https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=PlutarkPlutark - Sideversjonshistorikk2026-04-08T19:53:28ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Plutark&diff=119092&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-08T12:51:17Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 12:51</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-119091:rev-119092 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Plutark&diff=119091&oldid=prevnb>Ctande: /* Litteratur */2025-04-07T11:35:39Z<p><span class="autocomment">Litteratur</span></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks biografi}}<br />
[[Fil:Plutarch - Langhorne and Langhorne.jpg|thumb|Plutark (ca. 46-120) skrev ''[[Moralia]]'' og flere andre verk innen historie og biografi.]]<br />
'''Plutark''' (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en [[Hellas|gresk]] [[historiker]], [[biografi|biograf]] og [[essay]]ist.<br />
<br />
Han var født i den lille byen [[Kaeronea]], i den greske regionen kjent som [[Boeotia]], antagelig under styret til den romerske keiseren [[Claudius]]. Plutark reiste vidt i [[Middelhavet]]s verden, blant annet to ganger til [[Roma]]. Han hadde et antall innflytelsesrike romerske venner, inkludert Soscius Senecio og Fundanus, begge viktige senatorer og til hvem noen av hans senere skrifter var dedisert. Han levde mesteparten av sitt liv i Kaeronea, og fikk innføring i mysteriene til den greske guden [[Apollon]]. Men hans plikter som den øverste av de to prestene til Apollon ved [[oraklet i Delfi]] (hvor han var ansvarlig for å tolke tegnene til Pythia eller prestinne/orakel) opptok tydeligvis lite av hans tid. Han levde et svært aktivt sosialt og borgerlig liv og produserte en utrolig mengde skrifter som mange av fortsatt er intakt.<br />
<br />
I ''Vita parallelae'' (''Livsskildringer med sammenligning'') skriver han biografier om parvis grupperte kjente romere og hellenere, slik som «''[[Aleksander den store|Aleksander]] og [[Julius Cæsar|Cæsar]]''». I ''[[Moralia]]'', som er en samling på 78 essays, drøfter han de fleste spørsmål. I Moralis finnes blant annet «''[[Om Isis og Osiris]]''» som er den eneste sammenhengende versjonen av [[Osiris]]myten og en sentral kilde til egyptisk gudelære, og den eldste kjente refleksjonen omkring [[høna og egget]]. <br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
{{Wikisource-språk|el|Πλούταρχος|Plutark}}<br />
* Plutarchos. ''Livsskildringer med sammenligning''. Bind 1–3. Oversatt av [[Henning Mørland]]. Aschehoug, 1967–68<br />
* ''To antikke dialoger om kjærlighet og seksualitet''. Plutark, [[Pseudo-Lukian]]; oversatt fra gammelgresk med innledning og noter av Inge Tjøstheim. Aschehoug, 2004. ([[Thorleif Dahls kulturbibliotek]]) ISBN 82-03-18038-8<br />
* ''Aleksander og Cæsar''. Plutark ; oversatt fra gresk med innledning og noter ved [[Rebekka Hammering Bang]]. Dreyer, 1955. ([[Dreyers kulturbibliotek]]; 5)<br />
* ''Revolusjonen i Sparta''. Oversatt av [[Eiliv Skard]]. Samlaget, 1927. ([[Klassiske bokverk]])<br />
*Hembre, O. : ''Divinasjon og historie.'' Bergen 2000. (Hovedoppgave i historie. Universitetet i Bergen.)<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Greske historikere fra antikken]]<br />
[[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]<br />
[[Kategori:Personer fra Boiotia regionalenhet]]<br />
[[Kategori:Fødsler på 0-tallet]]<br />
[[Kategori:Dødsfall på 100-tallet]]</div>nb>Ctande