Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-01T04:45:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 1. mai 2026 kl. 04:45
(Ingen forskjell)

nb>JhsBot: Bot: Fjerner sporingsparametre fra URL-er

2025-07-16T14:50:53Z

Bot: Fjerner sporingsparametre fra URL-er

Ny side

{{infoboks akademiker}}
'''Per Kartvedt''' (født [[8. november]] [[1940]], død [[14. januar]] [[2017]]) var en norsk arkitekt, best kjent som teoretiker, og som lærer og mentor for arkitekter og arkitektstudenter i Norge og utlandet.<ref>N.N. (11. februar 2017)</ref>

Han hadde sin utdanning fra Arkitektavdelingen ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]]. Der var han en av arkitektstudentene i det første kullet som fulgte professor [[Arne Korsmo]]s grunnutdanning. Kartvedt ble uteksaminert i 1962, bare 21 år gammel, med den eksperimentelle diplomoppgaven<ref>tilsvarer Master i arkitektur</ref> ''Ideforslag til plan for et bysamfunn med 180000–200000 innbyggere'' ved [[Institutt for byforming og planlegging#Historie|Institutt for by- og regionplanlegging]].
[[Fil:Per Kartvedt diploma project 3D plan of centre.jpg|miniatyr|«3D-plan» av senterområdet. Fra Kartvedts diplomoppgave (1962)]]
Etter avsluttet studium ble han ansatt som høyskolestipendiat tilknyttet dette instituttet i perioden 1963–1966. I 1966 ble han ansatt som instituttarkitekt ved Institutt for BK II, og frem til 1968 var han utdanningsstipendiat og en av Arne Korsmos nære medarbeidere.<ref>Berre (2002), s. 161</ref> En av Kartvedts oppgaver ved instituttet, var å holde seg orientert om hva som skjedde på den internasjonale arkitekturarenaen, gjennom tidsskrifter og annen litteratur, og deltagelse på konferanser. Han knyttet kontakter med arkitekter i flere land, spesielt England, og fikk dem til NTH som gjesteforelesere og -lærere.<ref>Berre (2002), s. 162</ref>

I 1968 ble Kartvedt invitert til å forelese ved [[Architectural Association School of Architecture]] (AA) i London, og i perioden 1969–1970 ledet han kurs ved skolen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Grønvold, Ulf|tittel=Norsk strukturalisme|publikasjon=Byggekunst|side=60–63|utgivelsesår=1983|nummer=2}}(1983)</ref>


;Arkitektkonkurranser
Kartvedt deltok i flere konkurranser, og ble premiert i noen av dem:

*1966: Studentby på Steinan (andrepremie). Prosjektet ble utarbeidet sammen med flere arkitektstudenter<ref>''Norske arkitektkonkurranser'', 1967 nr. 130</ref>
*1967/1968: NTH, Arkitektavdelingen, nybygg (førstepremie). Prosjektet ble utarbeidet sammen med flere arkitektstudenter og -lærere.<ref>''Norske arkitektkonkurranser'', 1968 nr. 149</ref>


* 1974: Studentby, Moholt III, kurs- og administrasjonssenter.<ref>''Norske arkitektkonkurranser'', 1975 nr. 196</ref>

* 1982: Idékonkurranse om Vaterland og Grønlands torg (Kartvedt deltok i et arkitektteam fra Platou Arkitekter A/S).<ref>''Norske arkitektkonkurranser'', 1982 nr. 246</ref>
* 1985/1986: Idékonkurranse om Christiania Torv (Kartvedt var prosjektansvarlig for Platou Arkitekter A/S).<ref>''Norske arkitektkonkurranser'', 1986 nr. 268</ref>

* 2000: Nytt operahus i Oslo.<ref>''Norske arkitektkonkurranser'', 2000 nr. 356</ref>

;Byen i mennesket
Oslo Arkitektforening (OAF) arrangerte i 1968 arkitekturutstillingen ''Byen i mennesket'' i [[Kunstnernes Hus]] i Oslo. Per Kartvedt var kurator for utstillingen, sammen med sin kollega [[Terje Moe (arkitekt)|Terje Moe]]. De brukte [[multimedia]], store rørinstallasjoner og andre eksperimentelle utstillingsteknikker. Den engelske arkitektgruppen [[Archigram]] også involvert i utstillingen, som ble en stor publikumssuksess. Den ble også mye omtalt i pressen. Før åpningen var omtalen stort sett positiv, men senere ble utstillingen kritisert, også av landets arkitekter. I 2010 ble utstillingen hentet frem igjen, under OAFs arrangement ''Gjensyn med Byen i Mennesket''.<ref>{{Kilde www|tittel=gjensyn med BYEN I MENNESKET|dato=8. mai 2010|utgiver=Dahl og Uhre arkitekter||url=http://dahluhre.blogspot.no/2010/05/alt-er-arkitektur.html}} (Besøkt 20. juli 2017)</ref>

;Slik er våre byer blitt til
I perioden 1972–1976 var han engasjert som lærer ved Arkitektavdelingen, NTH på deltid. Han hadde en generell forelesnings- og seminarserie om utviklingen av moderne arkitektur, byutvikling og byforming. Dette kom senere til å danne grunnlaget for TV-serien ''Slik er våre byer blitt til''. Denne serien gikk på NRK Fjernsynet fem søndager høsten 1975. Kartvedt laget den i samarbeid med Eva Brustad fra NRK. Serien vakte store reaksjoner, og ble beskyldt for å være «venstrevridd». Det var spesielt fortellerstemmens kommentarer som førte til protester. Kartvedt hadde selv [[voiceover]] i de fem programmene.
__NOTOC__
== St. Olavs domkirke i Trondheim ==
[[Fil:St Olav kirke Trondheim.jpg|miniatyr|260px|St. Olavs domkirke, Trondheim (1973–2014)]]
Som arkitekt hos F.S. Platou arbeidet Kartvedt i slutten av 1970-årene med prosjekter i Oslo, St. Petersburg, Budapest og Sofia, men hans mest kjente verk var den minimalistiske St. Olavs domkirke i Trondheim, som han tegnet sammen med Petter Holm og Bernard Witte flere år tidligere.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=N.N.|tittel=St. Olavs domkirke i Trondheim rives|publikasjon=Arkitektur N|nummer=5|dato=2013|side=14}}</ref> Ifølge Kartvedt var det arkitekt [[Bodvar Schjelderup]] som opprinnelig fikk oppdraget med å tegne kirken, men han ga fra seg oppdraget da han flyttet fra byen.<ref>Berre (2010), s. 200</ref>

Kirken stod ferdig i 1973, og var sterkt omdiskutert, blant arkitekter og andre, både på grunn av det arkitektonisk brutalistiske uttrykket, og på grunn av bygningstekniske mangler, som manglende isolasjon i fasadene av glassbyggestein. Etterhvert ble kirken også for liten, og i 2014 ble den revet for å gi plass for en [[St. Olav domkirke (Trondheim)|ny, større teglkirke]].

;Slide city

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
[[Fil:Trøndelag Teater project plate 17.jpg|miniatyr|Prosjektplansje fra arkitektkonkurransen om nytt Trøndelag Teater i 1975 (Kartvedt, Fasting, Herron)]]
* {{Kilde bok|forfatter=Berre, Nina|tittel=Fysiske idealer i norsk arkitektutdanning 1945–1970|utgivelsesår=2002|utgiver=Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for arkitekturhistorie|url=https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/229738/124708_FULLTEXT01.pdf?sequence=1&isAllowed=y|kommentar=Avhandling (dr. ing.)}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Braathen, Martin|tittel=Verdensborgeren|publikasjon=Arkitektnytt|nummer=2|utgivelsesår=2017|side=24–25}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Berre, Nina|tittel=Per Kartvedt|publikasjon=Aftenposten|dato=11. februar 2017|side=56|kommentar=(nekrolog)}}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.aaschool.ac.uk/VIDEO/lecture.php?ID=869 videoopptak av Per Kartvedt som foreleser under arkitekturkonferansen «The Rally» i London, 1976] {{Wayback|url=http://www.aaschool.ac.uk/VIDEO/lecture.php?ID=869 |date=20170301180218 }}
* [http://www.archdaily.com/181746/slide-city-exhibition-per-kartvedt/ om Slide City]
* [https://tv.nrk.no/serie/slik-er-vaare-byer-blitt-til NRK TV-serien ''Slik er våre byer blitt til'' fra 1975]
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kartvedt, Per}}
[[Kategori:Norske arkitekturprofessorer]]
[[Kategori:Alumni fra NTH]]

Per Kartvedt - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>JhsBot: Bot: Fjerner sporingsparametre fra URL-er