https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Peter_WaagePeter Waage - Sideversjonshistorikk2026-06-13T15:55:28ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Peter_Waage&diff=229183&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-06-03T05:16:11Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 05:16</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-229182:rev-229183 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Peter_Waage&diff=229182&oldid=prevnb>Nit-hak2: /* Referanser */2025-08-11T21:18:02Z<p><span class="autocomment">Referanser</span></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks forsker}} <br />
[[Fil:Guldberg und Waage 01.jpg|thumb|Guldberg og Waage (til høyre)]]<br />
'''Peter Waage''' (født [[29. juni]] [[1833]] i [[Flekkefjord]], død [[13. januar]] [[1900]] i [[Kristiania]]) var en norsk [[professor]] i [[kjemi]], kjent for at han sammen med [[Cato Guldberg]] utviklet [[massevirkningsloven]] i 1864.<ref>{{snl|Peter_Waage|Peter Waage}}</ref> Utredningen av [[massevirkningsloven]] ble publisert i 1864. [[Norsk Kjemisk Selskaps medalje til minne om Guldberg og Waages massevirkningslov|Guldberg og Waage-medaljen]] er innstiftet til deres minne.<br />
<br />
Waage vokste opp på gården ''Vaage'' på øya [[Hidra]]. Han ble elev ved [[Bergen katedralskole]] i 1849, begynte etter [[examen artium]] 1854 å studere medisin, men skiftet fag til [[mineralogi]] og [[kjemi]]. Han ble universitetsstipendiat i 1859 og tilbrakte noe tid i Frankrike og Tyskland. Etter sin hjemkomst i 1861 ble han lektor. Waage var professor 1866 til sin død i 1900, etterfulgt av [[David Hercules Tornøe]] (midlertidig dosent) og [[Heinrich Jacob Goldschmidt]] fra 1901.<br />
<br />
I sitt andre ekteskap var Waage svoger med kollegaen [[Cato Guldberg]] og diakonipioneren [[Cathinka Guldberg]]. Waage oversatte [[Julie von Hausmann]]s salme ''[[Så ta da mine hender]]'' fra tysk til norsk.<br />
<br />
Postverket ga ut frimerkene NK. 551 (35 øre) og NK. 552 (55 øre) den 11. mars 1964 i anledning hundreårsjubileet. Frimerkene viser et dobbeltportrett av Guldberg og Waage.<br />
<br />
== Utgivelser ==<br />
* {{Kilde bok|tittel=Omrids af krystallografien. Med et tillæg, indeholdende de vigtigste Stoffers Krystalformer|forfatter=P. Waage og [[Henrik Mohn]]|utgivelsesår=1859|forlag=Johan Dahls forlag|kommentar=56 sider|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061610006}}<br />
* {{Kilde bok|tittel=Udvikling af de surstofholdige Syreradikalers Theori|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061710001|forfatter=Peter Waage|utgivelsesår=1859|forlag=Johan Dahls forlag|kommentar=91 sider, særtrykk av [[Nyt magazin for naturvidenskaperne]]. Vinner av [[H.K.H. Kronprinsens gullmedalje]]}}<br />
* {{Kilde bok|tittel=Et kursus i den kvalitative kemiske analyse|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061610003|forfatter=P. Waage|utgivelsesår=1866|forlag=[[Cappelen]]|kommentar=76 sider}}<br />
* {{Kilde bok|tittel=Études sur les affinites chimiques|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008063012004|forlag=Brøgger & Christie|utgivelsesår=1867|forfatter=[[Cato Guldberg|C. M. Guldberg]] og P. Waage|kommentar=74 sider. Fransk oversettelse av ''Studier i affiniteten'' fra 1864.}}<br />
* {{Kilde bok|tittel=Kemiens første grunde|forfatter=Henrye E. Roscoe og P. Waage|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061610008|kommentar=104 sider|forlag=[[Cammermeyers forlag]]|utgivelsesår=1878}}<br />
* {{Kilde bok|tittel=Nogle bemærkninger om krudt i anledning af en del skydeforsøg udført ved Nitedals krudtværk|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061710004|utgivelsesår=1887|forlag=Carl C. Wærners & Co.|forfatter=P. Waage|kommentar=16 sider}}<br />
* {{Kilde bok|tittel=Det daglige livs kemi|forfatter=Peter Waage|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061610009|kommentar=112 sider|utgivelsesår=1897|forlag=[[Aschehoug]]}}<br />
== Verv og utmerkelser ==<br />
* [[H.K.H. Kronprinsens gullmedalje]] 1859 for avhandlingen ''Udvikling av de surstofholdige Syreradikalers Theori''<br />
* [[Videnskabs-Selskabet i Christiania]] innvalgt 1863 <br />
* medlem av The Chemical Society of London og The Mineralogical Society of Great Britain.<br />
* ridder av [[St. Olavs Orden]] 1882, kommandør 1894<ref name="Amundsen"/><br />
* formann i [[Den Polytekniske Forening]] 1868-69<br />
* første formann i [[Norges KFUK-KFUM|Norges Kristelige Ungdomsforbund]] 1880<br />
* medstifter av Den Polytekniske Forenings Faggruppe for Chemikere i 1893, forløperen til [[Norsk Kjemisk Selskap]]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references><br />
<ref name="Amundsen">{{Kilde bok<br />
| forfatter = O. Delphin Amundsen <br />
| utgivelsesår = 1914 <br />
| tittel = Den kongelige norske St. Olavs Orden 1847-1947 <br />
| utgivelsessted = Oslo <br />
| forlag = Grøndahl & søns forlag <br />
| url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001?page=157 <br />
| side = 102}}<br />
</ref><br />
</references><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Wåge, Peter}}<br />
[[Kategori:Norske kjemikere]]<br />
[[Kategori:Norske geologer]]<br />
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]<br />
[[Kategori:Norske kjemiprofessorer]]<br />
[[Kategori:Personer fra Flekkefjord kommune]]<br />
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]<br />
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]<br />
[[Kategori:Norske salmediktere]]<br />
[[Kategori:Alumni fra Bergen katedralskole]]</div>nb>Nit-hak2