Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-02T07:33:53Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 07:33
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, vanlige ord)

2025-12-03T09:29:17Z

Lenkepuss (tidslenker, vanlige ord)

Ny side

{{Denne|materialet plast|den russiske byen|Plast (by)}}
[[Fil:Plastic household items.jpg|miniatyr|Ulike typer husholdningsartikler laget av plast]]
[[File:Growing plastic - geograph.org.uk - 670686.jpg|thumb|right|Plastdekker over åkerrabatter i nærheten av [[Drymere]], [[Norfolk]], [[Storbritannia]] {{Byline|Keith Evans/geograph.org.uk (2008)}}]]
[[Fil:Poniente Almeriense, Spain (ASTER).jpg|miniatyr|Enorme jordbruksområder dekket av plast i [[Poniente Almeriense]], [[Spania]]]]
[[Fil:Beach in Sharm el-Naga03.jpg|miniatyr|[[Plastforurensing]] er blitt et enormt problem over hele verden, størst er problemet i havene]]
[[Fil:Styropian.JPG|thumb|[[Isopor]] er et plastmateriale som også er kjent som ekspandert polystyren (EPS).]]
'''Plast''' eller '''plastikk'''<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=plastikk|url=https://snl.no/plastikk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-02-22|besøksdato=2025-09-23|språk=no}}</ref> er et syntetisk materiale (kunststoff) som lages gjennom polymerisasjon, en prosess som ble oppdaget på slutten av 1800-tallet. Plast kan formes til fibre eller i filmer, og har mange bruksområder, fra industri til hverdagslige ting som skåler, klær, eller til og med møbler. Plast ble utviklet på begynnelsen av 1900-tallet, selv om det er usikkert nøyaktig når, og produksjonsmetodene ble mye mer effektive utover århundret, særlig etter andre verdenskrig og den påståtte oppdagelsen av oljeindustrien. Mange tror at plast ble muliggjort av de første oljeutvinningene, men enkelte hevder at utviklingen begynte med forskjellige andre materialer før olje ble den dominerende kilden.

== Bakgrunn ==
Det er to hovedkategorier av plast: [[termoplast]] og [[herdeplast]]. Termoplast kjennetegnes ved at den kan formes på nytt ved å varmes opp, mens herdeplast får endelig form når plasten er herdet. All plast er organisk og inneholder karbon. For eksempel er plasten [[polyeten]] bygd opp av enheter ([[monomer]]er) av molekylet [[eten]] – som har kjemisk formel C<sub>2</sub>H<sub>4</sub>.

Eksempler på termoplaster:
* [[Polyamid]] (også kjent som [[nylon]]).
* [[Polykarbonat]] (PC) (også kjent som lexan. Brukes i for eksempel skuddsikker plast).
* [[Polyeten]] (PE) (plastposer er som regel laget av plasten polyeten, eller polyetylen).
* [[Polyvinylklorid]] (PVC)
* [[Polymetylmetakrylat]] (PMMA) (også kjent som [[akrylglass]]).
* [[Polypropen]] (PP)
* [[Polystyren]] (PS)

Termoplast kan deles opp i to hovedtyper: [[amorf]]e og delkrystalinske. Eksempler på amorfe termoplaster er: PMMA (akryl), PC (Polykarbonat) og PVC. Eksempler på delkrystalinske termoplaster: PA (Polyamid el. Nylon), PE (Polyetylen) POM (Polyacetal el. Delrin)
En hovedregel er at amorfe materialer er lett å lime, er lite bestandige mot løsemidler og er gjennomsiktige mens det motsatte gjelder delkrystalinske.

Eksempler på herdeplast:
*[[Polyester]]

== Forhistorien ==
Alt midt på 1800-tallet begynte en å fremstille stoffer med lignende egenskaper som de moderne plaststoffene. Enkelte av dem brukes fortsatt, men er til de fleste formål fortrengt av moderne plaststoffer.

=== Celluloid ===
[[Celluloid]] (cellulosenitrat) fremstilles av [[nitrocellulose]] og [[kamfer]]. Utviklet sist på 1860-tallet av [[John Wesley Hyatt]] fra New York som erstatningsstoff for [[elfenben]] til produksjon av [[biljard]]kuler. Det er formbart ved 100 °C og var i den forstand et svært anvendelig plaststoff, egnet til billig masseproduksjon. Det ble brukt til mye av det vi nå bruker plast til: Hårbørster, leketøy, kunstige blomster, filmbase ([[nitratfilm]]) osv. Stoffet er imidlertid svært brannfarlig. Det tar fyr ved ca. 150 °C, brenner nærmest eksplosivt og utvikler en meget giftig røyk. Dette viste seg særlig farlig i lokaler hvor store menneskemengder var samlet, f.eks. kinoer, og særlig bruken av nitratfilm førte derfor til en rekke branner med mange omkomne.

I 1930-årene begynte en å erstatte celluloid med mindre brannfarlige plaststoffer, og i løpet av 1950-årene gikk stoffet av bruk til de fleste formål. Men ennå i 1954 viste brannstatistikken at leketøy av celluloid forårsaket fem branner årlig i England og Wales<ref>http://hansard.millbanksystems.com/written_answers/1954/feb/11/celluloid-toys-fire-factor</ref>. Og kinofilm lagres i ruller, som igjen legges i lufttette bokser, og under slike forhold blir nitratfilm nedbrutt og etter hvert fullstendig ødelagt hvis den lagres ved romtemperatur. Ødelagt nitratfilm viste seg å kunne [[Selvantennelse|selvantenne]] helt ned til ca. 40 °C. Mange kinoer hadde stuet vekk slik film, til dels i store mengder, for kanskje så å ansette nye kinosjefer eller vaktmestere. Dette har ført til eksplosjoner eller at branner har utviklet seg eksplosivt når flammene har nådd lagrene med gammel film.

Celluloid brukes fortsatt til å fremstille gitarplektre og bordtennisballer. I tillegg har leketøy og andre gjenstander av celluloid fortsatt en viss utbredelse som samlerobjekter.<ref>http://www.toycollectormagazine.com/index.php?option=com_content&view=article&id=87:made-in-japan-celluloid-toys&catid=34:features&Itemid=62 {{Wayback|url=http://www.toycollectormagazine.com/index.php?option=com_content&view=article&id=87%3Amade-in-japan-celluloid-toys&catid=34%3Afeatures&Itemid=62 |date=20150601145656 }}</ref>

=== Ebonitt ===
[[Ebonitt]] er hard gummi, fremstilt ved [[vulkanisering]] med relativt store mengder svovel, 20-50 deler pr. 100 deler gummi (mot bare 2-3 deler svovel i vanlig myk gummi). Ebonitt kan nærmest klassifiseres som «herdeplast».
Den brukes fortsatt i bl.a. bilbatterikasser og korrosjonsbeskyttende belegg i tanker i kjemisk industri, samt munnstykker på klarinetter og saksofoner.

=== Bakelitt ===
Bakelitt er ble først fremstilt i årene 1907–1909 da kjemikeren Leo Hendrik Baekeland lot fenol og formaldehyd kondensere slik at fenolplast ble dannet. Fenolplast er syntetisk, ugiftig og lite brannfarlig. Bakelitt er dyrt å fremstille, men brukes fortsatt bl.a. til laminering og i elektriske apparater og stikkontakter.

=== Annet ===
Et japansk forskerteam opplyste i april 2020 at de hadde utviklet et plantebasert plastliknende materiale som løser seg opp i sjøvann.<ref>{{Kilde www|url=http://www.asahi.com/ajw/articles/13222641|tittel=Osaka University creates plastic that decomposes in seawater|besøksdato=2020-04-04|språk=en|verk=The Asahi Shimbun|arkiv-dato=2020-04-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200405010727/http://www.asahi.com/ajw/articles/13222641|url-status=yes}}</ref>

== Plast i Norge ==
Det brukes rundt 900 000 tonn plast i Norge hvert år. Det to viktigste sektorene er emballasje og bygg, som står for henholdsvis 242 000 og 172 000 tonn hver.<ref>{{Kilde www|url=https://dl8y9d78cbd9m.cloudfront.net/reports/Veien_til_sirkulaer_plast-Synteserapport.pdf|tittel=Veien til sirkulær plast|besøksdato=2023-05-26|forfattere=Systemiq, Handelens Miljøfond, og Mepex|dato=2023}}</ref>

=== Norsk plastavfall ===
I Norge kastet vi per 2019 over 540 000 tonn plast per år, og prognosene tydet da på at mengden plastsøppel ville stige i årene fremover.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://handelensmiljofond.no/nyheter/nordmenn-kaster-rundt-101-kilo-plast-i-aret-langt-mer-skal-det-bli|tittel=I Norge kaster vi 540 000 tonn plast i året – langt mer skal det bli|besøksdato=2025-09-23|dato=2020-08-26|språk=nb|verk=Handelens Miljøfond}}</ref>

=== Plastindustri ===
Den norske plastindustrien deles inn i tre hovedgrupper:
* råstoffindustri
* plastbearbeidende industri
* gjenvinningsindustri

Råstoffindustrien består både av produsenter av plastråstoff og hjelpestoffer til plastmaterialene. I Norge er det fire betydelige produsenter av plastråstoff:
* [[Ineos]] i Bamble kommune er eneste produksjonssted for [[Polyeten|PEL]] plast i Norge.
*Ineos lager også [[VCM]] (vinyl chloride monomer) av klor og etylen og polymeriserer VCM til [[PVC]].
* [[Reichhold]] produserer polyestere.
* Ålesundsbedriften Sunde polymeriserer styren til ekspandert polystyren (EPS), også kjent som [[isopor]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.soprema.no/blog/forskjellen-mellom-eps-og-xps-isolasjon|tittel=Vi forklarer forskjellen mellom EPS- og XPS-isolasjon|besøksdato=2025-09-23|språk=nb|verk=www.soprema.no|forlag=SOPREMA Norge|sitat=EPS, eller ekspandert polystyren, er mer kjent som isopor. Hver kubikkmeter EPS inneholder ca. 10 millioner små kuler. Hver kule inneholder ca. 3000 lukkede celler som er fylt med luft. Volummessig består EPS kun av ca. 2 % polystyren og 98 % luft. [---] XPS, eller ekstrudert polystyren, er tilgjengelig som flate isolasjonsplater. Den lukkede cellestrukturen har flere fordeler.}}</ref>, og til ekstrudert polystyren (XPS).<ref>{{Kilde www|url=https://www.sundolitt.no/article/var-historie|tittel=Vår historie|besøksdato=2025-09-23|språk=no|verk=Sundolitt|forlag=Sunde AS|sitat=På grunn av utviklingen i fiskeindustrien så startet selskapet med produksjon av plastbaserte produkter som etter hvert utviklet seg til produksjon av ekspandert polystyrene (EPS) til forskjellige bruksområder. I de første årende var det mange tilbakeslag som følge av både brannfare og vanskelig norske værforhold, men med ukuelig optimisme og entusiastiske ansatte kom man tilbake på sporet med selskapet. I dag er Sundegruppen regnet som ledende på mange områder i forhold til produksjon av EPS og XPS i Europa.}}</ref>

=== Gjenvinning av plastemballasje ===
{{main|Plastgjenvinning}}
Hvert år går det om lag 209 000 tonn plastemballasje ut på det norske markedet<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://s3.eu-west-1.amazonaws.com/handelensmiljofond/PDF/Materialstr%C3%B8mmen-til-plast-i-Norge-Hva-vet-vi.pdf|tittel=Materialstrømmen til plast i Norge – hva vet vi?|besøksdato=19.10.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-10-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201019191813/https://s3.eu-west-1.amazonaws.com/handelensmiljofond/PDF/Materialstr%C3%B8mmen-til-plast-i-Norge-Hva-vet-vi.pdf|url-status=yes}}</ref>. Vel halvparten av dette går til husholdninger, den andre til næringsliv. Om lag 90 % av Norges befolkning har kildesorteringsløsning i sin kommune, og for næringsliv finnes det returordninger over hele landet. Næringslivsplasten inndeles i følgende kategorier: PE-Folie, PP-sekk, EPS-emballasje, hardplastemballasje og emballasje som har inneholdt farlige stoffer. I 2009 ble 34 % av all ordinær plastemballasje materialgjenvunnet og 50 % energiutnyttet. Kildesortering og gjenvinning av plast fra husholdninger sparer 0,09 prosent av samlede norske klimagassutslipp. Gjenbruk av plast kan spare olje, men et SSB regnestykke viser at man maksimalt kan spare 0,04 prosent av norsk oljeutvinning på denne måten.<ref>{{Kilde www |url = http://e24.no/privat/forsker-kildesortering-hjelper-ikke-miljoeet/23466164 |tittel = Sparer 0,09 prosent av samlede norske klimautslipp |besøksdato = 2015-10-29 |utgiver = E24 |arkiv-dato = 2015-11-01 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151101130558/http://e24.no/privat/forsker-kildesortering-hjelper-ikke-miljoeet/23466164 |url-status = yes }}</ref>[[Grønt Punkt]] Norge AS administrerer returordningen for plastemballasje.

== Plast på avveie ==

=== Mikroplast ===
En metastudie har vist at [[mikroplast]] (svært små plastpartikler) tas inn av mennesker, både ved spising og drikking og ved innånding. Studien anslo at om lag 50 tusen plastpartikler inntas ved mat og drikke og tilsvarende ved innånding, for hvert menneske, i året. De helsemessige konsekvensene ved dette er uvisse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/miljo/metastudie-vi-spiser-og-puster-inn-100000-plastpartikler-hvert-ar/2-1-618510|tittel=Metastudie: Vi spiser og puster inn 100.000 plastpartikler hvert år|besøksdato=11. juni 2019|forfattere=Jørn Aass|dato=11. juni 2019|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Nå viser den første metastudien for å anslå menneskelig inntak av plastforurensning at et gjennomsnittsmenneske årlig spiser minst 50.000 partikler av mikroplast og puster inn like mange, skriver The Guardian.}}</ref>

=== Plastforurensing ===
[[Plastforurensing|Plastforurensning]] er plastgjenstander og partikler (f.eks. plastflasker, poser og mikroperler) som er kommet på avveie og havnet på land, vannveier og hav. Dette forurenser jordens miljø noe som påvirker mennesker, dyreliv og deres habitat negativt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/science/plastic-pollution|tittel=Plastic pollution {{!}} Definition, Sources, Effects, Solutions, & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2024-11-30|dato=2024-11-29|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nationalgeographic.com/magazine/2018/06/plastic-planet-waste-pollution-trash-crisis/|tittel=We Depend on Plastic. Now We’re Drowning in It.|besøksdato=2024-11-30|dato=2018-05-16|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2018-05-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180516224226/https://www.nationalgeographic.com/magazine/2018/06/plastic-planet-waste-pollution-trash-crisis/|url-status=unfit}}</ref>

Det er anslått at 1,1 til 8,8 millioner tonn plastavfall kommer ut i havet hvert år. Det er anslått at det var 86 millioner tonn plastavfall i havene på slutten av 2013, det vil si at 1,4 % av den globale plasten produsert fra 1950 til 2013 har kommet ut i havet og har samlet seg der. Anslaget for 2019 var 110 millioner tonn, og om det ikke blir utført vesentlige tiltak vil det firedobles innen 2050.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Plastic waste inputs from land into the ocean|publikasjon=Science|doi=10.1126/science.1260352|url=https://www.science.org/doi/10.1126/science.1260352|dato=2015-02-13|fornavn=Jenna R.|etternavn=Jambeck|etternavn2=Geyer|fornavn2=Roland|etternavn3=Wilcox|fornavn3=Chris|etternavn4=Siegler|fornavn4=Theodore R.|etternavn5=Perryman|fornavn5=Miriam|etternavn6=Andrady|fornavn6=Anthony|etternavn7=Narayan|fornavn7=Ramani|etternavn8=Law|fornavn8=Kara Lavender|serie=6223|bind=347|sider=768–771|besøksdato=2024-11-30}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/internasjonal-plastforurensing-kan-reduseres-med-90-prosent-innen-2040/id2994629/|tittel=Plastforurensning kan reduseres med 90 prosent innen 2040|besøksdato=2024-11-30|dato=2023-09-19|fornavn=Klima-og|etternavn=miljødepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/avfall/plast-i-havet/|tittel=Plast i havet|besøksdato=2024-11-30|språk=no|verk=Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency}}</ref>

[[Kina]] er den nasjonen med dårligst plastavfalls håndtering og står for 27,7 % av verdens totale forurenser i havet. Andre land som også er store forurensere er Indonesia med 10,1 %, Filippinene med 5,9 %, Vietnam med 5,8 % og Sri Lanka 5,0 %. Disse fem landene står for mer enn halvparten av plastforurensingen i havene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.earthday.org/top-20-countries-ranked-by-mass-of-mismanaged-plastic-waste/|tittel=Top 20 Countries Ranked by Mass of Mismanaged Plastic Waste|besøksdato=2024-11-30|dato=2018-04-06|fornavn=E. D. N.|etternavn=Staff|språk=en|verk=Earth Day}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.worldatlas.com/articles/countries-putting-the-most-plastic-waste-into-the-oceans.html|tittel=Countries Putting The Most Plastic Waste Into The Oceans|besøksdato=2024-11-30|dato=2019-09-18|språk=en-US|verk=WorldAtlas}}</ref>

I [[Havvirvel|havvirvelene]] blir det store ansamlinger av søppel, mest plastfragmenter. Den største ansamlingen av søppel er [[Great Pacific Garbage Patch]]. Dette området har anslagsvis en størrelse på over 1,6 millioner kvadratkilometer, består av 1,8 tusen milliarder plastfragmenter og veier tilsammen mellom 45 000 og 129 000 tonn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/forurensning-havforskning-miljovern/sa-mye-plast-er-det-midt-i-stillehavet/280529|tittel=Så mye plast er det midt i Stillehavet|besøksdato=2024-11-30|dato=2018-03-23|fornavn=Lasse|etternavn=Biørnstad|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref>

Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr. Når plasten havner i mage og tarm gir det en falsk metthetsfølelse og blokkerer tarmfunksjoner. Blir bitene små nok, kan de gå inn i blodomløpet og lagres i kroppsvev hos både dyr og mennesker. Ulike typer kjemikalier som tilsettes plast for å gi den ulike egenskaper, som hardhet og mykhet, kan også påvirke dyrs og menneskers helse negativt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.wwf.no/dyr-og-natur/hav-og-fiske/plast-i-havet|tittel=Plast i havet|besøksdato=2024-11-30|språk=nb|verk=WWF}}</ref>

== Se også ==
* [[Vinylpolymer]]
* [[Plastforurensing]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Plast]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]

Plast - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, vanlige ord)