Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-27T03:48:02Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 03:48
(Ingen forskjell)

nb>TorbjørnS: /* Norsk-fransk samarbeid */typos fixed: intressant → interessant using AWB

2021-06-18T17:03:15Z

Norsk-fransk samarbeid: typos fixed: intressant → interessant using AWB

Ny side

'''A/S Petronord''', også omtalt som '''Petronord-gruppen''', var et norsk-registrert aksjeselskap dannet i 1964 av [[Norsk Hydro]] og flere franske selskaper, for å delta i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel.
Selskapet fikk lisenser til leting og utvinning alt i første konsesjonsrunde og ble dermed et av de første selskaper med norske interesser til å delta på norsk sokkel.
Gruppen fikk etterhvert eierandeler i en rekke felt, blant annet [[Ekofiskfeltet]] og [[Friggfeltet]]. Selskapet ble formelt oppløst i 2008.

De franske selskapene var Bureau de reserches de petrol (BRP), Régie autonome des pétroles (RAP), Compagnie Française des pétroles (CFP), Cofranord, Coparex og Eurafrep.
BRP og RAP var begge forløpere til [[Elf Aquitaine]], mens CFP var en forløper til [[Total (oljeselskap)|Total]].

== Historie ==

=== Norsk-fransk samarbeid ===
Funnet av det store gassfeltet [[Groningen (gassfelt)|Groningen]] på nederlandsk sokkel i 1959 gjorde at flere av de store selskapene var interessert i å lete i Nordsjøen.
Flere selskap drev i 1962/1963 undersøkelser på norsk sokkel i Nordsjøen, blannet annet utførte franske BRP fly-kartlegging av jordmagnetisme.
Dette selskapet var heleid av den franske staten, mens CFP var halv-statlig.
Fra fransk side var CFP blitt gitt hovedansvaret for engelsk sektor, RAP for nederlands sektor, mens BRP skulle ha ansvaret for norsk, dansk og tysk
sektor.<ref name=NOM94A>[[#NOM94|Norsk Oljemuseums årbok 1994]] Birger Lindanger: Var Phillips likevel ikke først ute? s.5ff</ref>

For å kunne utføre videre undersøkelser var
det nødvendig å ha dialog med de norske myndigheten, og BRP hadde sitt første møte med Industridepartementet 27. mars 1963.
På dette tidspunktet var jurisdiksjon og rettigheter i Nordsjøen enda ikke fastlagt. Først 31. mai samme år la norske myndigheter fram en midlertidig lov
om sa at «retten til undersjøiske naturforekomster tilligger staten» og «Kongen kan gi tillatelser til å utforske eller utnytte forekomster».<ref name=HELLE2>[[#HELLE|E. Helle: ''Norges olje...'']] s.24ff</ref>

Hydro hadde et betydelig innslag av franske aksjonærer og var på mange måter en naturlig samarbeidspartner for de franske selskapene.
I juni 1963 ble
Norsk Hydro kontaktet av den norske advokaten Erik Poulsson, som på vegne av BRP ville sondere muligheten for et samarbeid i norsk del av Nordsjøen.
Poulsson var styremedlem i Hydro og også advokat for den franske ambassaden, så valg av talsmann var ikke tilfeldig.<ref name=HYDRO1/><ref name=NOM94A/>

Direksjonssekretær Erik Kittelsen i Hydro ble satt til å vurdere tilbudet. Han påpekte i et internt notat at tilbudet svært interessant, men også svært hassardiøst. Petroleumsvirksomhet ville medføre
svært høye kostnader.

Generaldirektør [[Rolf Østbye]] var enig i vurderingen, men uttrykte sterk tvil på om Hydro burde spre virksomheten mer enn det alt hadde gjort, også på bakgrunn av den store økonomiske risikoen.
Hydro hadde et nært samarbeid med [[Esso]] om raffineriet på [[Slagentangen]], og Østbye var usikker på om dette selskapet ville være negativ til at Hydro ble en konkurrent i Nordsjøen.
Langt mer positiv var Hydros forskningsdirektør [[Johan B. Holte]], som ivret for å at selskapet skulle gå inn i petroleumsvirksomhet.

I et møte 9. august 1963 diskuterte styremedlemmene i Hydro et mulig norsk-fransk samarbeid. Tre styremedlemmer, inkludert Rolf Østbye, var negative. Poulsson var inhabil, og kun styreformannen [[Kjell Meinich-Olsen]]
var positiv.

Tre dager senere, i et møte med en fransk delegasjon, var Johan B. Holte den som hadde fått oppdraget å melde tilbake at Hydro ikke var interessert. Østbye var på reise og kunne
ikke delta. Holte var lojal mot styrebeslutningen og informerte om den negative styreavgjørelsen, men han fortsatte likevel forhandlingene. Etter Holtes oppfatning var et samarbeid en mulighet som ikke kunne
slippes før en hadde vurdert forhandlingsresultatet. Tvilen i styret ble brukt som argument i forhandlingene, for å presse fram et så positivt resultat som mulig.

Kort tid etter møtet med den franske delegasjonen, var den juridiske rådgiveren i Hydro, advokat [[Torvild Aakvaag]], i et nytt møte med representanter fra Utenriksdepartementet. [[Jens Evensen]]
fra Utenriksdepartementet uttrykte da skepsis til om et samarbeid ville være gunstig for Hydro. Evensen var generelt positiv til at norske selskap ville gå inn i en framtidig petroleumsvirksomhet, men
framhevet at samarbeid med amerikanske selskaper ville være mer i samsvar med norske interesser.

På tross av alle disse negative signalene fortsatte Holte og Aakvaag forhandlingene med de franske interessene. Sonderinger med Esso gjorde det klart at dette selskapet ikke var negativ til at
Hydro gikk inn i petroleumsvirksomheten. Etter ni dagers forhandlinger var et avtaleutkast klart. Etter forhandlingsprotokollen 14. august 1963 skulle Hydro ha 20 % av det nye selskapet. BRP
skulle ha muligheter til å invitere inn andre franske selskap som medeiere, under forutsetning av at disse ble godkjent av Hydro.
De franske selskapene skulle også påta seg å bære alle utgiftene til letevirksomheten.<ref name=NOM94A/>

Avtaleutkastet var svært gunstig for Hydro. Hydro-styret snudde i sin oppfatning av avtalen og ga sin tilslutning.
Rolf Østby signerte forhandlingsprotokollen 20. september 1963. Avtalen er i ettertiden blitt karakterisert som «den viktigste i Norsk Hydros historie».<ref name=HYDRO1>[[#HYDRO|O. J. Sagafos: ''Hydro 1905-2005'']] s.154ff</ref>

=== A/S Petronord blir dannet ===

Den nye selskapet A/S Petronord ble dannet 16. januar 1964, med BRP, RAP og Hydro som eiere.<ref name=NOM94A/> Selskapet fikk kontoradresse hos Norsk Hydro i Oslo.
Ifølge avisnyhetene skulle selskapet «drive forberedende studier og eventuelt senere prøveboringer» i Nordsjøen, med håp om å finne naturgass.<ref name=AP640111>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Hydro satser på Nordsjøen. Med i jakten på olje og naturgass. |utgiver=Aftenposten 11. januar 1964 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-10 }}</ref>
En investeringplan på 500 millioner kroner var etablert som en del av selskapsdannelsen.

Styreleder for det nye selskapet ble Kjell Meinich-Olsen, og Johan B. Holte ble det andre norske styremedlemmet.<ref name=AP640205>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=K. Meinich-Olsen leder Petronord |utgiver=Aftenposten 5. februar 1964 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-19 }}</ref>

Avtalen vekte oppsikt, på grunn av de gode vilkårene for norske interesser. Andre utenlandske selskap var redd for at avtalen skulle skape presedens for framtidig arbeid i norsk sektor.

Petronord-avtalen gikk gjennom flere revisjoner.
Ved en tillegsavtale datert 2. januar 1965 gikk også CFP inn i selskapet, sammen med de tre mindre, private franske selskapene Cofranord (Francarep), Coparex og Eurafrep.<ref name=NOM94A/>

For å stå sterkere i første konsesjonsrunde, ble Petronord-avtalen reforhandlet i juni 1965.
BRP og Société nationale des pétroles d’Aquitaine (SNPA) skulle senere sammen danne Elf Aquitaine, og det var norske datterselskap av de franske bedriftene som nå var medeiere,
som vist i tabellen under.

{| class="wikitable"
|-
! Selskap
! Eier-nasjonalitet
! Andel
|-
| Norsk Hydro a.s.
| Norge
| 12,5 %
|-
| Petropar Norge A/S (BRP)
| Frankrike
| 13,125 %
|-
| Aquitaine Norge A/S (SNPA)
| Frankrike
| 13,125 %
|-
| Auxirap Norge A/S (RAP)
| Frankrike
| 26,25 %
|-
| Total Marine Norsk AS (CFP)
| Frankrike
| 26,25 %
|-
| Eurafrep Norge A/S
| Frankrike
| 3,5 %
|-
| Coparex Norge A/S
| Frankrike
| 2,625%
|-
| Cofranord A/S
| Frankrike
| 2,625 %
|}

I et tillegg i september 1967 ble det gjort klart at avtalen skulle ha 12 års varighet, med en revurdering av avtalen etter 10 år, det vil si september 1977.<ref name=NOM94A/>

Selskapene Petropar og Auxirap fusjonert i 1967 under navnet Elf Norge A/S. Også de tre mindre private selskapene gikk etterhvert inn i Elf.
Etter sammenslåingen til ett selskap Elf Aquitaine i Frankrike, ble også Aquitaine Norge fusjonert inn i Elf Aquitaine Norge i juni 1977.

=== Seismiske undersøkelser ===

I starten finansierte fungerte Petronord hovedsakelig som en kanal for kontakt med myndighetene. Selskapet ble også ansvarlig for videre
seismiske undersøkelser, utført av et fransk selskap. To store radiomaster ble satt opp på [[Ågotnes]] utenfor Bergen, for å kunne kommunisere med de to skipene som deltok
i undersøkelsene. Disse mastene ble demontert etter at undersøkelsene ble avsluttet i juli 1964.<ref name=AP640731>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Petronords oljeletning i Nordsjøen meldes foreløpig avsluttet |utgiver=Aftenposten 31. juli 1964 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-19 }}</ref>

Nye seismiske undersøkelser ble gjennomført av Petronord i 1966.<ref name=AP660708>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Seks tillatelser til undersøkelse etter olje er gitt |utgiver=Aftenposten 8. juli 1966 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-19 }}</ref>

=== Første konsersjonsrunde ===

Første konsesjonsrunde i norsk sektor ble utlyst 13. april 1965, med tilsammen 278 blokker. Petronord var én av elleve konsesjonssøkere og fikk i august 1965 tildelt de 12 blokkene
2/6, 7/2, 9/5, 10/8, 10/11, 11/9, 16/3, 16/5, 16/6, 17/4, 18/10 og 18/11.

Ved tildeligen annonserte Petronord at selskapet ville starte opplæring av norske fagfolk, delvis i Frankrike.<ref name=AP650819>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Norge er blitt det lovende olje-landet |utgiver=Aftenposten 19. august 1965 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-19 }}</ref>

=== Makeskifte med Phillipsgruppen ===

Også det amerikansk-dominerte Phillipsgrupper hadde fått lisenser i første konsesjonsrunde.
Etter tildelingen ble Petronord enige med Phillipsgruppen i 1966 om et bytte av 20 % andeler i hverandres lisenser, for å spre risikoen i virksomheten. Avtalen ble gjeldende fra 1. januar
1967.<ref name=HYDRO2>[[#HYDRO|O. J. Sagafos: ''Hydro 1905-2005'']] s.214ff</ref>
De to grupperingene ble også enige om å dele på bruken av plattformen [[Ocean Viking]] under prøveboringene.<ref name=AP670512>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=To store sammen om Nordsjø-olje |utgiver=Aftenposten 12. mai 1967 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-19 }}</ref>
Petronord startet sin første boreoperasjon i november 1967, i
blokk 16/6.<ref name=AP671115>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Olje-leterne søker mot syd og syd-øst |utgiver=Aftenposten 15. november 1967 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-19 }}</ref><ref name=NPDFAKTA>{{kilde www|url = https://factpages.npd.no/factpages/Default.aspx?culture=no |tittel = NPD Faktasider|besøksdato = 2020-03-19|språk=|utgiver=Oljedirektoratet|dato = }}</ref>

Byttehandelen viste seg å bli svært gunstig byttehandel for Petronord.
I desember 1969 fant Phillips Ekofiskfeltet i sitt lisensområde 2/4. Petronord på sin side fant ingenting i de lisensene de var blitt tildelt i første konsesjonsrunde.

Eierandelene i Ekofisk i 1978 er vist i tabellen under, der de seks siste selskapene utgjorde Petronord-gruppen.<ref name=SPE8120>{{kilde artikkel|forfattere = W.L. Heidbreder|tittel = The Development History of Greater Ekofisk|publikasjon = SPE 8120 presentert på European Offshore Petroleum Conference and Exhibition|år = 1978}}</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Selskap
! Nasjonalitet
! Andel
|-
| Phillips Petroleum Company Norway
| USA
| 36,960 %
|-
| American Petrofina Exploration Company Norway
| USA
| 30,000 %
|-
| Norske Agip A/S
| Italia
| 13,040 %
|-
| Elf Aquitaine Norge A/S
| Frankrike
| 8,094 %
|-
| Norsk Hydro a.s.
| Norge
| 6,700 %
|-
| Total Marine Norsk A/S
| Frankrike
| 4,047 %
|-
| Eurafrep Norge A/S
| Frankrike
| 0,456 %
|-
| Coparex Norge A/S
| Frankrike
| 0.399 %
|-
| Cofranord A/S
| Frankrike
| 0,304 %
|}

Petronord fikk også eierandeler i andre felt i Ekofiskområdet, som [[Eddafeltet|Edda]] og [[Eldfisk]].

=== Andre konsesjonsrunde ===

Andre konsesjonsrunde ble utlyst i mai 1968, før Ekofisk var funnet. Først i mai 1969 ble 9 blokker delt ut, i en første tildeling i denne konsesjonsrunden.
Petronord fikk fire blokker, 3/7, 15/3, 25/1 og 25/2.<ref name=AP690523>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Staten får 17,5 prosent mer utbytte av oljefunn |utgiver=Aftenposten 23. mai 1969 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-19 }}</ref>
Selskapet var forpliktet til å bore minst én brønn per blokk.

Elf fungerte som operatør for Petronord-gruppen i de to første konsesjonstildelingene.

=== Frigg-funnet ===

Boring i blokk 25/1 våren 1971 førte til funn av Friggfeltet. Eierandelen var da som vist i tabellen under.<ref name=NPDFAKTA/>

{| class="wikitable"
|-
! Selskap
! Nasjonalitet
! Andel
|-
| Elf Norge A/S
| Frankrike
| 38,4 %
|-
| Total Marine Norsk A/S
| Frankrike
| 28,8 %
|-
| Aquitaine Norge A/S
| Frankrike
| 19,2 %
|-
| Norsk Hydro Produksjon AS
| Norge
| 13,6 %
|}

=== Heimdal-blokken ===

Det amerikanske selskapet [[Marathon Oil]] fikk i andre konsesjonsrunde via det norske datterselskapet [[Pan Ocean]] lisens på blokk 25/4 i nordlige del av Nordsjøen, sammen med tre andre selskap.
Tildelingen skjedde i juni 1971.<ref name=NPDFAKTA/>.
Da letingen skulle starte var det imidlertid ingen ledige rigger, men Petronord hadde ledige riggressurser. Petronord gikk da i mars 1972 inn som medeier i lisensen, og Elf overtok som
operatør. Borestart skjedde i juli 1972 og brønnen fant olje og gass. Blokk 25/4 inneholder flere felt, som [[Heimdalfeltet|Heimdal]], [[Valefeltet|Vale]] og [[Viljefeltet|Vilje]].

=== Tredje konsesjonsrunde ===

Tildelinger i tredje konsesjonsrunde strakk seg over alle årene 1974-1977, og Petronord fikk flere tildelinger. I alle tildelte lisenser var nå [[Equinor|Statoil]] også deleier.
For første gang ble nå Norsk Hydro gjort til operatør for letevirksomhet.

* I november 1974 sammen med Statoil blokkene 29/9 og 30/7.<ref name=AP741116>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Hydro og Statoil operatører |utgiver=Aftenposten 16. november 1974 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-19 }}</ref>

* I januar 1977 sammen med Statoil og [[Deminex (Norge)]] blokkene 33/2 og 33/5.<ref name=SA770108>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel= Hydro starter boringen i år |utgiver=Stavanger Aftenblad 8. januar 1977 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-19 }}</ref>

* I februar 1977 sammen med Statoil blokkene 15/2 og 15/5.<ref name=AP770219>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=To nye blokker til Statoil-Petronord |utgiver=Aftenposten 19. februar 1977 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-19 }}</ref>

[[Gina Krog-feltet]] ble funnet i blokk 15/5 våren 1978.<ref name=NPDFAKTA/>

=== Avslutning ===

Fra slutten av 1970-tallet fungerte Petronord kun i etablerte lisenser. Det ble endelig oppløst i 2008.<ref name=AP081030>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Kunngjøringer Brønnøysundregistrene |utgiver=Aftenposten 30. oktober 2008 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-19 }}</ref>

== Litteratur ==

*{{Kilde bok
| ref = HYDRO
| forfatter= Ole Johan Sagafoss
| redaktør=
| utgivelsesår=2005
| tittel=Livskraft. På norsk. Hydro 1905-2005
| bind=
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Pax Forlag
| isbn=82-530-2865-2
| id=
| kommentar=
| url= }}

*{{Kilde bok
| ref = HELLE
| forfatter= Egil Helle
| redaktør=
| utgivelsesår=
| tittel=Norges olje - de første 20 årene
| bind=
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Tiden Norsk Forlag
| isbn=82-10-02619-4
| id=
| kommentar=
| url= }}

*{{Kilde bok
| ref = NOM94
| forfatter=Norsk Oljemuseum
| redaktør=
| utgivelsesår=
| tittel=Norsk Oljemuseums årsbok 1994
| bind=
| utgivelsessted=Stavanger
| forlag=
| isbn=
| id=
| kommentar=
| url=https://www.norskolje.museum.no/wp-content/uploads/2016/02/392_90bef462127f4571b26fd48b76899ff8.pdf
}}

== Referanser ==

<references/>

[[Kategori:Tidligere norske oljeselskaper]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1963]]
[[Kategori:Selskaper opphørt i 2008]]
[[Kategori:Norsk oljehistorie]]

Petronord - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TorbjørnS: /* Norsk-fransk samarbeid */typos fixed: intressant → interessant using AWB