Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T12:55:52Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 12:55
(Ingen forskjell)

nb>Havets kongefisk: Tilbakestilte endring av 85.19.187.30 (bidrag) til siste versjon av Havets kongefisk

2020-09-17T10:11:12Z

Tilbakestilte endring av 85.19.187.30 (bidrag) til siste versjon av Havets kongefisk

Ny side

[[Fil:Raphael School of Athens.jpg|thumb|350px|right|[[Raffaello Santi|Raphael]]s maleri ''[[Skolen i Athen]]'', som avbildet en rekke av oldtidens greske filosofer opptatt i diskusjon. I sentrum [[Platon]] og [[Aristoteles]].]]
'''Platons akademi''' ([[gresk]]: Ἀκαδήμεια, '' akademia'') ble grunnlagt av filosofen [[Platon]] ca år 387 f.Kr. i [[Athen]]. [[Aristoteles]], hans mest kjente student, studerte her i tyve år (367 f.Kr. – 347 f.Kr.) før han grunnla sin egen filosofiskole i Athen kalt [[Lykeion]]. Akademiet forble en institusjon etter Platons død ca 347 f.Kr. og varte i over 900 år gjennom hele den hellenistiske perioden som skole for [[skeptisisme]] inntil det kom til en slutt med [[Filon fra Larisa]] i år 83 f.Kr. Selv om filosofer fortsatte å undervise i Platons filosofi i Athen i løpet av romersk tid, var det ikke før i 410 e.Kr. at akademiet ble gjenoppvekket som et senter for [[nyplatonisme]] og varte da fram til [[529]] da det endelig ble stengt av keiser [[Justinian I den store]].

== Stedet ==
[[Fil:Athena Herakles Staatliche Antikensammlungen 2648.jpg|thumb|left|[[Athene]] og [[Herakles]] på en [[Attika|attisk]] rødfigurdrikkeskål av typen [[kylix]], 480–470 f.Kr.]]
Før akademiet ble en skole, og selv før den athenske statsmannen [[Kimon]] fikk inngjerdet området med en murvegg,<ref>Plutark, ''Life of Cimon'' xiii:7</ref> inneholdt den en hellig hagelund med oliventrær som var dedikert [[Athene]], visdommens gudinne, utenfor bymurene til [[oldtiden]]s [[Athen]].<ref>Thukydid, ii:34</ref> Det arkaiske stedsnavnet av ''Hekademia'' (Ἑκαδήμεια), noe som i klassisk tid utviklet seg til '' akademia''. Navnets forklaring, slik det ble ytret i det minst tidlig på 500-tallet f.Kr., at det hadde sin opprinnelse til en athensk helt, en legendarisk «[[Akademos]]».

Stedet hvor akademiet lå var helliggjort for Athene og andre udødelige; det hadde huset hennes religiøse kult siden [[bronsealderen]], en kult som muligens var assosiert med heltgudene ''dioskurere'', [[Castor og Pollux|Kastor og Polydeukes]], da helten Akademos var tilknyttet stedet var kreditert for å ha avslørt for de guddommelige tvillingpartet hvor [[Thesevs]] hadde skjult den vakre [[Helena]]. I respekt for den lange tradisjonen og tilknytningen til dioskurere, ville [[sparta]]nerne ikke herje denne hellige lunden, '' akademia'', da de angrep [[Attika]] og Athen,<ref>Plutarch, ''Life of Theseus'' xxxii</ref> en fromhet som ikke ble delt av den romerske generalen [[Lucius Cornelius Sulla|Sulla]] som hogde ned de hellige oliventrærne i år 86 f.Kr. for å skaffe tømmer til sine beleiringsmaskiner.

[[Fil:AtheneOudheid.JPG|thumb|right|300px|Kart over oldtidens Athen. akademiet er nord for Athen.]]
Blant de religiøse observasjoner som skjedde ved akademia var de fakler ved natterstid fra altrene innenfor byen ved [[Prometheus]]' alter i Akademeia. Gravseremonier skjedde også ved stedet foruten også [[Dionysiske mysterier|dionysiske prosesjoner]] fra Athen til Hekademeia og deretter tilbake til ''polis''.<ref>Paus. i 29.2, 30.2; Plut. Vit. Sol. i 7</ref> Vegen til Akademeia var fylt med gravsteiner for athenere.

Stedet for akademia var lokalisert i nærheten av [[Kolonos]], 1 km nordvest for Athen. Gangvegen fra Athen til akademia var rundt seks ''stadia'' (en og en halv km) fra Dipylongatene ([[Kerameikos]]). Stedet var gjenkjennbart på [[1900-tallet]] i moderne [[Akadimia Platonos]], og betydelige undersøkelser og utgravninger har blitt gjort på stedet, og er åpent og gratis for besøkende.<ref>[http://www.greeceathensaegeaninfo.com/h-athens/ancient/plato-academy.htm Plato's Academy Harry's Athens Greece Guide]</ref>

== Platons akademi ==
Hva som senere ble kjent som Platons skole hadde antagelig sin opprinnelse rundt den tid da Platon skaffet seg eiendommen i alder av tretti år med uformelle sammenkomster som omfattet matematikeren [[Theaitetos]], [[Arkhytas]] fra [[Taranto|Tarentum]] i sørlige [[Italia]], [[Leodamas fra Thasos]], og [[Neoklides]].<ref>Nails, Debra (2006): «The Life of Plato of Athens» i: H. Benson (red.): ''A Companion to Plato'', Blackwell Publishing. ss. 5-6</ref> I henhold til forskeren Debra Nails ble [[Speusippos]] medlem av gruppen en gang rundt 390 f.Kr.. Hun hevdet at «det var ikke før [[Eudoksos fra Knidos]] kom på midten 380-tallet f.Kr. at han anerkjente det som en formell skole.» Det er ingen historiske nedtegnelser for den nøyaktige tiden da skolen ble offisielt grunnlagt, men dagens forskere er generelt enig om at det skjedde en gang på midten av 380-tallet f.Kr., antagelig en tid etter 387 f.Kr. da Platon er antatt å ha kommet tilbake fra sitt første besøk til [[Italia]] og [[Sicilia]].<ref>Guthrie, W. K. C. (1975): ''A History of Greek Philosophy, bind IV, Cambridge University Press, ss. 19-20; , Dancy, R. (1997): «Academy» i: Zeyl, D. (red.): ''Encyclopedia of Classical Philosophy'', Greenwood Press. s. 1I. Mueller har angitt en langt bredere tidsramme: «... en del tid mellom tidlig på 380-tallet og midten av 360-tallet...», kanskje en refleksjon av vår mangel på bevis om den spesifikke dato: Mueller (1992): «Mathematical Method & Philosophical Truth» i: Kraut, R. (red.): ''The Cambridge Companion to Plato'', Cambridge University Press. s. 170</ref> Opprinnelig var stedet hvor forsamlingen møttes på Platons eiendom så ofte som det var ved det nærliggende gymnasiet på akademia, dette forble slik ut fjerde århundre.<ref>Sedley, D. «Academy» i: ''[[Oxford Classical Dictionary]]'', 3. utg.; s. 4; Barnes, J.: «Life and Work» i: ''The Cambridge Companion to Aristotle'', Cambridge University Press 1995; Barnes, J. (1998): «Academy» i: Craig, E. (red.): ''Routledge Encyclopedia of Philosophy'', Routledge</ref>

[[Fil:Plato's Academy mosaic from Pompeii.jpg|thumb|left|[[Platon]]s akademi, [[mosaikk]] fra [[Pompeii]].]]
Selv om tiltrede til akademiet var eksklusivt, og ikke generelt åpent for publikum og folk flest,<ref>Barnes, J. (2000): ''Aristotle: A Very Short Introduction'', Oxford University Press. ss,. 31</ref> ble det ikke krevd, i alle fall ikke så lenge Platon selv levde, betaling for deltagelse.<ref>Mueller: «Mathematical Method & Philosophical Truth», s. 170; Nails, D. (2002): ''The People of Plato'', Hackett. s. 170</ref> Det var derfor ikke sannsynlig at det var en «skole» i betydningen et klart skille mellom lærer og elever, eller selv et formelt pensum.<ref>Mueller: «Mathematical Method & Philosophical Truth», ss. 170-171; Nails: ''The People of Plato''. s. 248</ref> Det ''var'' derimot et skille mellom eldre og yngre medlemmer.<ref>Barnes, «Academy».</ref>

I det minste i Platons tid hadde skolen ingen særskilt lære å undervise i, og isteden fremmet Platon (og antagelig andre som var knyttet til ham) en del problemer som ble studert og løst sammen med andre.<ref>Dancy, «Academy». s. 2</ref> Det er bevis på at det ble gitt forelesninger, mest kjent er Platons forelesning "Om det gode"; men antagelig var bruken av [[dialektikk]] mest vanlig.<ref>Dancy, «Academy», s. 2; Guthrie, ''A History of Greek Philosophy'', bind. 4, s. 21; Barnes, ''Aristotle: A Very Short Introduction''. ss. 34-36</ref> Noen av oldtidens forfattere påstår at det var en innskrift over inngangen til akademiet: ''«ΑΓΕΩΜΕΤΡΗΤΟΣ ΜΗΔΕΙΣ ΕΙΣΙΤΩ» («La bare de som har kunnskap om geometri komme inn»)'', men det stemmer antakeligvis ikke.<ref>jf. Henri Dominique Saffrey, ΑΓΕΩΜΕΤΡΗΤΟΣ ΜΗΔΕΙΣ ΕΙΣΙΤΩ. Une inscription légendaire. I: ''Revue des Études grecques,'' bind 81, 1968, s. 67–87.</ref>

Mange har tenkt seg at akademiets fagkrets ville ha minnet mye på Platon fremmet i ''Republikken'',<ref>Guthrie, ''A History of Greek Philosophy'', bind 4, s. 22</ref> mens andre har argumentert at et slikt bilde overser de opplagt eiendommelige opplegget som fremmes i idealsfunnet.<ref>Mueller, «Mathematical Method & Philosophical Truth», ss. 170-171</ref> De fagkretsene ble studert var ganske sikker [[matematikk]] foruten filosofiske emner med platonske dialoger, men finnes få bevis.<ref>Barnes, ''Aristotle: A Very Short Introduction'', s. 32.</ref> Det er en del bevis på hva som i dag ville ha blitt betraktet som utelukkende vitenskapelig forskning: Simplicius rapporterte at Platon instruerte de andre medlemmene til å oppdage den enkleste forklaringen til det observerbare, usedvanlige bevegelser til himmelske legemer: «ved å anta at ensartete og ordnete bevegelser er mulig å berge framtoninger relatert til planetariske bevegelser».<ref>Simplicius, ''Commentary on Aristotle's "On the Heavens"'' 488.7-24, sitert hos Mueller, «Mathematical Method & Philosophical Truth», s. 174</ref> I henhold til Simplicius var det Platons kollega [[Eudoksos fra Knidos]] den første som arbeidet med dette problemet.

Det er ofte hevdet at Platons akademi var en skole for kommende politikere i antikkens verden, og for å ha hatt mange berømte som tidligere hadde vært en del av skolen.<ref>Guthrie, A History of Greek Philosophy, bind 4, s. 23; Field, G.: «Academy» i: ''Oxford Classical Dictionary'', 2. utg.</ref> Nyere gjennomgang av kildene har fått Malcolm Schofield til å argumentere for at det er vanskelig å vite i hvilken grad akademiet var interessert i praktisk (ikke-teoretisk) politikk ettersom det meste av våre bevis «reflekterer antikk polemikk for eller mot Platon».<ref>«Plato & Practical Politics» i: Schofield & C. Rowe (red.) (2000): ''Greek & Roman Political Thought'', Cambridge University Press, s. 293.</ref>

== Akademiets senere historie ==
[[Fil:Athens Plato Academy Archaeological Site 2.jpg|thumb|Det [[arkeologi]]ske stedet for Platons akademi.]]
[[Diogenes Laertios]] har delt akademiets historie i tre deler: den gamle, den midterste og den nye. Som overhode av den gamle har han plassert Platon, som overhode av den midterste, [[Arkesilaos]], og av den nye [[Lakydes fra Kyrene]]. [[Sextus Empiricus]] gjorde fem fordelinger av Platons etterfølgere. Han gjorde Platon til grunnlegger av det første akademiet; Arkesilaos av den andre; Karneades fra Kyrene av den tredje; Filon fra Larisa og Charmadas av den fjerde; og Antiochos fra Askalon av den femte. [[Cicero]] skrev om kun to akademier, det gamle og det nye, og oppga det sistnevnte som begynnende med Arkesilaos.<ref>Anthon, Charles (1855): ''A Classical Dictionary'', ss. 6</ref>

=== Det gamle akademi ===
Platons første etterfølger som «den lærde» av akademiet var [[Speusippos]] (347-339 f.Kr.), Xenokrates (339-314 f.Kr.), Polemon (314-269 f.Kr.), og Krates (ca. 269-266 f.Kr.). Andre kjente medlemmer av akademiet var blant annet [[Aristoteles]], Herakleides Pontikos, [[Eudoksos fra Knidos|Eudoksos]], Filippos av Opus, og Krantor av Soloi.

=== Det midlere akademi ===
Rundt 266 f.Kr. ble [[Arkesilaos]] lærd, Under Arkesilaos (ca. 266-241 f.Kr.), la akademiet stor vekt på akademisk skeptisisme. Arkesilaos ble fulgt av Lakydes av Kyrene (241-215 f.Kr.), Euander og Telekles (sammen) (205-ca. 165 f.Kr.), og Hegesinos (ca. 160 f.Kr.).

=== Det nye akademi ===
Det nye eller tredje akademiet begynte med [[Karneades fra Kyrene|Karneades]], i 155 f.Kr., den fjerde lærde i etterfølgelse fra Antiochos. Skolen var fortsatt hovedsakelig preget av [[skeptisisme]], som benektet muligheten av å ha kunnskap om den absolutte sannhet. Karneades ble fulgt av Kleitomachos (129 – ca. 110 f.Kr.) og Filon av Larissa («akademiets siste ubestridte overhode», ca. 110–84 f.Kr.).<ref>''Oxford Classical Dictionary'', 3. utg. (1996), s.v. «Philon of Larissa».</ref><ref>Se tabell i [http://books.google.com/books?vid=ISBN0521250285 The Cambridge History of Hellenistic Philosophy] (Cambridge University Press, 1999), s. 53–54.</ref> Etter [[Jonathan Barnes]] skal det synes «som om Platon var den siste platoniker som geografisk var knyttet til akademiet».<ref>"Academy", Craig, E. (red.) (1998): ''Routledge Encyclopedia of Philosophy'', Routledge.</ref> En gang rundt 90 f.Kr. begynte Filons student Antiochos av Askalon å undervise i sin egen rivaliserende utgave av platonisme, som avviste skeptisisme og isteden fremmet [[Stoikerne|stoisisme]], noe som innledet en nye fase betegnet som mellomplatonisme.

== Akademiets ødeleggelse ==
Da [[første mitridatiske krig]] begynte i 88 f.Kr. forlot [[Filon fra Larissa]] Athen og søkte tilflukt i [[Roma]] hvor han synes å ha blitt til han døde.<ref>Reale, Giovanni; Catan, John R. (1990): ''A History of Ancient Philosophy: The schools of the Imperial Age'', SUNY Press, ss 207.</ref> I 86 f.Kr. beleiret den romerske generalen [[Lucius Cornelius Sulla]] Athen og erobret byen med store ødeleggelser. Det var i løpet av beleiringen han la akademiet øde ved at «han la hendene på de hellige lunder og herjet akademiet som hadde mest skog av byens forsteder, foruten også [[Lykeion]]».<ref>Plutarch, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Sulla*.html ''Sulla'' 12]; cf. Appian, ''Roman History'' [http://www.livius.org/ap-ark/appian/appian_mithridatic_06.html xii, 5.30]</ref>

Ødeleggelsen av akademiet synes å ha vært for omfattende for at det kunne bygges opp og åpne det på nytt.<ref>Reale, Giovanni; Catan, John R. (1990): ''A History of Ancient Philosophy: The schools of the Imperial Age''. SUNY Press, ss. 208</ref> Da Antiochos kom tilbake til Athen fra [[Alexandria]] en gang rundt 84 f.Kr. gjenopptok han sin undervisning, men ikke ved akademiet. [[Cicero]], som studerte under ham i 79/78 f.Kr., refererte til Antiochos ved at han underviste i gymnasium kalt for ''Ptolemaios''. Cicero beskrev et besøk på stedet for akademiet en ettermiddag og sier at det «stille og forlatt på den tiden av dagen».<ref>Cicero, ''De Finibus'', bok 5</ref>

== Det nyplatonske akademiet ==
[[Fil:Meister von San Vitale in Ravenna 004.jpg|thumb|right|Keiser [[Justinian I den store]].
I 529 e.Kr. ble akademiet satt under statskontroll på ordre av keiseren, noe som effektivt kvalte skolen hellenistisk filosofi.]]
Filosofer fortsatte å undervise i platonisme i Athen i løpet av den romerske tiden, men det var ikke før tidlig på [[400-tallet]] e.Kr., ca. [[410]], at akademiet ble gjenopplivet og etablert av en del ledende [[Nyplatonisme|nyplatonikere]].<ref>Cameron, Alan (1969): «The last days of the Academy at Athens» i: ''Proceedings of the Cambridge Philological Society'' vol 195 (n.s. 15), ss. 7-29.</ref> Den nyplatonske undervisningens opprinnelse i Athen er usikker, men da [[Proklos]] kom til Athen tidlig på 430-tallet, fant han [[Plutark fra Athen]] og hans kollega [[Syrianos]] som lærere ved et akademi der. Nyplatonikerne i Athen kalte seg for «etterfølgere» (''diadochoi'') av Platon, men det kan ikke ha vært en direkte institusjonell fortsettelse av det opprinnelige akademiet.<ref name="bechtle"> Bechtle, Gerald; Mawr, Bryn 1999): [http://ccat.sas.upenn.edu/bmcr/2000/2000-04-19.html Classical Review of Rainer Thiel, ''Simplikios und das Ende der neuplatonischen Schule in Athen'']. Stuttgart, (på engelsk).</ref> Skolen synes å ha vært opprettet av private midler i et stort hus som Proklos til sist arvet fra Plutark og Syrianos.<ref>''The Cambridge Ancient History'', (1970), Volume XIV, ss 837. Cambridge University Press.</ref> Overhodene av det nyplatonske akademiet var Plutark, Syrianos, [[Proklos]], Marinos fra Neapolis, Isidore fra Alexandria og til sist [[Damaskios]]. Det nyplatonske akademiet nådde sitt høydepunkt under Proklos (død 485).

De siste «greske» filosofer av det gjenopplivede akademi på [[500-tallet]] kom fra ulike deler av [[Hellenistisk sivilisasjon|den hellenistiske kulturverden]], og det antyder en bred [[synkretisme]] av felleskulturen (se ''[[Koiné]]''): Fem av syv filosofer fra akademiet er nevnt av [[Agathias Scholastikos]] var av syrisk opprinnelse: Hermias og Diogenes (begge fra Fønikia), Isidoros av Gaza, [[Damaskios]], [[Jamblikos]] og kanskje også [[Simplikios fra Kilikia]].<ref name="bechtle" />

En dato som ofte er sitert som den symbolske slutten på antikken, er da den [[Østromerriket|bysantinske]] [[Liste over østromerske keisere|keiseren]] [[Justinian I den store]] stengte skolen i 529 e.Kr.<ref>Erhart, Victoria (1998): [http://www.bu.edu/wcp/Papers/Medi/MediErha.htm ''The Context and Contents of Priscianus of Lydia's Solutionum ad Chosroem''], Catholic University of America</ref> Den siste lærde ved akademiet var Damaskios (død 540). I henhold til et vitne, historikeren [[Agathias Scholastikos]], ble de gjenværende medlemmene tatt under beskyttelse av [[Sasanide-dynastiet|sassanide-kongen]] [[Khosrau I av Persia|Khosrau I]] i hans hovedstad i [[Ktesifon]], og de fraktet med seg de verdifulle skriftrullene med litteratur og filosofi, og i en mindre grad av vitenskap. Etter at det ble inngått en fredsavtale mellom det persiske og bysantinske riket i 532 ble deres personlige sikkerhet garantert: et tidlig dokument i historien til [[religionsfrihet]]en.

Det har blitt spekulert om akademiet ikke forsvant helt og holdent.<ref name="bechtle" /><ref name="sorabji11"> Sorabji, Richard (2005): ''The Philosophy of the Commentators, 200-600 AD: Psychology (with Ethics and Religion)''Cornell University Press, ss. 11.</ref> Etter at Simplicios (og kanskje noen andre) gikk i landflyktighet, kan han ha reist til Harran i nærheten av [[Edessa (Mesopotamia)|Edessa]]. Der kan studentene fra et akademi-i-landflyktighet ha overlevd fram til 800-tallet, lenge nok til at araberne kunne ha overtatt tradisjonen med nyplatonske kommentarer i Bagdad.<ref name="sorabji11" />

Et av de tidligste akademier som ble etablert i øst, var [[Gundishapurakademiet|Gundishapur-akademiet]] i [[Sassanide-dynastiet|Sassaniderikets]] hovedstad.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Cherniss, H. (1945): ''The Riddle of the Early Academy'', CUP
* Wycherley, R. E. ''Peripatos: The Athenian Philosophical Scene''. Greece & Rome, parts I (1961) og II (1962).
* Glucker, J. (1978): ''Antiochus and the Late Academy'' Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht
* Dancy, R. M. (1991): ''Two Studies in the Early Academy'' SUNY
* Dillon, J. (2003): ''The Heirs of Plato. A Study of the Old Academy (347 – 274 BC)'' OUP

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Academy,_Greek Academy, Greek] hos 1911 Encyclopædia Britannica
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Athen]]
[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Antikkens filosofi]]
[[Kategori:Platon| akademi]]

Platons akademi - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Havets kongefisk: Tilbakestilte endring av 85.19.187.30 (bidrag) til siste versjon av Havets kongefisk