Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T09:31:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 09:31
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: kopierer inn

2025-05-05T18:49:15Z

kopierer inn

Ny side

{{Referanseløs}}

{{Henvisning|den finske filmen Permafrost|Frozen Land}}
[[Fil:Frozenground.gif|thumb|Fordeling av permafrost, [[tele]] og [[snø]] på den nordlige halvkula. '''Lilla:''' Område med permafrost. '''Blått:''' Område med tele mer enn 15 dager per år. '''Rosa:''' Område med tele, men bare i mindre enn 15 dager per år. '''Tjukk linje:''' Grense for område med snø.]]
'''Permafrost''' er definert som område der MAGT, ''gjennomsnittlig årlig bakketemperatur (mean annual ground temperature)'' ligger under [[trykksmeltepunktet]] i minst to år på rad. Dette tilsvarer som oftest områder der MAAT, ''gjennomsnittlig årlig lufttemperatur (mean annual air temperature)'', er −2 °C eller kaldere.

I [[Norge]] er det typisk permafrost i høyfjellet og på [[Svalbard]]. Årsmiddeltemperatur på -5 °C eller lavere antas å være en forutsetning for dannelse av kontinuerlig permafrost. Diskontinuerlig permafrost forekommer med lufttemperatur omkring -5 °C til -1 °C, mens sporadisk permafrost dannes i områder opp til 0 °C. I tillegg til lufttemperaturen har andre klimabetingelser (utstråling, sol og vind) og jordbunnens egenskaper (blant annet varmeledningsevne og [[varmekapasitet]]) betydning for dannelse og opprettholdelse av permafrost.<ref name="Vorren" />

Permafrost gjør at berggrunn og løsmasser bindes sammen. Dessuten er sonen med permafrost som et impermeabelt lag (ugjennomtrengelig), slik at nedbør og smeltevann forhindres fra å sige inn i jordsmonnet og derfor holder seg i overflatelaget. Bevegelser kan skje plutselig når det øverste laget tiner på den varme årstiden. Former i landskapet på grunn av permafrost er blant annet [[Pals|palser]].<ref name="permafrost">{{Kilde oppslagsverk|tittel=permafrost|url=http://snl.no/permafrost|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-08-06|besøksdato=2022-11-27|språk=nb|fornavn=Karianne|etternavn=Lilleøren}}</ref>

==Utbredelse==
På [[den nordlige halvkule]] består omkring 25 % – {{formatnum:23000000}} km² av landområdene av permafrost. På den sørlige halvkule er det derimot kun {{formatnum:174000}} km². Vi finnes også permafrost på større fjell i hele verden, som for eksempel [[Mount Kenya]], [[Kilimanjaro]], [[Ruwenzori]] og på [[høyslette]]ne i [[Tibet]]. Videre er mesteparten av det nordlige [[Alaska]], [[Sibir]] og [[Canada]] dekket av permafrost.

=== Norge ===
På Norges hovedland finnes det usammenhengende permafrost over 1300–1600 m.o.h. i Sør-Norge (særlig i området Jotunheimen-[[Reinheimen]]-[[Dovrefjell]]) og 900 meter i Nord-Norge (blant annet indre Troms og omkring [[Reisadalen]], i Kvænangen og på Finnmarksvidda); øst i Finnmark finnes det permafrost ned til 400 meters høyde. På Svalbard er det flere hundre meter dyp permafrost på det meste av øygruppen.<ref name="mn.uio.no">{{Kilde www|url=https://www.mn.uio.no/geo/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2016/permafrost-norge.html|tittel=Geoforskere advarer: Permafrosten forsvinner - Institutt for geofag|besøksdato=2022-11-27|fornavn=Besøksadresse GeologibygningenSem|etternavn=Sæl|fornavn2=s vei 1 0371 OSLO Norge Postadresse Boks 1047 Blindern 0316 OSLO Norge|etternavn2=Telefon|språk=no|verk=www.mn.uio.no}}</ref><ref name="snl.no">{{Kilde oppslagsverk|tittel=permafrost|url=http://snl.no/permafrost|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-08-06|besøksdato=2022-11-27|språk=nb|fornavn=Karianne|etternavn=Lilleøren}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/viten/i/zLylLb/hva-skjer-naar-permafrosten-forsvinner|tittel=Hva skjer når permafrosten forsvinner?|besøksdato=2022-11-27|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111506048|tittel=Evig tele i Norge|forfatter=Vorren, Karl-Dag|forlag=Universitetsforl.|utgivelsesår=1967|utgivelsessted=Tromsø|side=}}</ref> I Jotunheimen er det registrert mer enn 100 meter dyp permafrost. På Svalbard finnes permafrost overalt unntatt under de største breene og under fjordene. Langs kanten av subpolare isbreer er det permafrost og breene er der frosset fast til bakken.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052705061|tittel=Norge nord for fastlandet: Barentshavet, Svalbard og Jan Mayen : regionstudium i geografi|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=1993|isbn=8203139205|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref> I 2007 ble det meldt at det er mer permafrost på fastlandet enn tidligere antatt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/permafrost.html|tittel=Tiner permafrosten, raser fjellet - Apollon|besøksdato=2022-11-27|fornavn=Besøksadresse 7|etternavn=etasje|fornavn2=Lucy Smiths hus BlindernProblemveien 7 0313 OSLO Postadresse Apollon Postboks 1076 Blindern 0316 Oslo|etternavn2=Telefon|språk=no|verk=www.apollon.uio.no}}</ref>

==Inndeling==
Det finnes tre hovedtyper permafrost, egentlig bare definert etter hvor mye permafrost det er i et område:

===Sporadisk permafrost===
Sporadisk permafrost finnes i områder som egentlig er for varme for å ha permafrost. Disse telelagene er ofte mindre enn 30 meter tykke og er den vanligste typen permafrost på Norges fastland.<ref name="Vorren" /> Men lokale forhold gjør at det likevel er isolerte flekker med permafrost. Typisk er dette i [[myr]]områder, som [[pals]]myrer. Dette finner vi mange steder i [[Norge]], f.eks. på [[Dovre]] eller i [[Jotunheimen]], rundt 300 til 400 meter lavere enn der vi finner diskontinuerlig permafrost. Massene hvor vi finner den sporadiske permafrosten har en [[temperatur]] fra −2 til 0 °C.

===Diskontinuerlig permafrost===
Diskontinuerlig permafrost finner vi i Jotunheimen, på Dovre, i Sølen og andre steder i Sør- og Nord-Norge. Dette er områder med mye permafrost, men som ofte vil være avbrutt av områder uten. Områdene med diskontinuerlig permafrost har en typisk massetemperatur mellom −2 og −6 °C.

===Kontinuerlig permafrost===
Kontinuerlig permafrost finnes særlig Svalbard.<ref name="Vorren">{{ Kilde bok | forfatter = Vorren, Karl-Dag | utgivelsesår = 1967 | tittel = Evig tele i Norge | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111506048 | side = }}</ref> Dette er steder der permafrosten er over alt bortsett fra enkelte steder. På Svalbard f.eks. er det bare under de store isbreene det ikke er permafrost. Her er permafrosten 100 meter tykk ved kysten mens den er 400 til 500 meter tykk i fjellområdene. De tykkeste lagene med permafrost finner vi i Sibir, hvor frosten går ned mot 1,5 km. Årsaken til at ikke permafrosten går dypere er den geotermiske oppvarmingen, kjent som [[geotermi]]. Varme fra jordas indre gjør at permafrosten tiner når den kommer dypt nok.

==Aktivt lag==
Hver sommer smelter det øverste laget i permafrosten. Dette kalles ''det aktive laget'' og vil ha forskjellig tykkelse avhengig av hvordan det lokale [[klima]]et er. Tykkelsen kan variere kraftig. Under det aktive laget går grensen hvor jorden ikke påvirkes av overflate temperaturen. Denne dybden kalles gjerne den kritiske dybden.

==Landformer==
[[Fil:Permafrost - polygon.jpg|thumb|Eksempel på iskilepolygon]]
Permafrosten gir opphav til en mengde landformer. De kan være:
*[[Steinbreer]]
*[[Pingo]]er (åpen og lukket type)
*[[Iskiler]]
*[[Blokkmark]]
*[[Strukturmark]]
*[[Solifluksjon]]
*[[Pals]]er
*[[Orienterte innsjøer]]

==Infrastruktur i permafrostområder==
Bygging i permafrostområde kan være ei utfordring, f.eks. må alt av kabler og [[vann]]rør gå over bakkenivå for ikke å bli pressa opp av permafrosten og alle oppvarma bygg må plasseres på peler over bakkenivå så varmestråling ikke smelter permafrosten i løsmassene under. Og pelene må være lengre ned i grunnen enn det aktive laget er tykt. På [[Grønland]] løser de problemet på en annen måte, ved å sette opp bygg på [[berggrunn]].

== Effekt av klimaendringer på permafrost ==
Den globale temperaturøkningen både i atmosfæren og i havet har en sterk effekt på områder med permafrost. Områder langs kysten i Arktis er spesielt sårbare, siden den termiske erosjonen kommer i tillegg til mekanisk bølgeerosjon og vinderosjon. Langs kystlinjer med permafrost og en høy prosentandel is i den [[Litifisering|ulitifiserte]] bakken, kan tiningen av denne isen føre til at sedimentene raser ut i havet. Denne prosessen fører til en krympende kystlinje, og et kontinuerlig tap av landområder. Et eksempel på dette er langs den Amerikanske [[Beauforthavet|Beaufort]] kysten hvor kystlinjen eroderes bort med opp til 48,8 meter i året (2007-2008)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Drivers, dynamics and impacts of changing Arctic coasts|publikasjon=Nature Reviews Earth & Environment|doi=10.1038/s43017-021-00232-1|url=https://www.nature.com/articles/s43017-021-00232-1|dato=januar 2022|fornavn=Anna M.|etternavn=Irrgang|etternavn2=Bendixen|fornavn2=Mette|etternavn3=Farquharson|fornavn3=Louise M.|etternavn4=Baranskaya|fornavn4=Alisa V.|etternavn5=Erikson|fornavn5=Li H.|etternavn6=Gibbs|fornavn6=Ann E.|etternavn7=Ogorodov|fornavn7=Stanislav A.|etternavn8=Overduin|fornavn8=Pier Paul|etternavn9=Lantuit|fornavn9=Hugues|serie=1|språk=en|bind=3|sider=39–54|issn=2662-138X|besøksdato=2024-04-18}}</ref>.

Erosjon av permafrost har et stort potensiale for å frigjøre drivhusgasser som [[Metan|metangass]] (CH4) og [[karbondioksid]] (CO2) som har vært lagret i bakken av isen. Dette er et eksempel på en positiv tilbakekoblingsmekanisme, siden disse gassene vil bidra til en videre økning i temperaturen til global oppvarming. Siden smeltingen av permafrost på en så stor skala er relativt irreversibelt, er det sett på som en av [[Vippepunkt (klima)|vippepunktene]] i klimasystemet.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*[https://web.archive.org/web/20050406225103/http://met.no/met/klima_2050/forskning/permafrost_norge.html Meteorologisk institutt]
*Ole G. Karlsen (red.), Terra Nostra, 1. opplag – 2008

== Eksterne lenker ==
* [http://www.yr.no/nyheter/1.6618656 «Limet» i bakken forsvinner – nyhet den 21. mai 2009] {{Wayback|url=http://www.yr.no/nyheter/1.6618656 |date=20090525105346 }} ved [[yr.no]] ([[Bokmål]], set den 23. juni 2009)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geologi]]

Permafrost - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: kopierer inn