslutning (brev)|besøksdato=2023-07-14|forfattere=Justisminister Anders Anundsen|dato=2016-02-17|forlag=Justis- og beredskapsdepartementet}}</ref>

=== Politidistriktene Agder, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark ===
*Felles forebyggings- og etterforskningsenhet
* Felles operativ enhet
* Felles påtaleenhet
* Felles enhet for forvaltning og sivil rettspleie

Brevet åpnet for at hvert av disse distriktene kunne dele opp felles forebyggings- og etterforskningsenhet i to separate enheter, og likeledes dele opp felles enhet for forvaltning og sivil rettspleie i to separate enheter, så fremt det ble enighet om dette i lokale forhandlinger innen 15. mars 2016.<ref name=":1" />

=== Unntak for Oslo politidistrikt ===
Oslo politidistrikt var ikke omfattet av beslutningen, fordi Oslo hadde vesentlig annerledes utfordringer enn de øvrige politidistriktene, og derfor ville bli behandlet som en egen sak.<ref name=":1" />

==Tjenestesteder==
Politidirektoratet vedtok at 127 tjenestesteder skulle legges ned, og 7 nye opprettes. Da reformen var endelig gjennomført, hadde etaten totalt 221 fysiske tjenestesteder (politistasjoner og lensmannskontorer).<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/dette-er-ikke-noe-naerpoliti/66634903|tittel=Dette er ikke noe nærpoliti|besøksdato=2023-07-14|dato=2017-01-14|fornavn=Dagbladet|etternavn=Lederartikkel|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

== Kritikk ==
Politireformen ble kritisert av både politikere og polititjenestemenn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/2GVx4R/politireformen-skaper-splittelse-og-faar-skarp-kritikk-dette-er-hvorfor-og-hva-justisministeren-kan-gjoere-for-aa-faa-blomster-rolf-b-wegner|tittel=Politireformen får skarp kritikk. Her er hva justisministeren kan gjøre for å få blomster.|besøksdato=2023-12-19|dato=2019-04-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Faktisk.no gjennomgikk reformen og konkluderte med at både politi og befolkning var misfornøyd med resultatet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/artikler/06w23/hva-er-konsekvensene-av-politireformen|tittel=Hva er konsekvensene av politireformen?|besøksdato=2023-12-19|språk=no|verk=www.faktisk.no}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Oversikt Solbergregjeringen}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk politi]]
[[Kategori:Regjeringen Solberg]]
[[Kategori:Norske reformer]]
[[Kategori:Introduksjoner i 2015]]
[[Kategori:2015 i Norge]]

Politireformen i Norge 2015 - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

62.101.254.216: La inn kritikk.